Xiisaynta siyaasadda

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Se filmen

Videoen består av 16 klipp som illustrerer politisk engasjement. I de første klippene ser vi eksempler på uformell politisk deltagelse: en person som leser avisen, og mennesker som diskuterer på sosiale medier. Videre ser vi klipp av grupper som diskuterer og har håndsopprekning. Deretter ser vi flere eksempler på hva det er å være politisk aktiv: en person som underskriver et dokument, en person med megafon, en demonstrasjon, en streik og politiske taler. Videoen avsluttes med bilder fra et stemmelokale, en person som legger stemmeseddelen sin i valgurnen, og et klipp som viser Stortinget i Oslo.

Forslag til spørsmål

Hva kan man lære av å være politisk aktiv?
Hva er positivt med å være politisk aktiv? Er det noe som kan være negativt?
Synes du det er viktig å bruke stemmeretten sin? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Er det viktig at alle skal få lov til å si det de mener? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Er det noen meninger som ikke burde sies offentlig? Hvorfor? Hvorfor ikke?
I noen politiske debatter, særlig på internett, kan mennesker bli sinte og si ting som er slemt å si. Hva synes du det burde være lov å si i en politisk debatt? Hva burde ikke være lov?

Snakk sammen

Mange sier at de ikke er interessert i politikk. Men er dette forenelig med virkeligheten? Snakk sammen om at i realiteten er ALT politikk. Hvor ofte bussene går, hva barnehageplasser skal koste, egenandel hos legen, velferdsgoder, skatter og avgifter, organisering av helsevesenet osv.

For mange deltakere kan kanskje politikk forbindes med store nasjonale eller internasjonale konflikter. For dem kan det nok føles fjernt å diskutere små hverdagslige utfordringer som en politisk sak. For noen vil også det å engasjere seg politisk være forbundet med fare, mens man i Norge blir oppmuntret til å engasjere seg. Her må læreren tenke nøye gjennom hvordan undervisningen rundt dette skal legges opp.

Læreren bør kjenne til politiske saker og eventuelle interessekonflikter i nærmiljøet/kommunen. Han/hun bør også kjenne til den politiske situasjonen - hvilket parti har flertall, hvordan er kommunestyret sammensatt, osv.

Læreren bør også skaffe en oversikt over interesseorganisasjoner i nærmiljøet.

Eksempler på hvordan man kan bli hørt i samfunnsdebatten: avisinnlegg, delta i demonstrasjoner, underskriftskampanjer, melde seg inn i interesseorganisasjoner

Tips til undervisninga

Sjå filmen

Videoen er sett saman av 16 klipp som illustrerer politisk engasjement. I dei første klippa ser vi døme på uformell politisk deltaking: ein person som les avisa, og menneske som diskuterer på sosiale medium. Vidare ser vi klipp av grupper som diskuterer og har handsopprekking. Deretter ser vi fleire døme på kva det er å vera politisk aktiv: ein person som underskriv eit dokument, ein person med megafon, ein demonstrasjon, ein streik og politiske talar. Videoen blir avslutta med bilete frå eit stemmelokale, ein person som legg stemmesetelen sin i valurna, og eit klipp som viser Stortinget i Oslo.

Framlegg til spørsmål

Kva kan ein lære av å vere politisk aktiv?
Kva er positivt med å vere politisk aktiv? Er det noko som kan vere negativt?
Synest du det er viktig å bruke stemmeretten? Kvifor? Kvifor ikkje?
Er det viktig at alle skal få lov til å seie det dei meiner? Kvifor? Kvifor ikkje?
Er det nokre meiningar som ikkje burde seiast offentleg? Kvifor? Kvifor ikkje?
I nokre politiske debattar, særleg på internett, kan menneske bli sinte og seie slemme ting. Kva synest du det burde vere lov å seie i ein politisk debatt? Kva burde ikkje vere lov?

Snakk saman

Mange seier at dei ikkje interesserer seg for politikk. Men er dette verkeleg tilfelle? Snakk saman om at i realiteten er ALT politikk. Kor ofte bussane går, kva ein barnehageplass skal koste, eigendelen hos legen, velferdsgode, skattar og avgifter, korleis helsevesenet er organisert, osv.

Mange deltakarar tenkjer kanskje på politikk som noko som har med store nasjonale og internasjonale konfliktar å gjere. For dei kan det nok kjennast fjernt å diskutere små kvardagsutfordringar som ei politisk sak. Somme vil tenkje på det som farleg å engasjere seg politisk, medan ein i Noreg blir oppmuntra til å engasjere seg. Her må læraren tenkje nøye gjennom korleis undervisninga om dette skal leggjast opp.

Læraren bør kjenne til politiske saker og eventuelle interessekonfliktar i nærmiljøet/kommunen. Han eller ho bør òg kjenne til den politiske situasjonen – kva for parti som har fleirtal, korleis kommunestyret er samansett, osv.

Dessutan bør læraren skaffe seg oversikt over interesseorganisasjonane i nærmiljøet.

