Život u Norveškoj

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Sammenlikn gjerne fakta i denne leksjonen med tilsvarende fakta fra deltakernes hjemland om mulig.

Når man er ny i Norge kan mye føles fremmed og rart. Alle som blir boende i et nytt land og i en ny kultur vil oppleve at de endrer seg over tid og tilpasser seg det nye livet. I en familie kan familiemedlemmene endre seg i ulikt tempo og endre seg på ulike ting. Noen lærer språket fort, andre bruker lengre tid. Barna får kanskje fort venner og tar til seg kultur og vaner som kan virke fremmed for foreldrene. Man må regne med at holdninger og synspunkter blir utfordret. Det man til nå har sett på som selvfølgeligheter og sannheter kan bli satt på prøve. Etter en tid reiser man kanskje tilbake til hjemlandet og føler seg fremmed der.

Dersom læreren har egen erfaring med migrasjon, vil læreren selv vite hvilke temaer man bør ta opp i gruppa når det gjelder dette.

Se filmen

Videoen består av 28 klipp som viser vanlige store og små hendelser i et norsk liv fra fødsel til pensjonisttilværelse. Filmen går i kronologisk rekkefølge. Et barn blir født, og vi ser åtte klipp som illustrerer barndom: fra barnet som lærer seg å gå til barnet som er i barnehagen, på barneskolen og på fotballtrening med venner. Deretter ser vi fem klipp som viser tenårene og studenttiden, før vi ser ti klipp fra voksenlivet, som blant annet viser middag med venner, giftemål, fjelltur, og å bli forelder. Filmen avsluttes med fem klipp som viser alderdom og pensjonisttilværelse, som gåtur i skogen, sjakk med barnebarn og en eldre kvinne som strikker.

Forslag til spørsmål

Hva er vanlige, store øyeblikk i et norsk liv? Er de annerledes enn de vanlige, store øyeblikkene i hjemlandet ditt?
Hva tror du er typisk for en norsk barndom?
Hva tror du er vanlige ting for tenåringer å gjøre på fritiden i Norge?
Hva tror du foreldrerollen innebærer i Norge? Er det likt som i ditt eget hjemland?
Hva tror du norske pensjonister bruker tiden sin på? Hva vil du gjøre når du blir pensjonist?

Småbarnstid

Snakk sammen

Grunner til at mange barn i Norge er i barnehagen kan være at begge foreldrene er på jobb, at de andre barna også er i barnehagen, forberedelse til skolegang, å lære å ta hensyn til andre eller å være del av et fellesskap. Barna lærer begreper, utvikler fantasi og kreativitet, de går på turer og lærer om naturen, og utvikler motorikk gjennom lek og andre aktiviteter.

Gjennom å være sammen med andre, både voksne og barn, og å bruke det norske språket, vil det skje en naturlig språkutvikling. For barn som ikke snakker norsk hjemme, er barnehagen kanskje det første stedet de møter og lærer norsk. Barna møter og utvikler språket gjennom å bli lest for, høre historier osv.

Kontantstøtten er et politisk tema som er under stadig debatt. Noen politiske partier ønsker å fjerne kontantstøtten da de mener at den motiverer foreldrene tilå holde barna hjemme fra barnehagen. Andre partier mener at kontantstøtten gir foreldrene mulighet til å velge om en av foreldrene skal være hjemme med barnet eller om barnet skal gå i barnehagen. Foreldrene kan velge det som er bra for familien.
Hva tenker deltakerne om dette?

Om barnetrygd: Alle foreldre mottar barnetrygd fram til barnet fyller 18 år. Barnetrygden er lik for alle, uavhengig av familiens inntekt.

Skolealder og ungdomstid

Snakk sammen

Da mange familier har det slik at begge foreldrene er i fullt arbeid, er det godt å ha et sted der de yngre skolebarna (1.– 4. klasse) kan være før og etter skoletid.

Til læreren: Sjekk gjerne hvilke fritidstilbud som finnes i kommunen/nærmiljøet dersom du har deltakere med barn dette kan være aktuelt for. Hvilke aktivitetstilbud finnes for voksne?

