Nolosha Norway

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Sammenlikn gjerne fakta i denne leksjonen med tilsvarende fakta fra deltakernes hjemland om mulig.

Når man er ny i Norge kan mye føles fremmed og rart. Alle som blir boende i et nytt land og i en ny kultur vil oppleve at de endrer seg over tid og tilpasser seg det nye livet. I en familie kan familiemedlemmene endre seg i ulikt tempo og endre seg på ulike ting. Noen lærer språket fort, andre bruker lengre tid. Barna får kanskje fort venner og tar til seg kultur og vaner som kan virke fremmed for foreldrene. Man må regne med at holdninger og synspunkter blir utfordret. Det man til nå har sett på som selvfølgeligheter og sannheter kan bli satt på prøve. Etter en tid reiser man kanskje tilbake til hjemlandet og føler seg fremmed der.

Dersom læreren har egen erfaring med migrasjon, vil læreren selv vite hvilke temaer man bør ta opp i gruppa når det gjelder dette.

Se filmen

Videoen består av 28 klipp som viser vanlige store og små hendelser i et norsk liv fra fødsel til pensjonisttilværelse. Filmen går i kronologisk rekkefølge. Et barn blir født, og vi ser åtte klipp som illustrerer barndom: fra barnet som lærer seg å gå til barnet som er i barnehagen, på barneskolen og på fotballtrening med venner. Deretter ser vi fem klipp som viser tenårene og studenttiden, før vi ser ti klipp fra voksenlivet, som blant annet viser middag med venner, giftemål, fjelltur, og å bli forelder. Filmen avsluttes med fem klipp som viser alderdom og pensjonisttilværelse, som gåtur i skogen, sjakk med barnebarn og en eldre kvinne som strikker.

Forslag til spørsmål

Hva er vanlige, store øyeblikk i et norsk liv? Er de annerledes enn de vanlige, store øyeblikkene i hjemlandet ditt?
Hva tror du er typisk for en norsk barndom?
Hva tror du er vanlige ting for tenåringer å gjøre på fritiden i Norge?
Hva tror du foreldrerollen innebærer i Norge? Er det likt som i ditt eget hjemland?
Hva tror du norske pensjonister bruker tiden sin på? Hva vil du gjøre når du blir pensjonist?

Småbarnstid

Snakk sammen

Grunner til at mange barn i Norge er i barnehagen kan være at begge foreldrene er på jobb, at de andre barna også er i barnehagen, forberedelse til skolegang, å lære å ta hensyn til andre eller å være del av et fellesskap. Barna lærer begreper, utvikler fantasi og kreativitet, de går på turer og lærer om naturen, og utvikler motorikk gjennom lek og andre aktiviteter.

Gjennom å være sammen med andre, både voksne og barn, og å bruke det norske språket, vil det skje en naturlig språkutvikling. For barn som ikke snakker norsk hjemme, er barnehagen kanskje det første stedet de møter og lærer norsk. Barna møter og utvikler språket gjennom å bli lest for, høre historier osv.

Kontantstøtten er et politisk tema som er under stadig debatt. Noen politiske partier ønsker å fjerne kontantstøtten da de mener at den motiverer foreldrene tilå holde barna hjemme fra barnehagen. Andre partier mener at kontantstøtten gir foreldrene mulighet til å velge om en av foreldrene skal være hjemme med barnet eller om barnet skal gå i barnehagen. Foreldrene kan velge det som er bra for familien.
Hva tenker deltakerne om dette?

Om barnetrygd: Alle foreldre mottar barnetrygd fram til barnet fyller 18 år. Barnetrygden er lik for alle, uavhengig av familiens inntekt.

Skolealder og ungdomstid

Snakk sammen

Da mange familier har det slik at begge foreldrene er i fullt arbeid, er det godt å ha et sted der de yngre skolebarna (1.– 4. klasse) kan være før og etter skoletid.

Til læreren: Sjekk gjerne hvilke fritidstilbud som finnes i kommunen/nærmiljøet dersom du har deltakere med barn dette kan være aktuelt for. Hvilke aktivitetstilbud finnes for voksne?

Myndig = juridisk voksen. En myndig person er ansvarlig for sine handlinger og valg. En myndig person kan låne penger i banken, stemme ved valg, kjøpe alkohol, kjøre bil.

Snakk gjerne om Lånekassens betydning for at alle skal ha mulighet til å ta en høyere utdanning. Snakk også om lån generelt. Er det et problem for noen av deltakerne å betale renter ut fra religiøs eller kulturell bakgrunn? Hvordan håndtere dette i et vestlig samfunn? Snakk også om forskjellen på lån og stipend.

