Një jetë në Norvegji

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Sammenlikn gjerne fakta i denne leksjonen med tilsvarende fakta fra deltakernes hjemland om mulig.

Når man er ny i Norge kan mye føles fremmed og rart. Alle som blir boende i et nytt land og i en ny kultur vil oppleve at de endrer seg over tid og tilpasser seg det nye livet. I en familie kan familiemedlemmene endre seg i ulikt tempo og endre seg på ulike ting. Noen lærer språket fort, andre bruker lengre tid. Barna får kanskje fort venner og tar til seg kultur og vaner som kan virke fremmed for foreldrene. Man må regne med at holdninger og synspunkter blir utfordret. Det man til nå har sett på som selvfølgeligheter og sannheter kan bli satt på prøve. Etter en tid reiser man kanskje tilbake til hjemlandet og føler seg fremmed der.

Dersom læreren har egen erfaring med migrasjon, vil læreren selv vite hvilke temaer man bør ta opp i gruppa når det gjelder dette.

Se filmen

Videoen består av 28 klipp som viser vanlige store og små hendelser i et norsk liv fra fødsel til pensjonisttilværelse. Filmen går i kronologisk rekkefølge. Et barn blir født, og vi ser åtte klipp som illustrerer barndom: fra barnet som lærer seg å gå til barnet som er i barnehagen, på barneskolen og på fotballtrening med venner. Deretter ser vi fem klipp som viser tenårene og studenttiden, før vi ser ti klipp fra voksenlivet, som blant annet viser middag med venner, giftemål, fjelltur, og å bli forelder. Filmen avsluttes med fem klipp som viser alderdom og pensjonisttilværelse, som gåtur i skogen, sjakk med barnebarn og en eldre kvinne som strikker.

Forslag til spørsmål

Hva er vanlige, store øyeblikk i et norsk liv? Er de annerledes enn de vanlige, store øyeblikkene i hjemlandet ditt?
Hva tror du er typisk for en norsk barndom?
Hva tror du er vanlige ting for tenåringer å gjøre på fritiden i Norge?
Hva tror du foreldrerollen innebærer i Norge? Er det likt som i ditt eget hjemland?
Hva tror du norske pensjonister bruker tiden sin på? Hva vil du gjøre når du blir pensjonist?

Småbarnstid

Snakk sammen

Grunner til at mange barn i Norge er i barnehagen kan være at begge foreldrene er på jobb, at de andre barna også er i barnehagen, forberedelse til skolegang, å lære å ta hensyn til andre eller å være del av et fellesskap. Barna lærer begreper, utvikler fantasi og kreativitet, de går på turer og lærer om naturen, og utvikler motorikk gjennom lek og andre aktiviteter.

Gjennom å være sammen med andre, både voksne og barn, og å bruke det norske språket, vil det skje en naturlig språkutvikling. For barn som ikke snakker norsk hjemme, er barnehagen kanskje det første stedet de møter og lærer norsk. Barna møter og utvikler språket gjennom å bli lest for, høre historier osv.

Kontantstøtten er et politisk tema som er under stadig debatt. Noen politiske partier ønsker å fjerne kontantstøtten da de mener at den motiverer foreldrene tilå holde barna hjemme fra barnehagen. Andre partier mener at kontantstøtten gir foreldrene mulighet til å velge om en av foreldrene skal være hjemme med barnet eller om barnet skal gå i barnehagen. Foreldrene kan velge det som er bra for familien.
Hva tenker deltakerne om dette?

Om barnetrygd: Alle foreldre mottar barnetrygd fram til barnet fyller 18 år. Barnetrygden er lik for alle, uavhengig av familiens inntekt.

Skolealder og ungdomstid

Snakk sammen

Da mange familier har det slik at begge foreldrene er i fullt arbeid, er det godt å ha et sted der de yngre skolebarna (1.– 4. klasse) kan være før og etter skoletid.

Til læreren: Sjekk gjerne hvilke fritidstilbud som finnes i kommunen/nærmiljøet dersom du har deltakere med barn dette kan være aktuelt for. Hvilke aktivitetstilbud finnes for voksne?

Myndig = juridisk voksen. En myndig person er ansvarlig for sine handlinger og valg. En myndig person kan låne penger i banken, stemme ved valg, kjøpe alkohol, kjøre bil.

Snakk gjerne om Lånekassens betydning for at alle skal ha mulighet til å ta en høyere utdanning. Snakk også om lån generelt. Er det et problem for noen av deltakerne å betale renter ut fra religiøs eller kulturell bakgrunn? Hvordan håndtere dette i et vestlig samfunn? Snakk også om forskjellen på lån og stipend.

Voksenliv og pensjonisttilværelse

Snakk sammen

En pensjon beregnes ut fra tidligere inntekt. En bruttopensjon vil uansett være vesentlig lavere enn den bruttolønnen en hadde da en gikk av med pensjon. Men lavere skatt, mindre reiseutgifter og lignende vil kanskje gjøre at forskjellen mellom netto utbetalt lønn og utbetalt pensjon ikke er like stor.

Læreren kjenner til deltakernes hjemland og bakgrunn. I mange land mottar ikke eldre mennesker pensjon i det hele tatt, men er avhengige av oppsparte midler og/eller familien. Det kan også være store variasjoner i folkehelse fra land til land. I Norge vil en for eksempel kunne finne mange spreke pensjonister som lever aktive liv. I andre land vil kanskje mennesker i denne aldersgruppen fremstå som mye eldre og med dårligere helse.

Tips til undervisninga

Samanlikn gjerne fakta i denne leksjonen med tilsvarande fakta frå heimlanda til deltakarane dersom det let seg gjere.