Myndig = juridisk voksen. En myndig person er ansvarlig for sine handlinger og valg. En myndig person kan låne penger i banken, stemme ved valg, kjøpe alkohol, kjøre bil.

Snakk gjerne om Lånekassens betydning for at alle skal ha mulighet til å ta en høyere utdanning. Snakk også om lån generelt. Er det et problem for noen av deltakerne å betale renter ut fra religiøs eller kulturell bakgrunn? Hvordan håndtere dette i et vestlig samfunn? Snakk også om forskjellen på lån og stipend.

Voksenliv og pensjonisttilværelse

Snakk sammen

En pensjon beregnes ut fra tidligere inntekt. En bruttopensjon vil uansett være vesentlig lavere enn den bruttolønnen en hadde da en gikk av med pensjon. Men lavere skatt, mindre reiseutgifter og lignende vil kanskje gjøre at forskjellen mellom netto utbetalt lønn og utbetalt pensjon ikke er like stor.

Læreren kjenner til deltakernes hjemland og bakgrunn. I mange land mottar ikke eldre mennesker pensjon i det hele tatt, men er avhengige av oppsparte midler og/eller familien. Det kan også være store variasjoner i folkehelse fra land til land. I Norge vil en for eksempel kunne finne mange spreke pensjonister som lever aktive liv. I andre land vil kanskje mennesker i denne aldersgruppen fremstå som mye eldre og med dårligere helse.

Tips til undervisninga

Samanlikn gjerne fakta i denne leksjonen med tilsvarande fakta frå heimlanda til deltakarane dersom det let seg gjere.

Det er mykje som kan kjennest framandt og rart når ein er ny i Noreg. Alle som buset seg i eit nytt land og ein ny kultur, vil oppleve at dei endrar seg over tid og tilpassar seg det nye livet. Dei ulike medlemane av ein familie kan endre seg i ulikt tempo og på ulike måtar. Nokre lærer språket fort, medan andre treng meir tid. Kanskje får barna fort vener og tek til seg ein kultur og vanar som kan verke framande for foreldra. Ein må rekne med at ein kan få haldningane og synspunkta sine utfordra. Det ein til no har halde for sjølvsagt og sant, kan bli sett på prøve. Etter ei tid reiser ein kanskje attende til heimlandet og kjenner seg framand der.

Dersom læraren sjølv har erfaring med migrasjon, vil han/ho vite kva for tema ein bør ta opp i gruppa når det gjeld dette.

Sjå filmen

Videoen er sett saman av 28 klipp som viser store og små hendingar i eit vanleg norsk liv frå fødsel til pensjonisttilvære. Filmen går i kronologisk rekkefølgje: eit barn blir fødd, og vi ser åtte klipp som illustrerer barndomen frå barnet lærer seg å gå til barnet er i barnehagen, på barneskulen og på fotballtrening med vener. Deretter ser vi fem klipp som viser tenåra og studietida, før vi ser ti klipp frå vaksenlivet, som mellom anna viser middag med vener, giftarmål, fjelltur, og det å bli forelder. Filmen blir avslutta med fem klipp som viser alderdom og pensjonisttilvære, som å gå tur i skogen, spele sjakk med barnebarn og ei eldre kvinne som strikkar.

Framlegg til spørsmål

Kva for store augeblinkar inneheld eit vanleg norsk liv? Er dei annleis enn dei store augeblinkane i eit vanleg liv i heimlandet ditt?
Kva trur du er typisk for ein norsk barndom?
Kva trur du det er vanleg for tenåringar å gjere på fritida i Noreg?
Kva trur du foreldrerolla inneber i Noreg? Er dette likt foreldrerolla i ditt eige heimland?
Kva trur du norske pensjonistar brukar tida si på? Kva vil du gjere når du blir pensjonist?

Småbarnstid

Snakk saman

Grunnane til at mange barn i Norge er i barnehagen kan vere at begge foreldra er på jobb, at alle dei andre barna òg er i barnehagen, som førebuing til skulegang, for å lære å ta omsyn til andre og for å vere del av ein fellesskap. Barna lærer omgrep og utviklar fantasien og kreativiteten sin, går på tur og lærer om naturen, og dei utviklar motorikken sin gjennom leik og andre aktivitetar.