Voksenliv og pensjonisttilværelse

Snakk sammen

En pensjon beregnes ut fra tidligere inntekt. En bruttopensjon vil uansett være vesentlig lavere enn den bruttolønnen en hadde da en gikk av med pensjon. Men lavere skatt, mindre reiseutgifter og lignende vil kanskje gjøre at forskjellen mellom netto utbetalt lønn og utbetalt pensjon ikke er like stor.

Læreren kjenner til deltakernes hjemland og bakgrunn. I mange land mottar ikke eldre mennesker pensjon i det hele tatt, men er avhengige av oppsparte midler og/eller familien. Det kan også være store variasjoner i folkehelse fra land til land. I Norge vil en for eksempel kunne finne mange spreke pensjonister som lever aktive liv. I andre land vil kanskje mennesker i denne aldersgruppen fremstå som mye eldre og med dårligere helse.

Tips til undervisninga

Samanlikn gjerne fakta i denne leksjonen med tilsvarande fakta frå heimlanda til deltakarane dersom det let seg gjere.

Det er mykje som kan kjennest framandt og rart når ein er ny i Noreg. Alle som buset seg i eit nytt land og ein ny kultur, vil oppleve at dei endrar seg over tid og tilpassar seg det nye livet. Dei ulike medlemane av ein familie kan endre seg i ulikt tempo og på ulike måtar. Nokre lærer språket fort, medan andre treng meir tid. Kanskje får barna fort vener og tek til seg ein kultur og vanar som kan verke framande for foreldra. Ein må rekne med at ein kan få haldningane og synspunkta sine utfordra. Det ein til no har halde for sjølvsagt og sant, kan bli sett på prøve. Etter ei tid reiser ein kanskje attende til heimlandet og kjenner seg framand der.

Dersom læraren sjølv har erfaring med migrasjon, vil han/ho vite kva for tema ein bør ta opp i gruppa når det gjeld dette.

Sjå filmen

Videoen er sett saman av 28 klipp som viser store og små hendingar i eit vanleg norsk liv frå fødsel til pensjonisttilvære. Filmen går i kronologisk rekkefølgje: eit barn blir fødd, og vi ser åtte klipp som illustrerer barndomen frå barnet lærer seg å gå til barnet er i barnehagen, på barneskulen og på fotballtrening med vener. Deretter ser vi fem klipp som viser tenåra og studietida, før vi ser ti klipp frå vaksenlivet, som mellom anna viser middag med vener, giftarmål, fjelltur, og det å bli forelder. Filmen blir avslutta med fem klipp som viser alderdom og pensjonisttilvære, som å gå tur i skogen, spele sjakk med barnebarn og ei eldre kvinne som strikkar.

Framlegg til spørsmål

Kva for store augeblinkar inneheld eit vanleg norsk liv? Er dei annleis enn dei store augeblinkane i eit vanleg liv i heimlandet ditt?
Kva trur du er typisk for ein norsk barndom?
Kva trur du det er vanleg for tenåringar å gjere på fritida i Noreg?
Kva trur du foreldrerolla inneber i Noreg? Er dette likt foreldrerolla i ditt eige heimland?
Kva trur du norske pensjonistar brukar tida si på? Kva vil du gjere når du blir pensjonist?

Småbarnstid

Snakk saman

Grunnane til at mange barn i Norge er i barnehagen kan vere at begge foreldra er på jobb, at alle dei andre barna òg er i barnehagen, som førebuing til skulegang, for å lære å ta omsyn til andre og for å vere del av ein fellesskap. Barna lærer omgrep og utviklar fantasien og kreativiteten sin, går på tur og lærer om naturen, og dei utviklar motorikken sin gjennom leik og andre aktivitetar.

Barna vil heilt naturleg utvikle seg språkleg ved å vere saman med andre, både vaksne og barn, og bruke det norske språket. For barn som ikkje snakkar norsk heime, er kanskje barnehagen den første staden der dei møter og lærer norsk. Barna møter og utviklar språket ved å bli lesne for, høyre historier, osv.

Kontantstøtta er eit politisk tema som det stendig er debatt om. Nokre politiske parti ønskjer å fjerne kontantstøtta fordi dei meiner at ho motiverer foreldre til å halde barna sine heime frå barnehagen. Andre parti meiner at kontantstøtta gjev foreldre moglegheita til å velje om ein av foreldra skal vere heime med barnet eller om barnet skal gå i barnehagen. Foreldra kan velje det som er bra for familien.
Kva tenkjer deltakarane om dette?

