Obdanište/Vrtić

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Legg gjerne vekt på barnehagen som pedagogisk tilbud. Mange kan tenke at barnehagen bare er et oppholdssted for barna mens foreldrene ikke er hjemme. Diskuter også verdiene barnehagen bygger på.

Finn ut hvordan reglene for betaling er i kommunen/kommunene deltakerne bor i. Er det søskenmoderasjon? Er det redusert betaling for familier med lav inntekt? Hva er maksimumssatsen?

Dersom det er mange småbarnsforeldre i gruppa er det kanskje også nødvendig å snakke om utstyr barn trenger i barnehagen (klær, matboks, sekk, støvler …). Snakk også om muligheter for å kjøpe brukte klær og at barn kan arve klær og utstyr fra andre. I Norge er det å kjøpe brukt ansett som trendy og miljøbevisst, og det blir ikke nødvendigvis sett på som et tegn på fattigdom. Sjekk gjerne ut lokale bruktbutikker eller lokale grupper på sosiale medier der medlemmene selger, kjøper og bytter, og gi deltakerne informasjon om det.

Se filmen

Videoen viser ni klipp fra typiske barnehagesituasjoner. Den første delen av videoen er filmet innendørs, og vi ser barn som blir lest for, klipper i papir, bygger med klosser, leker en klappelek med en voksen og barn i en sirkel som gjør hode, skulder, kne og tå. Den andre delen består av klipp som er filmet utendørs, og vi ser barnehagebarn som sitter på en sklie, klatrer i klatrestativ, aker i snøen og en barnehage med refleksvester på tur utenfor barnehagen.

Forslag til spørsmål

Har de barnehager i hjemlandet ditt? Hva er likt? Hva er forskjellig?
Har du selv gått i barnehage, eller har du barn som har gått/går i barnehage?
Hvordan ville en vanlig dag i barnehagen sett ut dersom det var opp til deg?
Er det bra for barn å gå i barnehage? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Samtalestarter

Anne:
Vi lurer litt på hva vi skal gjøre. Nå skal jeg begynne å jobbe, så vi må ordne med noen som kan passe lille Amalie. Hun kan få plass i barnehagen i nærheten, men moren min sier at hun kan passe henne. Hun er pensjonist og har god tid. Og en barnehageplass koster jo en del penger.

Mette:
Ja, barnehagen koster. Men tenk på alt de lærer der! Jeg tenker at det er viktig for barn å være sammen med andre barn og lære hvordan vi skal leve sammen.

  • Hva bør Anne og mannen tenke på når de skal bestemme seg for hva de skal gjøre?
  • Hva vil være best for barnet, synes du – å bli passet av bestemoren eller å gå i barnehagen?

Snakk sammen

Her kan læreren gjerne starte med å presentere samtalen mellom Anne og Mette.

Hva bør Anne og mannen tenke på?
Begge foreldrene er i jobb.

Alle de andre barna er også i barnehagen.

Barnehagen forbereder barna på skolegang.

Barna får sosial trening, for eksempel ved at de lærer å vente på tur, lærer å ta hensyn til andre og er en del av et fellesskap.

Barna lærer begreper og utvikler fantasiem og kreativiteten sin.

Barna går på tur og lærer om naturen, og de utvikler motorikkikken sin gjennom lek og andre aktiviteter.

Barna vil helt naturlig utvikle seg språklig ved å være sammen med andre, både voksne og barn, og bruke det norske språket. For barn som ikke snakker norsk hjemme, er barnehagen kanskje det første stedet de møter og lærer norsk.

Barna møter og utvikler språket gjennom å bli lest for, høre historier osv.

Klær etter vær

I barnehagen er barna mye ute, både om sommeren og om vinteren. Det er derfor viktig at de har gode klær og sko. Om vinteren er det bra å ha klær laget av ull innerst mot kroppen, og barna må ha støvler som er varme og vanntette. Det kan være dyrt å kjøpe alt barna trenger, men det er vanlig å arve klær etter søsken og andre, og det går helt fint å kjøpe brukte klær. Barna vokser jo så fort at klærne ikke rekker å bli slitt.

Tips til undervisninga

Legg gjerne vekt på barnehagen som pedagogisk tilbod. Mange kan tenkje at barnehagen berre er ein stad for ungane å vere medan foreldra ikkje er heime. Diskuter òg verdiane barnehagen byggjer på.