Barna vil heilt naturleg utvikle seg språkleg ved å vere saman med andre, både vaksne og barn, og bruke det norske språket. For barn som ikkje snakkar norsk heime, er kanskje barnehagen den første staden der dei møter og lærer norsk. Barna møter og utviklar språket ved å bli lesne for, høyre historier, osv.

Kontantstøtta er eit politisk tema som det stendig er debatt om. Nokre politiske parti ønskjer å fjerne kontantstøtta fordi dei meiner at ho motiverer foreldre til å halde barna sine heime frå barnehagen. Andre parti meiner at kontantstøtta gjev foreldre moglegheita til å velje om ein av foreldra skal vere heime med barnet eller om barnet skal gå i barnehagen. Foreldra kan velje det som er bra for familien.
Kva tenkjer deltakarane om dette?

Om barnetrygd: Alle foreldre får barnetrygd fram til barnet fyller 18 år. Barnetrygda er lik for alle, uansett kor stor inntekta til familien er.

Skulealder og ungdomstid

Snakk saman

Sidan mange familiar har det slik at begge foreldra er i fullt arbeid, er det godt å ha ein stad der dei yngste skulebarna (1.– 4. klasse) kan vere før og etter skulen.

Til læraren: Sjekk gjerne kva for fritidstilbod som finst i kommunen/nærmiljøet dersom du har deltakarar med barn som dette kan vere aktuelt for. Kva for aktivitetstilbod finst for vaksne?

Myndig = juridisk vaksen. Ein person som er myndig, er ansvarleg for sine eigne handlingar og val. Ein myndig person kan låne pengar i banken, stemme ved val, kjøpe alkohol og køyre bil.

Snakk gjerne om kor viktig Lånekassen er for at alle skal ha moglegheita til å ta høgare utdanning. Snakk òg om lån generelt. Er det deltakarar i gruppa som ut frå religiøs eller kulturell bakgrunn har eit problem med å betale renter? Korleis kan ein handtere dette i eit vestleg samfunn? Snakk òg om skilnaden mellom lån og stipend.

Vaksenliv og pensjonisttilvære

Snakk saman

Ein pensjon blir rekna ut på grunnlag av tidlegare inntekt. Ein bruttopensjon vil uansett vere vesentleg mindre enn bruttoløna ein hadde då ein gjekk av med pensjon, men lågare skatt, mindre reiseutgifter og liknande vil kanskje gjere at forskjellen mellom netto utbetalt løn og pensjonen ein får utbetalt, ikkje er like stor.

Læraren kjenner til kva land og bakgrunn deltakarane kjem frå. I mange land får ikkje eldre menneske pensjon i det heile teke, men er avhengige av sparepengar og/eller familien. Folkehelsa kan òg variere mykje frå land til land. I Noreg har vi til dømes mange spreke pensjonistar som lever aktive liv. I andre land vil kanskje menneske i denne aldersgruppa verke mykje eldre og ha dårlegare helse.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

bruke kunnskap om personvern og opphavsrett, samt retten en selv og andre har til privatliv
gi eksempler på hva skattefinansiert velferd innebærer
gi eksempler på barn, unge og voksnes rettigheter, plikter og muligheter i det norske utdanningssystemet, og hvordan utdanning kan finansieres
gi eksempler på hvordan offentlige etater, som for eksempel barnehage, skole og barnevern, kan støtte familier
gi eksempler på viktige lover, regler og verdier som omhandler barn og unges rettigheter og rettsvern

Kjerneelement

Individ og fellesskap
Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Video

Pogledajte film

Život malog djeteta

GettyImages
  • Kakve sličnosti i razlike postoje između života ljudi u Vašoj domovini i života jednog Norvežanina u Norveškoj?
  • Kako će činjenica da živite u Norveškoj utjecati na Vaš život? Šta će se vjerojatno promijeniti?

Ljudi u Norveškoj naravno žive različitim životom. Nisu svi isti. Ipak možemo reći nešto o načinu na koji mnogi ovdje u zemlji žive.

