Politisk engasjement

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Se filmen

Videoen består av 16 klipp som illustrerer politisk engasjement. I de første klippene ser vi eksempler på uformell politisk deltagelse: en person som leser avisen, og mennesker som diskuterer på sosiale medier. Videre ser vi klipp av grupper som diskuterer og har håndsopprekning. Deretter ser vi flere eksempler på hva det er å være politisk aktiv: en person som underskriver et dokument, en person med megafon, en demonstrasjon, en streik og politiske taler. Videoen avsluttes med bilder fra et stemmelokale, en person som legger stemmeseddelen sin i valgurnen, og et klipp som viser Stortinget i Oslo.

Forslag til spørsmål

Hva kan man lære av å være politisk aktiv?
Hva er positivt med å være politisk aktiv? Er det noe som kan være negativt?
Synes du det er viktig å bruke stemmeretten sin? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Er det viktig at alle skal få lov til å si det de mener? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Er det noen meninger som ikke burde sies offentlig? Hvorfor? Hvorfor ikke?
I noen politiske debatter, særlig på internett, kan mennesker bli sinte og si ting som er slemt å si. Hva synes du det burde være lov å si i en politisk debatt? Hva burde ikke være lov?

Snakk sammen

Mange sier at de ikke er interessert i politikk. Men er dette forenelig med virkeligheten? Snakk sammen om at i realiteten er ALT politikk. Hvor ofte bussene går, hva barnehageplasser skal koste, egenandel hos legen, velferdsgoder, skatter og avgifter, organisering av helsevesenet osv.

For mange deltakere kan kanskje politikk forbindes med store nasjonale eller internasjonale konflikter. For dem kan det nok føles fjernt å diskutere små hverdagslige utfordringer som en politisk sak. For noen vil også det å engasjere seg politisk være forbundet med fare, mens man i Norge blir oppmuntret til å engasjere seg. Her må læreren tenke nøye gjennom hvordan undervisningen rundt dette skal legges opp.

Læreren bør kjenne til politiske saker og eventuelle interessekonflikter i nærmiljøet/kommunen. Han/hun bør også kjenne til den politiske situasjonen - hvilket parti har flertall, hvordan er kommunestyret sammensatt, osv.

Læreren bør også skaffe en oversikt over interesseorganisasjoner i nærmiljøet.

Eksempler på hvordan man kan bli hørt i samfunnsdebatten: avisinnlegg, delta i demonstrasjoner, underskriftskampanjer, melde seg inn i interesseorganisasjoner

Tips til undervisninga

Sjå filmen

Videoen er sett saman av 16 klipp som illustrerer politisk engasjement. I dei første klippa ser vi døme på uformell politisk deltaking: ein person som les avisa, og menneske som diskuterer på sosiale medium. Vidare ser vi klipp av grupper som diskuterer og har handsopprekking. Deretter ser vi fleire døme på kva det er å vera politisk aktiv: ein person som underskriv eit dokument, ein person med megafon, ein demonstrasjon, ein streik og politiske talar. Videoen blir avslutta med bilete frå eit stemmelokale, ein person som legg stemmesetelen sin i valurna, og eit klipp som viser Stortinget i Oslo.

Framlegg til spørsmål

Kva kan ein lære av å vere politisk aktiv?
Kva er positivt med å vere politisk aktiv? Er det noko som kan vere negativt?
Synest du det er viktig å bruke stemmeretten? Kvifor? Kvifor ikkje?
Er det viktig at alle skal få lov til å seie det dei meiner? Kvifor? Kvifor ikkje?
Er det nokre meiningar som ikkje burde seiast offentleg? Kvifor? Kvifor ikkje?
I nokre politiske debattar, særleg på internett, kan menneske bli sinte og seie slemme ting. Kva synest du det burde vere lov å seie i ein politisk debatt? Kva burde ikkje vere lov?

Snakk saman

Mange seier at dei ikkje interesserer seg for politikk. Men er dette verkeleg tilfelle? Snakk saman om at i realiteten er ALT politikk. Kor ofte bussane går, kva ein barnehageplass skal koste, eigendelen hos legen, velferdsgode, skattar og avgifter, korleis helsevesenet er organisert, osv.