Om barnetrygd: Alle foreldre får barnetrygd fram til barnet fyller 18 år. Barnetrygda er lik for alle, uansett kor stor inntekta til familien er.

Skulealder og ungdomstid

Snakk saman

Sidan mange familiar har det slik at begge foreldra er i fullt arbeid, er det godt å ha ein stad der dei yngste skulebarna (1.– 4. klasse) kan vere før og etter skulen.

Til læraren: Sjekk gjerne kva for fritidstilbod som finst i kommunen/nærmiljøet dersom du har deltakarar med barn som dette kan vere aktuelt for. Kva for aktivitetstilbod finst for vaksne?

Myndig = juridisk vaksen. Ein person som er myndig, er ansvarleg for sine eigne handlingar og val. Ein myndig person kan låne pengar i banken, stemme ved val, kjøpe alkohol og køyre bil.

Snakk gjerne om kor viktig Lånekassen er for at alle skal ha moglegheita til å ta høgare utdanning. Snakk òg om lån generelt. Er det deltakarar i gruppa som ut frå religiøs eller kulturell bakgrunn har eit problem med å betale renter? Korleis kan ein handtere dette i eit vestleg samfunn? Snakk òg om skilnaden mellom lån og stipend.

Vaksenliv og pensjonisttilvære

Snakk saman

Ein pensjon blir rekna ut på grunnlag av tidlegare inntekt. Ein bruttopensjon vil uansett vere vesentleg mindre enn bruttoløna ein hadde då ein gjekk av med pensjon, men lågare skatt, mindre reiseutgifter og liknande vil kanskje gjere at forskjellen mellom netto utbetalt løn og pensjonen ein får utbetalt, ikkje er like stor.

Læraren kjenner til kva land og bakgrunn deltakarane kjem frå. I mange land får ikkje eldre menneske pensjon i det heile teke, men er avhengige av sparepengar og/eller familien. Folkehelsa kan òg variere mykje frå land til land. I Noreg har vi til dømes mange spreke pensjonistar som lever aktive liv. I andre land vil kanskje menneske i denne aldersgruppa verke mykje eldre og ha dårlegare helse.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

bruke kunnskap om personvern og opphavsrett, samt retten en selv og andre har til privatliv
gi eksempler på hva skattefinansiert velferd innebærer
gi eksempler på barn, unge og voksnes rettigheter, plikter og muligheter i det norske utdanningssystemet, og hvordan utdanning kan finansieres
gi eksempler på hvordan offentlige etater, som for eksempel barnehage, skole og barnevern, kan støtte familier
gi eksempler på viktige lover, regler og verdier som omhandler barn og unges rettigheter og rettsvern

Kjerneelement

Individ og fellesskap
Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Video

Filinka daawo

Nolosha carruurta yaryar

GettyImages
  • Maxay iskaga mid yihiin maxayse ku kala duwan yihiin nolosha qof jooga waddankaagi iyo nolosha qof norwiiji ah oo jooga Norway?
  • Joogista aad Norway joogto sidee ayay noloshaada u saamaynaysaa? Maxay u badan tahay in ay is beddelaan?

Dabcan dadka Norway siyaalo kala duwan ayay u nool yihiin. Ma jiro qof la mid ah qofka kale. Laakiin haddana wax baan ka sheegi karnaa sida ay u nool yihiin dad badan oo waddankaan jooga.

  • Sanad walba waxaa Norway ku dhasha in wax yar ka badan konton kun oo ilmood, celcelis ahaanna qof walba oo dumar ah waxay dhashaa 1,4 ilmood. (2023)
  • Dumarka Norway celcelis ahaan markay soddon sano jiraan ayay dhalaan ilmahooda koowaad.
  • Caadiyan wiilasha lama gudo Norway. Gabdhaha in la gudana waa mamnuuc aad ah. Heerka ciqaabta ee in gudniinka noocaas ah la sameeyo, ama gacan laga geysto, waa ilaa iyo shan iyo toban sano. Waxay sidoo kale taasi keeni kartaa in Norway layska masaafuriyo.
  • Waalidka labaduba shaqeeya marka ay ilmo u dhashaan waxay xaq u leeyihiin ilaa iyo 61 toddobaad oo lacag waalid ah marka ay ilmo u dhashaan. (1.7.2024). Warbixinta lacagta waalidka waxaad ka helaysaa bogga internetka ee Nav.