  • Svake godine se rodi 55.000 djece u Norveškoj, a svaka žena u prosjeku rodi 1,5 dijete.
  • Norvežanke u prosjeku imaju trideset godina kada dobiju svoje prvo dijete.
  • Nije uobičajeno obrezivati dječake u Norveškoj. Obrezivanje djevojčica je svakako strogo zabranjeno. Zaprijećena kazna za vršenje takvog zahvata ili saučesništvo u istom je do petnaest godina. Može podrazumijevati i deportaciju/protjerivanje iz Norveške.
  • Kada oba roditelja imaju plaćen posao, oni imaju pravo na ukupno 59 sedmica/tjedana plaćenog odsustva/dopusta s posla u slučaju rođenja djeteta. Informacije o porodiljskom odsustvu/rodiljnom dopustu možete pronaći na internet stranici Zavoda za zapošljavanje, socijalno i penziono/mirovinsko osiguranje (Nav).

Vrtić, naknada tokom produženog odsustva/dopusta radi njege djeteta i dječji dodatak/doplatak

Roditelji plaćaju učešće/obol za mjesto djeteta u vrtiću. Roditelji koji imaju dijete između jedne i dvije godine, dobijaju naknadu tokom produženog odsustva/dopusta radi njege djeteta ako dijete ne ide u vrtić. Roditelji dobijaju/dobivaju i dječji dodatak/doplatak za svu djecu dok ona ne napune 18 godina.

Internet

Razgovarajte

  • Zašto mnogo djece u Norveškoj ide u vrtić?
  • Diskutujte/Diskutirajte o vrtiću i jezičkom razvoju.
  • Zašto porodice/obitelji s malom djecom dobivaju naknadu tokom produženog odsustva/dopusta radi njege djeteta i dječji dodatak/doplatak?

Školski uzrast/dob i adolescencija

Osnovna škola je podijeljena na niže razrede (1. - 7. razred) i više razrede (8. - 10. razred). Više od 60 posto djece od 1. do 4. razreda ide u produženi boravak (SFO) prije i poslije škole. Produženi boravak je na dobrovoljnoj bazi. Škola je besplatna, ali roditelji plaćaju po pravilu ako im djeca idu u produženi boravak.

Mnoga djeca u Norveškoj pohađaju jednu ili više organiziranih aktivnosti u slobodno vrijeme. Mnoge od aktivnosti vode roditelji na dobrovoljnoj bazi. Roditelji nisu plaćeni za to.

Nakon osnovne škole skoro svi mladi kreću u srednju školu. Otprilike polovina bira obrazovni program koji vodi ka studijama, a druga polovina bira neki stručni obrazovni program. Skoro osamdeset posto srednjoškolaca završi srednju školu.

Punoljetstvo se u Norveškoj stiče/stječe sa 18 godina. Tada se stiče/stječe pravo donošenja odluka o sebi. Punoljetna osoba ima pravo glasa i može polagati za vozačku dozvolu. U dvadesetim godinama se većina seli od kuće kako bi studirala na univerzitetu/sveučilištu ili visokoj školi ili da bi radila. Najveći broj onih koji studiraju, živi od studentskog kredita i posla pored studija. Mnogi imaju više od tri hiljade/tisuće kruna duga na ime studentskog kredita po završetku studija.

Jenter spiller fotball med en pappa som trenger. Foto
Ung gutt kjører bil. Foto
GettyImages

Razgovarajte

  • Koje su prednosti produženog boravka?
  • Koje organizirane aktivnosti u slobodno vrijeme su aktualne za Vas i Vašu porodicu/obitelj u Norveškoj?
  • Šta to znači biti punoljetan?
  • U kojoj dobi se stiče/stječe punoljetstvo u drugim zemljama koje poznajete?
  • Šta mislite o uredbi o studijskom kreditu?