Finn ut korleis reglane for betaling er i kommunen/kommunane der deltakarane bur. Er det syskenmoderasjon? Er det redusert betaling for familiar med låg inntekt? Kva er maksimumssatsen?

Dersom det er mange småbarnsforeldre i gruppa, kan det òg vere naudsynt å snakke om utstyret barna treng i barnehagen (klede, matboks, sekk, støvlar ...). Snakk òg om moglegheiter for å kjøpe brukte klede og at barn kan arve klede og utstyr frå andre. I Noreg er det rekna for trendy og miljømedvite å kjøpe brukt, og det blir ikkje nødvendigvis sett som eit teikn på fattigdom. Sjekk gjerne ut til dømes lokale bruktbutikkar eller lokale grupper på sosiale medium der medlemane sel, kjøper og byter ting, og gje deltakarane informasjon om det.

Sjå filmen

Videoen viser ni klipp frå typiske barnehagesituasjonar. Den første delen av videoen er filma innandørs, og vi ser barn som blir lesne for, klipper i papir, byggjer med klossar, leikar ein klappeleik med ein vaksen og barn i ein sirkel som leikar hovud, skulder, kne og tå. Den andre delen består av klipp som er filma utandørs, og vi ser barnehagebarn som sit på ei sklie, klatrar i klatrestativ og akar i snøen, i tillegg til ei gruppe i refleksvestar på tur utanfor barnehagen.

Framlegg til spørsmål

Har de barnehagar i heimlandet ditt? Kva er likt? Kva er ulikt?
Har du sjølv gått i barnehage, eller har du barn som har gått/går i barnehage?
Korleis ville ein vanleg dag i barnehagen sett ut dersom det var opp til deg?
Er det bra for barn å gå i barnehage? Kvifor? Kvifor ikkje?

Samtalestartar

Anne:
Vi lurer litt på kva vi skal gjere. No skal eg byrje å jobbe, så vi må ordne med nokon som kan passe vesle Amalie. Ho kan få plass i barnehagen i nærleiken, men mor mi seier at ho kan passe henne. Ho er pensjonist og har god tid. Og ein barnehageplass kostar jo ein del pengar.
Mette:
Ja, barnehagen kostar. Men tenk på alt dei lærer der! Eg tenkjer at det er viktig for barn.

  • Kva bør Anne og mannen tenkje på før dei bestemmer seg for kva dei skal gjere?
  • Kva vil vere best for barnet, tykkjer du – å bli passa av bestemora eller å gå i barnehagen?

Snakk saman

Her kan læraren gjerne starte med å leggje fram samtalen mellom Anne og Mette.

Kva bør Anne og mannen tenkje på?
Begge foreldra er i jobb.

Alle dei andre barna er òg i barnehagen.

Barnehagen førebur barna til å byrje på skulen.

Barna får sosial trening, til dømes ved at dei lærer seg å vente på tur,
ta omsyn til andre og vere ein del av ein fellesskap.

Barna lærer omgrep og utviklar fantasien og kreativiteten sin.

Barna går på tur og lærer om naturen, og dei utviklar motorikken sin gjennom leik og andre aktivitetar.

Barna vil heilt naturleg utvikle seg språkleg ved å vere saman med andre, både vaksne og barn, og bruke det norske språket. For barn som ikkje snakkar norsk heime, er kanskje barnehagen den første staden der dei møter og lærer norsk.

Barna møter og utviklar språket ved å bli lesne for, høyre historier, osv.

Å kle seg etter vêret

I barnehagen er barna mykje ute, sommar som vinter. Det er difor viktig at dei har gode klede og sko. Om vinteren er det bra å ha klede laga av ull inst mot kroppen, og barna må ha støvlar som er varme og vasstette. Det kan vere dyrt å kjøpe alt barna treng, men det er vanleg å arve klede etter sysken og andre, og det går heilt fint å kjøpe brukte klede. Barna veks jo så fort at kleda ikkje rekk å bli utslitne.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring
Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

samtale om sentrale verdier som det norske skole- og utdanningssystemet bygger på, og hva som forventes av foreldre i samarbeidet mellom skole og hjem
samtale om betydningen av å bruke ulike arenaer for å lære norsk
gi eksempler på hva skattefinansiert velferd innebærer
gi eksempler på barn, unge og voksnes rettigheter, plikter og muligheter i det norske utdanningssystemet, og hvordan utdanning kan finansieres

Kjerneelement

Individ og fellesskap

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Video

Pogledajte film

Obdanište/Vrtić

Barn rundt et bord, sett ovenfra. De leger med klosser på bordet. Foto.
GettyImages

U obdaništu/vrtiću

  • djeca stiču/stječu iskustvo kako je biti s drugom djecom
  • djeca uče kako imati obzira prema drugima
  • djeca postaju samostalnija
  • djeca uče mnoge činjenice
  • djeca se bolje pripremaju za polazak u školu

Sve aktivnosti u vrtiću se planiraju s polaznom tačkom/točkom u Zakonu o predškolskim ustanovama i drugim propisima i planovima koje su državni organi/državna tijela donijeli.