Xannaano carruur, lacagta taageerada ah ee carruurta iyo lacagta carruurta

Waalidku qayb lacag ah oo ayaga ku soo aadaysa ayay bixiyaan marka ay carruur u dhigtaan xannaanada carruurta. Waalidka leh carruur ay da'doodu u dhexayso sanad iyo labo sano, waxaa la siiyaa lacagta taageerada ah ee carruurta haddii aan ilmuhu dhigan xannaano carruur. Waalidka waxaa kale oo la siiyaa lacagta carruurta ilaa iyo inta uu ilmuhu ka buuxinayo 18 sano.

Internet

Wada hadla

  • Waa maxay sababta ay Norway carruur badan u dhigtaan xannaannada carruurta?
  • Ka dooda xannaannada carruurta iyo barashada luuqadda.
  • Waa maxay sababta qoysaska haysta carruur yaryar loo siiyo lacagta taageerada carruurta iyo lacagta carruurta?

Da'da iskoolka iyo xilliga dhallinyaranimada

Dugsiga hoose/dhexe wuxuu u qaybsan yahay (fasalka 1.–7.) iyo dugsiga dhexe (fasalka 8.–10.). In ka badan boqolkiiba toddobaatan carruurta dhigata fasallada 1-aad ilaa 4-aad waxay iskoolka ka hor iyo kaddib tagaan nidaamka wakhtiga firaaqada ee iskoolka (SFO). (2023/2024). Nidaamka wakhtiga firaaqada iskoolka aadistiisa xor baa loo yahay. Iskoolku waa lacagla'aan, laakiin sida caadiga ah waalidku lacag ayay ka bixiyaan carruurta aadda nidaamka wakhtiga firaaqada iskoolka.

Carruur badan ayaa Norway ka qaybqaata mid ama in ka badan oo ah firfircoonida la qabto wakhtiga firaaqada la yahay oo abaabulan. Qaar badan oo firfircoonida ka mid ah waxaa gacanta ku haya waalidka ayaga oo ku shaqeeya iskaa wax u qabso. Waalidka mushaar laguma siiyo hawshaan.

Dugsiga hoose/dhexe kaddib dhallinyarada intooda badan waxay billaabaan waxbarashada dugsiga sare. Qiyaastii kala bar ayaa waxay doortaan barnaamij waxbarasho oo u diyaarinaya waxbarasho sare, barka kalena waxay doortaan barnaamij waxbarasho oo gaarsiinaya xirfad. Dhallinyarada ku dhowaad boqolkiiba siddeetan way dhammaystaan waxbarashada dugsiga sare.

Norway da'da qaangaarku waa 18 sano. Qofku wuxuu markaas xaq u leeyahay in uu go'aammadiisa asagu gaaro. Qofka qaangaarka ah wuxuu leeyahay xaq cod-dhiibasho, wuxuuna qaadan karaa laysinka baabuurta. Dadka intooda badan waxay guriga ka guuraan markay labaatameeyo sano gaaraan si ay jaamacad ama machad u aadaan ama u shaqaystaan. Kuwa waxbarashada aada badankoodu waxay ku nool yihiin amaahda waxbarashada ayaga oo wax baranaya ayayna shaqeeyaan. Qaar badan ayaa marka ay waxbarashada dhammeeyaan waxaa lagu leeyahay in ka badan saddex boqol oo kun oo amaah waxbarasho ah.

Jenter spiller fotball med en pappa som trenger. Foto
Ung gutt kjører bil. Foto
GettyImages

Wada hadla

  • Waa maxay faa'iidada nidaamka wakhtiga firaaqada ee iskoolka?
  • Adiga iyo qoyskaaga Norway firfircoonida wakhtiga firaaqada la qabto kuwee ayaad ka qaybqaadan kartaan?
  • Qaangaar maxaa loola jeedaa?
  • Da'dee ayaa lagu qaangaaraa waddammada kale ee aad taqaanno?
  • Sidee ayaad u aragtaa nidaamka amaahda waxbarashada?

Nolosha dadka waaweyn iyo hawlgabka

GettyImages

Celcelis ahaan rag iyo dumar ba waxay guurkooda u horreeya guursadaan markay da'doodu u dhexayso soddon ilaa afartan sano. Intooda badan in muddo ah markay wada degganaayeen kaddib ayay is guursadaan. Waxaa caadi ah in ay ragga iyo dumarka labaduba ka shaqeeyaan meel guriga ka baxsan, oo ay ragga iyo dumarku qaybsadaan shaqada guriga. Laakiin haddana dumarka ayaa toddobaad walba guriga ka shaqeeya wakhti aad uga badan inta ragga. Waxaa caadi ah in lacag bangiga laga amaahdo si loogu gato guri iyo gaari. Celcelis ahaan qoyska caadiga ah waxaa lagu leeyahay laba milyan oo karoon oo amaah guri ah.