Mange deltakarar tenkjer kanskje på politikk som noko som har med store nasjonale og internasjonale konfliktar å gjere. For dei kan det nok kjennast fjernt å diskutere små kvardagsutfordringar som ei politisk sak. Somme vil tenkje på det som farleg å engasjere seg politisk, medan ein i Noreg blir oppmuntra til å engasjere seg. Her må læraren tenkje nøye gjennom korleis undervisninga om dette skal leggjast opp.

Læraren bør kjenne til politiske saker og eventuelle interessekonfliktar i nærmiljøet/kommunen. Han eller ho bør òg kjenne til den politiske situasjonen – kva for parti som har fleirtal, korleis kommunestyret er samansett, osv.

Dessutan bør læraren skaffe seg oversikt over interesseorganisasjonane i nærmiljøet.

Døme på korleis ein kan gjere seg høyrd i samfunnsdebatten: skrive avisinnlegg, delta i demonstrasjonar, vere med på underskriftskampanjar, melde seg inn i interesseorganisasjonar.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

bruke kunnskap om omgangsformer i det norske samfunnet og om hvordan man kan delta aktivt på sosiale, frivillige og politiske arenaer

Kjerneelement

Individ og fellesskap
Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Video

Se filmen

Politisk engasjement

GettyImages

Alle som bor i et demokrati, har ansvar for at demokratiet skal fungere. Det er viktig at innbyggerne er aktive og følger med på det som skjer. Det er også viktig at alle får ha sine egne meninger, og at de gir uttrykk for dem.

Unge nordmenn er mer politisk aktive enn før. Valgdeltakelsen blant de yngste velgerne økte med mer enn ti prosent fra 2007 til 2011 og har holdt seg høy siden det. Politiske ungdomsorganisasjoner har også opplevd en økning i medlemstallene sine.

Gjennom medlemskap i ulike organisasjoner får man kjennskap til og trening i ulike demokratiske prosesser, som diskusjoner, styrearbeid og valg og avstemninger.

Uformell politisk deltakelse:

underskriftskampanjer, demonstrasjoner og diskusjoner i sosiale medier

Formell politisk deltakelse:

fremme saker i et politisk parti eller delta i valgkamp

Snakk sammen

  • Hva er politikk, egentlig?
  • Er det vanlig at mennesker engasjerer seg politisk i land du kjenner godt?
  • Synes du det er viktig å engasjere seg politisk? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Må man være med i et politisk parti eller en organisasjon for å engasjere seg politisk?
  • Diskuter sammenhengen mellom politisk engasjement og tilhørighet.
  • Hvordan kan du engasjere deg politisk der du bor?

Kari: Nå vil flere politikere sette opp bomring rundt byen. Det synes jeg er veldig dumt.
Marie: Dumt? Nei, det er jeg ikke enig med deg i. Folk kjører alt for mye bil, og bilene forurenser.
Kari: Hva skal vi gjøre, da? Vi skal jo rekke både barnehager og jobb og innkjøp!
Marie: Ja, men når kommunen får inn penger fra bomringen blir det nok et bedre busstilbud.
Kari: Det tar likevel mye lenger tid å reise med buss enn med bil! Og hvorfor skal jeg betale for at andre skal kjøre buss?
Marie: Fordi ren luft er bra for alle!

  • Diskuter det Kari og Marie sier.
  • Hva kan Kari gjøre for at hennes meninger skal bli hørt?
  • Hva kan Marie gjøre for at hennes meninger skal bli hørt?
  • Er det andre saker man kan engasjere seg i lokalt enn bomring og miljøvern?
uskarpt bilde av buss i Oslo. Foto
GettyImages

Fullfør setningen

Det er viktig at innbyggerne i et demokrati ...

Fullfør setningen

Unge nordmenn er ...

Velg riktig svar

Hva er eksempler på uformell politisk deltakelse?

Velg riktig svar

Hva får man vanligvis kjennskap til gjennom medlemskap i politiske organisasjoner?

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Alle som bor i et demokrati, har ansvar for at demokratiet skal fungere.
Det er viktig at man ikke sier meningene sine fordi det kan bli dårlig stemning.
Valgdeltakelsen blant de yngste velgerne økte med mer enn 10 % fra 2007 til 2011.
Å fremme saker i et politisk parti eller delta i valgkamp er eksempler på formell politisk deltakelse.