Døme på korleis ein kan gjere seg høyrd i samfunnsdebatten: skrive avisinnlegg, delta i demonstrasjonar, vere med på underskriftskampanjar, melde seg inn i interesseorganisasjonar.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

bruke kunnskap om omgangsformer i det norske samfunnet og om hvordan man kan delta aktivt på sosiale, frivillige og politiske arenaer

Kjerneelement

Individ og fellesskap
Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Video

Filinka daawo

Xiisaynta siyaasadda

GettyImages

Dhammaan dadka ku nool dimoqoraaddiyad, mas'uuliyad ayaa ka saaran in dimoqoraaddiyaddu shaqayso. Waa muhiim in ay dadweynuhu firfircoon yihiin oo ay la socdaan waxa dhacaya. Waxaa sidoo kale muhiim ah in qof walba fikraddiisa xor u yahay, oo uu dhiibto.

Dhallinyarada norwiijigu intii hore siyaasadda way uga firfircoon yihiin. Ka-qaybqaadashada doorashada ee dadka kuwooda uga da'da yar boqolkiiba toban in ka badan ayay sare u kacday laga billaabo 2007 ilaa 2011, ilaa berigaas na way sarraysay. Waxaa sidoo kale kordhay tirada xubnaha ururrada siyaasadda ee dhallinyarada.

Marka xubin laga noqdo ururrada kala duwan waxaa aqoon loo yeelanayaa oo lagu tababbaranayaa nidaamyada dimoqoraaddiyadda sida doodaha, hawlaha guddiyada, doorashada iyo codaynta.

Ka qaybqaadasho aan rasmi ahayn ee hawlo siyaasadeed:

olole saxiix, muddaharaadyo iyo doodaha saxaafadda bulshada

Ka qaybqaadasho rasmi ah ee hawlaha siyaasadeed:

in arrimo loo gudbiyo xisbi siyaasadeed ama laga qaybqaato olole doorasho

Wada hadla

  • Horta siyaasad waa maxay?
  • Caadi miyaa in dadku siyaasadda xiiseeyaan waddammada aad si fiican u taqaanno?
  • Ma u malaynaysaa in ay muhiim tahay in siyaasadda laga qaybqaato? Haddii haa sheeg sababta, haddii maya sheeg sabab?
  • Khasab miyaa in lagu biiro xisbi siyaasadeed ama urur si looga qaybqaato siyaasadda?
  • Ka dooda xiriirka ka dhexeeya in siyaasadda laga qaybqaato iyo dareenka ka mid ahaanshaha.
  • Sidee ayaad siyaasadda ugu qaybqaadan kartaa meesha aad deggan tahay?

Kari: Siyaasiyiin badan ayaa hadda raba inay magaalada isbaaro ku wareejiyaan. Taasi waxay ila tahay nacasnimo weyn.
Marie: Nacasnimo? Maya, taas kuguma raacsani. Baabuurti ayaa aad u badatay. Baabuurtuna hawada ayay wasakheeyaan.
Kari: Markaa haddaba maxaan samaynaa? Illeen waxaa la rabaa inaan ka gaarno xannaano carruur, shaqo iyo adeeg intaba!
Marie: Haa, laakiin markay degmadu isbaarada lacag ka hesho, basaska ayaa badnaan doona.
Kari: Laakiin mar kastaba baabuurka ayaa ka dhakhso badan baska! Teeda kale, maxaan lacag ugu bixinayaa si ay dad kale bas u helaan?
Marie: Sababtu waa in hawada nadiifka ah dadka oo dhan dan ugu jirto!

  • Ka dooda hadalka Kari iyo Marie.
  • Maxay Kari samayn kartaa si fikradaheeda loo maqlo?
  • Maxay Marie samayn kartaa si fikradaheeda loo maqlo?
  • Ma jiraan arrimo kale oo deegaanka ka jira oo laga qaybqaadan karo oo aan ahayn isbaarada iyo ilaalinta bey'adda?
uskarpt bilde av buss i Oslo. Foto
GettyImages

Jumladda dhammaystir

Dadweynaha ku nool dimoqoraaddiyad waxaa muhiim ah ...

Jumladda dhammaystir

Dhallinyarada norwiijigu ...

Dooro jawaabta saxda ah.

Maxaa ka mid ah ka-qaybqaadashada aan rasmiga ahayn ee hawlaha siyaasadda?

Dooro jawaabta saxda ah

Sida caadiga ah maxaa lagu ogaadaa xubin ka ahaanshaha ururrada siyaasadda?

Dooro sax ama khalad

Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?

Dhammaan dadka ku nool dimoqoraaddiyad, mas'uuliyad ayaa ka saaran in dimoqoraaddiyaddu shaqayso.
Waxaa muhiim ah inuusan qofku fikraddiisa dhiiban maxaa yeelay jawiga ayaa markaas xumaan kara.
Ka-qaybqaadashada doorashada ee dadka kuwooda uga da'da yar boqolkiiba 10 in ka badan ayay sare u kacday laga billaabo 2007 ilaa 2011.
In arrimo loo gudbiyo xisbi siyaasadeed ama laga qaybqaato olole doorasho waa tusaalayaal ka-qaybqaadasho hawlo siyaasadeed oo rasmia ah.