Politički aktivizam

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Se filmen

Videoen består av 16 klipp som illustrerer politisk engasjement. I de første klippene ser vi eksempler på uformell politisk deltagelse: en person som leser avisen, og mennesker som diskuterer på sosiale medier. Videre ser vi klipp av grupper som diskuterer og har håndsopprekning. Deretter ser vi flere eksempler på hva det er å være politisk aktiv: en person som underskriver et dokument, en person med megafon, en demonstrasjon, en streik og politiske taler. Videoen avsluttes med bilder fra et stemmelokale, en person som legger stemmeseddelen sin i valgurnen, og et klipp som viser Stortinget i Oslo.

Forslag til spørsmål

Hva kan man lære av å være politisk aktiv?
Hva er positivt med å være politisk aktiv? Er det noe som kan være negativt?
Synes du det er viktig å bruke stemmeretten sin? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Er det viktig at alle skal få lov til å si det de mener? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Er det noen meninger som ikke burde sies offentlig? Hvorfor? Hvorfor ikke?
I noen politiske debatter, særlig på internett, kan mennesker bli sinte og si ting som er slemt å si. Hva synes du det burde være lov å si i en politisk debatt? Hva burde ikke være lov?

Snakk sammen

Mange sier at de ikke er interessert i politikk. Men er dette forenelig med virkeligheten? Snakk sammen om at i realiteten er ALT politikk. Hvor ofte bussene går, hva barnehageplasser skal koste, egenandel hos legen, velferdsgoder, skatter og avgifter, organisering av helsevesenet osv.

For mange deltakere kan kanskje politikk forbindes med store nasjonale eller internasjonale konflikter. For dem kan det nok føles fjernt å diskutere små hverdagslige utfordringer som en politisk sak. For noen vil også det å engasjere seg politisk være forbundet med fare, mens man i Norge blir oppmuntret til å engasjere seg. Her må læreren tenke nøye gjennom hvordan undervisningen rundt dette skal legges opp.

Læreren bør kjenne til politiske saker og eventuelle interessekonflikter i nærmiljøet/kommunen. Han/hun bør også kjenne til den politiske situasjonen - hvilket parti har flertall, hvordan er kommunestyret sammensatt, osv.

Læreren bør også skaffe en oversikt over interesseorganisasjoner i nærmiljøet.

Eksempler på hvordan man kan bli hørt i samfunnsdebatten: avisinnlegg, delta i demonstrasjoner, underskriftskampanjer, melde seg inn i interesseorganisasjoner

Tips til undervisninga

Sjå filmen

Videoen er sett saman av 16 klipp som illustrerer politisk engasjement. I dei første klippa ser vi døme på uformell politisk deltaking: ein person som les avisa, og menneske som diskuterer på sosiale medium. Vidare ser vi klipp av grupper som diskuterer og har handsopprekking. Deretter ser vi fleire døme på kva det er å vera politisk aktiv: ein person som underskriv eit dokument, ein person med megafon, ein demonstrasjon, ein streik og politiske talar. Videoen blir avslutta med bilete frå eit stemmelokale, ein person som legg stemmesetelen sin i valurna, og eit klipp som viser Stortinget i Oslo.

Framlegg til spørsmål

Kva kan ein lære av å vere politisk aktiv?
Kva er positivt med å vere politisk aktiv? Er det noko som kan vere negativt?
Synest du det er viktig å bruke stemmeretten? Kvifor? Kvifor ikkje?
Er det viktig at alle skal få lov til å seie det dei meiner? Kvifor? Kvifor ikkje?
Er det nokre meiningar som ikkje burde seiast offentleg? Kvifor? Kvifor ikkje?
I nokre politiske debattar, særleg på internett, kan menneske bli sinte og seie slemme ting. Kva synest du det burde vere lov å seie i ein politisk debatt? Kva burde ikkje vere lov?

Snakk saman

Mange seier at dei ikkje interesserer seg for politikk. Men er dette verkeleg tilfelle? Snakk saman om at i realiteten er ALT politikk. Kor ofte bussane går, kva ein barnehageplass skal koste, eigendelen hos legen, velferdsgode, skattar og avgifter, korleis helsevesenet er organisert, osv.