Život kao odrastao i penzioner/umirovljenik

GettyImages

U Norveškoj je prosječan uzrast/dob za sklapanje prvog braka oko 35. godina. Većina živi zajedno neko vrijeme prije vjenčanja.
Uobičajeno je da i muškarci i žene imaju posao izvan kuće i da žene i muškarci dijele kućne poslove. Ipak žene potroše znatno više vremena sedmično/tjedno na kućne poslove nego muškarci. Uobičajeno je pozajmiti pare/novce u banci za kupovinu/kupnju stana i automobila. Jedna obična porodica/obitelj s djecom ima u prosjeku više od dva miliona/milijuna norveških kruna duga za stambeni kredit.

Starosnu penziju/mirovinu u Norveškoj stiču/stječu i muškarci i žene sa 67 godina. Mnogi imaju mogućnost otići u penziju/mirovinu prije toga, dok drugi biraju raditi sve dok ne napune 70 godina. Penzija/Mirovina je novac koji se isplaćuje penzionerima/umirovljenicima. Plata/Plaća koju je netko primao dok je radio, određuje visinu penzije/mirovine. I oni koji nisu imali plaćen posao, na primjer domaćice/kućanice, dobivaju penziju/mirovinu kada napune 67 godina.

To kvinner i 70-årene er på tur i skogen. De ler og er gode venner. Begge har på seg sekker med turutstyr og holder vannflasker i henda. Bildet illustrerer et aktivt pensjonistliv. Foto
GettyImages

Mnogi stariji ljudi u Norveškoj žive aktivan život. Oni su učlanjeni u razne organizacije i provode mnogo vremena zajedno sa porodicom/obitelji i prijateljima. Stariji ljudi često dobro stoje finansijski/financijski. Mnogi su otplatili kredite i više ne izdržavaju/uzdržavaju svoju djecu.

Velika većina onih koji odu u starosnu penziju/mirovinu uspijevaju živjeti u sopstvenom/vlastitom domu bez pomoći opštine/općine. Mali dio njih dobiva zdravstvene usluge u domu i/ili pomoć u obavljanju svakodnevnih aktivnosti.

Većina onih koji preminu u Norveškoj i dalje biva sahranjena na groblju, ali je u porastu udio onih koju bivaju kremirani. Neka groblja imaju sopstvene oblasti/vlastita područja za različite vjeroispovijesti. Ako pokojnik ima supružnika i djecu, oni će naslijediti sve što je on posjedovao. Žene i muškarci imaju jednako pravo nasljeđivanja. Postoje utvrđena pravila nasljeđivanja. Moguće je napisati i testament/oporuku za jedan dio nasljedstva.

Eldre kvinner holder i kaffekopp. Smiler. Foto
Gravsteder foran kirke. Foto.
AdobeStock

Razgovarajte

  • Diskutujte/Diskutirajte o povezanosti između plate i penzije/plaće i mirovine.
  • Kako je biti penzioner/umirovljenik u Norveškoj u usporedbi s drugim zemljama koje poznajete?
  • Šta mislite o tome da neka groblja imaju posebne oblasti/područja za različite vjeroispovijesti?
GettyImages
GettyImages

Odaberite tačan/točan odgovor

Koliko se djece rodi u Norveškoj svake godine?

Odaberite tačan/točan odgovor

Koliko su u prosjeku stare Norvežanke kada rode svoje prvo dijete?

Odaberite tačan/točan odgovor

U kom uzrastu/dobi se stiče/stječe starosna penzija/mirovina u Norveškoj?

Odaberite tačan/točan odgovor

Navedite šta je tačno/točno, a šta pogrešno.

Pročitaj tvrdnje. Šta je tačno/točno? Šta je pogrešno?

Uobičajeno je pozajmiti novac u banci radi kupovine/kupnje stana i automobila.
Mali broj studenata u Norveškoj radi pored studija.
Osnovna škola je podijeljena na niže razrede (1. - 7. razred) i više razrede (8. - 10. razred).
Roditelji dobivaju dječiji dodatak/doplatak samo za djecu starosti/dobi od 0 do 10 godina.
Mnogi stari ljudi u Norveškoj žive aktivan život.

Kliknite na slici

Kliknite na pravu osobu na slici. Kada se stiče/stječe punoljetstvo u Norveškoj?

choice-image