Tre barn smiler og leker på et klatrestativ. Bildet viser utendørs lek i barnehagen. Foto.
AdobeStock

U Zakonu o predškolskim ustanovama između ostalog stoji da rad u obdaništima/vrtićima treba da se zasniva na osnovnim/temeljnim vrijednostima u hrišćanskoj/kršćanskoj i humanističkoj tradiciji, i da bude utemeljen u ljudskim pravima. To su vrijednosti kao što je ljubav prema bližnjem, oproštaj, jednakost i solidarnost. Ove vrijednosti su izražene u većini religija i svetonazora/svjetonazora. Obdanište/Vrtić treba da promoviše/promovirati demokratiju/demokraciju i ravnopravnost, i da se bori /boriti se protiv svih vidova diskriminacije.

Saradnja/Suradnja s roditeljima

Roditelji iz obdaništa/vrtića dobivaju informacije o ciljevima rada i aktivnostima u kojima djeca treba da učestvuju/sudjeluju. Pozivaju ih na roditeljske sastanke i individualne razgovore. Na roditeljskim sastancima se roditelji mogu međusobno upoznati i razgovarati o tome kako je imati malu djecu.

Roditelji koji ne govore norveški imaju pravo na roditeljske sastanke povesti sa sobom prevodioca/prevoditelja.

Plaćanje

To småbarn leker med fingermaling. Begge ler og ser veldig glade ut. Foto
GettyImages

Rad obdaništa/vrtića je skup. Opština/Općina finansira/financira veći dio troškova, a roditelji plaćaju ostatak. Opština/Općina odlučuje koliko roditelji trebaju platiti. To varira od opštine/općine do opštine/općine. Skupština je ipak odredila maksimalnu cijenu obdaništa/vrtića za roditelje.

Razgovarajte

  • Zašto toliko djece u Norveškoj ide u obdanište/vrtić?
  • Šta djeca uče u obdaništu/vrtiću?
  • Djeca koja ne govore norveški kod kuće, susrest će se s norveškim jezikom u obdaništu/vrtiću. Diskutujte/Diskutirajte o obdaništu/vrtiću i razvoju jezika.
  • Šta mislite o vrijednostima na kojima se obdanište/vrtić temelji?
Ta barnehagebarn kikker smilende ut fra et lekestativ. Foto.
AdobeStock

Odaberite tačan/točan odgovor. Moguće je dati više odgovora.

Šta je obdanište/vrtić?

Odaberite tačan/točan odgovor.

Ko/Tko odlučuje koliko roditelji trebaju platiti da bi im djeca išla u obdanište/vrtić?

Odaberite tačan/točan odgovor.

Da li je uobičajeno da djeca u Norveškoj idu u obdanište/vrtić?

Navedite šta je tačno/točno, a šta pogrešno

Pročitajte tvrdnje. Šta je tačno/točno? Šta je pogrešno?

U Zakonu o predškolskim ustanovama između ostalog stoji da rad u obdaništima/vrtićima treba da bude utemeljen u ljudskim pravima.
Roditelje ne pozivaju na roditeljske sastanke i individualne razgovore.
Obdaništa/Vrtići treba da se bore protiv svakog vida diskriminacije.
Skupština je odredila maksimalnu cijenu obdaništa/vrtića za roditelje.

Navedite šta je tačno/točno, a šta pogrešno

Pročitajte tvrdnje. Šta je tačno/točno? Šta je pogrešno?

Obdanište/Vrtić treba da promoviše/promovira demokratiju/demokraciju i ravnopravnost i da se bori protiv svih vidova diskriminacije.
Roditelji koji ne govore norveški, nemaju pravo na roditeljske sastanke povesti sa sobom prevodioca/prevoditelja.
Roditelji plaćaju veći dio troškova vrtića, a opština/općina plaća ostalo.
Neke opštine/općine nude smanjenu cijenu ukoliko više djece iz neke porodice/obitelji ide u isto obdanište/ vrtić.