Mange deltakarar tenkjer kanskje på politikk som noko som har med store nasjonale og internasjonale konfliktar å gjere. For dei kan det nok kjennast fjernt å diskutere små kvardagsutfordringar som ei politisk sak. Somme vil tenkje på det som farleg å engasjere seg politisk, medan ein i Noreg blir oppmuntra til å engasjere seg. Her må læraren tenkje nøye gjennom korleis undervisninga om dette skal leggjast opp.

Læraren bør kjenne til politiske saker og eventuelle interessekonfliktar i nærmiljøet/kommunen. Han eller ho bør òg kjenne til den politiske situasjonen – kva for parti som har fleirtal, korleis kommunestyret er samansett, osv.

Dessutan bør læraren skaffe seg oversikt over interesseorganisasjonane i nærmiljøet.

Døme på korleis ein kan gjere seg høyrd i samfunnsdebatten: skrive avisinnlegg, delta i demonstrasjonar, vere med på underskriftskampanjar, melde seg inn i interesseorganisasjonar.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

bruke kunnskap om omgangsformer i det norske samfunnet og om hvordan man kan delta aktivt på sosiale, frivillige og politiske arenaer

Kjerneelement

Individ og fellesskap
Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Video

Pogledajte film

Politički aktivizam

GettyImages

Odgovornost je svih koji žive u demokratiji da ona funkcioniše. Važno je da građani budu aktivni i u toku sa zbivanjima. Takođe je važno da svi imaju i izraze svoja mišljenja.

Mladi Norvežani su politički aktivniji nego ranije. Izlaznost na izbore među mladima je od 2007. do 2011. godine porasla za više od 10 posto, i od tada ostaje na visokom nivou. Omladinske političke organizacije su takođe doživjele porast broja svojih članova.

Učlanjenjem u različite organizacije stiču se znanje i trening iz različitih demokratskih procesa, kao što su diskusije, poslovi upravljanja, izbori i glasanje.

Neformalno učešće u politici:

kampanje prikupljanja potpisa, demonstracije i diskusije na društvenim medijima

Formalno učešće u politici:

zalaganje za izvjesna pitanja u političkoj stranci ili učešće u izbornoj trci

Razgovarajte

  • Šta je zapravo politika?
  • Da li je uobičajeno biti politički aktivan u zemlji koju dobro poznajete?
  • Da li smatrate važnim biti politički aktivan? Zašto, ili zašto ne?
  • Mora li čovjek biti dio političke stranke ili organizacije da bi bio politički aktivan?
  • Razgovarajte o povezanosti političkog aktivizma i pripadnosti.
  • Kako se možete politički aktivirati u mjestu gdje živite?

Kari: Sve više političara sada želi postaviti naplatne rampe po gradu. Mislim da je to vrlo glupo.
Marie: Glupo? Ne, ne slažem se s tobom. Previše se voze automobili, a oni zagađuju.
Kari: A šta da radimo? Ipak trebamo stići i u vrtiće, i na posao i otići u nabavku.
Marie: Da, ali kada opština dobije novac od naplatnih rampi, vjerovatno će biti bolja ponuda autobuskog prevoza.
Kari: Ipak se mnogo duže putuje autobusom nego automobilom! I zašto bih ja plaćala da drugi mogu ići autobusom?
Marie: Zato što je čist vazduh dobar za sve!

  • Razgovarajte o tome šta Kari i Marie govore.
  • Šta Kari može učiniti da se njeno mišljenje čuje?
  • Šta Marie može učiniti da se njeno mišljenje čuje?
  • Da li postoje druga pitanja u koja se možete uključiti lokalno pored putarine i zaštite životne sredine?
uskarpt bilde av buss i Oslo. Foto
GettyImages

Završite rečenicu.

U demokratiji je važno da građani....

Završite rečenicu.

Mladi Norvežani su...

Izaberite tačan odgovor

Koji su primjeri neformalnog učešća u politici?

Izaberite tačan odgovor

Sa čim se obično upoznaje učlanjenjem u političke organizacije?

Navedite šta je tačno, a šta pogrešno

Pročitajte tvrdnje. Šta je tačno? Šta je pogrešno?

Odgovornost je svih koji žive u demokratiji da ona funkcioniše.
Važno je ne reći svoje mišljenje da atmosfera ne bi bila loša.
Izlaznost na izbore među najmlađim biračima je porasla za više od 10% od 2007. do 2011. godine.
Zalaganje za izvjesna pitanja u političkoj stranci ili učešće u izbornoj trci su primjeri formalnog učešća u politici.