Da'da hawlgabka ee Norway waa 67 sano ragga iyo dumarka labadaba. Dad badan baa wakhtigaas ka hor hawlgab geli kara, meesha qaar kale go'aansadaan in ay shaqeeyaan ilaa iyo inta ay 70 sano ka gaarayaan. Lacagta hawlgabku waa lacag qofka la siiyo marka uu hawlgab noqdo. Mushaarki uu qofku qaadan jirey markii uu shaqayn jirey ayay ku xiran tahay inta ay la ekaanayso lacagta hawlgabka ee qofku qaadanayo. Xataa dadka aan shaqo lagu mushaarayo soo qaban, sida hooyooyinka guryaha jooga oo kale, waa la siiyaa lacag hawlgab marka ay 67 sano gaaraan.

To kvinner i 70-årene er på tur i skogen. De ler og er gode venner. Begge har på seg sekker med turutstyr og holder vannflasker i henda. Bildet illustrerer et aktivt pensjonistliv. Foto
GettyImages

Norway dad badan oo da' weyn ayaa ku nool nolol firfircoon. Ururro kala duwan ayay ku jiraan, wakhti badan ayayna la qaataan qoyska iyo saaxiibbada. Inta badan dadka waaweyn dhaqaalahoodu waa fiican yahay. Qaar badan oo ka mid ah ayaa iska dhammeeyay amaahdii lagu lahaa, oo aan carruurtoodiina masruufin.

Dadka hawlgabka da'da ah intooda badan ayaga ayaa isku filan oo gurigooda ayay joogaan ayaga oo aan wax caawin ah ka helayn degmada. Qaar yar oo ka mid ah hawlgabka da'da ayaa adeegyo caafimaad guriga lagu siiyaa ama waxaa laga caawiyaa hawlaha maalin walba la qabto.

Norway dadka dhinta weli intooda badan waxaa lagu xabaalaa qabuuraha kaniisadaha, laakiin waxaa soo badanaya dadka la gubo. Qabuuraha kaniisadaha qaar baa waxay leeyihiin qaybo lagu xabaalo dadka diimaha kale haysta. Qofka dhintay haddii uu lahaa xaas iyo carruur, ayaga ayaa dhaxlaya hantidii qofka. Ragga iyo dumarku waa isku dhaxal. Xeerar joogto ah ayaa ka yaalla dhaxalka. Waxaa sidoo kale suurtaggal ah in dardaaran laga qoro qaar dhaxalka ka mid ah.

Eldre kvinner holder i kaffekopp. Smiler. Foto
Gravsteder foran kirke. Foto.
AdobeStock

Wada hadla

  • Ka dooda xiriirka ka dhexeeya mushaarka iyo lacagta hawlgabka.
  • Waa sidee nolosha hawlgabka Norway marka loo barbardhigo waddammada kale ee aad taqaanno?
  • Sidee ayaad u aragtaan in ay xabaalaha kaniisadaha qaarkood leeyihiin qaybo lagu xabaalo dadka haysta diimaha kale?
GettyImages
GettyImages

Dooro jawaabta saxda ah

Immisa carruur ah ayaa sanad walba ku dhalata Norway?

Dooro jawaabta saxda ah

Dumarka Norway celcelis ahaan meeqa jir ayay ku dhalaan ilmahooda koowaad?

Dooro jawaabta saxda ah

Waa immisa da'da hawlgabka ee Norway?

Dooro jawaabta saxda ah

Dooro sax ama khalad

Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?

Waxaa caadi ah in bangiga lacag laga amaahsado si guri iyo gaari loo iibasado.
Norway arday yar baa shaqaysa inta ay waxbarashada ku jiraan.
Dugsiga hoose/dhexe wuxuu ka kooban yahay dugsiga hoose (fasallada 1.–7.) iyo dugsiga dhexe (fasallada 8.–10.).
Waalidka waxaa lacagta carruurta lagu siiyaa keliya carruurta u dhexeysa 0 iyo 10 sano.
Norway dad badan oo waaweyn ayaa ku nool nolol firfircoon.

Riix sawirka

Riix qofka saxda ah ee sawirka. Sheeg da'da qaangaarka ee Norway?

choice-image