Det er mykje som kan kjennest framandt og rart når ein er ny i Noreg. Alle som buset seg i eit nytt land og ein ny kultur, vil oppleve at dei endrar seg over tid og tilpassar seg det nye livet. Dei ulike medlemane av ein familie kan endre seg i ulikt tempo og på ulike måtar. Nokre lærer språket fort, medan andre treng meir tid. Kanskje får barna fort vener og tek til seg ein kultur og vanar som kan verke framande for foreldra. Ein må rekne med at ein kan få haldningane og synspunkta sine utfordra. Det ein til no har halde for sjølvsagt og sant, kan bli sett på prøve. Etter ei tid reiser ein kanskje attende til heimlandet og kjenner seg framand der.

Dersom læraren sjølv har erfaring med migrasjon, vil han/ho vite kva for tema ein bør ta opp i gruppa når det gjeld dette.

Sjå filmen

Videoen er sett saman av 28 klipp som viser store og små hendingar i eit vanleg norsk liv frå fødsel til pensjonisttilvære. Filmen går i kronologisk rekkefølgje: eit barn blir fødd, og vi ser åtte klipp som illustrerer barndomen frå barnet lærer seg å gå til barnet er i barnehagen, på barneskulen og på fotballtrening med vener. Deretter ser vi fem klipp som viser tenåra og studietida, før vi ser ti klipp frå vaksenlivet, som mellom anna viser middag med vener, giftarmål, fjelltur, og det å bli forelder. Filmen blir avslutta med fem klipp som viser alderdom og pensjonisttilvære, som å gå tur i skogen, spele sjakk med barnebarn og ei eldre kvinne som strikkar.

Framlegg til spørsmål

Kva for store augeblinkar inneheld eit vanleg norsk liv? Er dei annleis enn dei store augeblinkane i eit vanleg liv i heimlandet ditt?
Kva trur du er typisk for ein norsk barndom?
Kva trur du det er vanleg for tenåringar å gjere på fritida i Noreg?
Kva trur du foreldrerolla inneber i Noreg? Er dette likt foreldrerolla i ditt eige heimland?
Kva trur du norske pensjonistar brukar tida si på? Kva vil du gjere når du blir pensjonist?

Småbarnstid

Snakk saman

Grunnane til at mange barn i Norge er i barnehagen kan vere at begge foreldra er på jobb, at alle dei andre barna òg er i barnehagen, som førebuing til skulegang, for å lære å ta omsyn til andre og for å vere del av ein fellesskap. Barna lærer omgrep og utviklar fantasien og kreativiteten sin, går på tur og lærer om naturen, og dei utviklar motorikken sin gjennom leik og andre aktivitetar.

Barna vil heilt naturleg utvikle seg språkleg ved å vere saman med andre, både vaksne og barn, og bruke det norske språket. For barn som ikkje snakkar norsk heime, er kanskje barnehagen den første staden der dei møter og lærer norsk. Barna møter og utviklar språket ved å bli lesne for, høyre historier, osv.

Kontantstøtta er eit politisk tema som det stendig er debatt om. Nokre politiske parti ønskjer å fjerne kontantstøtta fordi dei meiner at ho motiverer foreldre til å halde barna sine heime frå barnehagen. Andre parti meiner at kontantstøtta gjev foreldre moglegheita til å velje om ein av foreldra skal vere heime med barnet eller om barnet skal gå i barnehagen. Foreldra kan velje det som er bra for familien.
Kva tenkjer deltakarane om dette?

Om barnetrygd: Alle foreldre får barnetrygd fram til barnet fyller 18 år. Barnetrygda er lik for alle, uansett kor stor inntekta til familien er.

Skulealder og ungdomstid

Snakk saman

Sidan mange familiar har det slik at begge foreldra er i fullt arbeid, er det godt å ha ein stad der dei yngste skulebarna (1.– 4. klasse) kan vere før og etter skulen.

Til læraren: Sjekk gjerne kva for fritidstilbod som finst i kommunen/nærmiljøet dersom du har deltakarar med barn som dette kan vere aktuelt for. Kva for aktivitetstilbod finst for vaksne?

Myndig = juridisk vaksen. Ein person som er myndig, er ansvarleg for sine eigne handlingar og val. Ein myndig person kan låne pengar i banken, stemme ved val, kjøpe alkohol og køyre bil.

Snakk gjerne om kor viktig Lånekassen er for at alle skal ha moglegheita til å ta høgare utdanning. Snakk òg om lån generelt. Er det deltakarar i gruppa som ut frå religiøs eller kulturell bakgrunn har eit problem med å betale renter? Korleis kan ein handtere dette i eit vestleg samfunn? Snakk òg om skilnaden mellom lån og stipend.

Vaksenliv og pensjonisttilvære

Snakk saman

Ein pensjon blir rekna ut på grunnlag av tidlegare inntekt. Ein bruttopensjon vil uansett vere vesentleg mindre enn bruttoløna ein hadde då ein gjekk av med pensjon, men lågare skatt, mindre reiseutgifter og liknande vil kanskje gjere at forskjellen mellom netto utbetalt løn og pensjonen ein får utbetalt, ikkje er like stor.

Læraren kjenner til kva land og bakgrunn deltakarane kjem frå. I mange land får ikkje eldre menneske pensjon i det heile teke, men er avhengige av sparepengar og/eller familien. Folkehelsa kan òg variere mykje frå land til land. I Noreg har vi til dømes mange spreke pensjonistar som lever aktive liv. I andre land vil kanskje menneske i denne aldersgruppa verke mykje eldre og ha dårlegare helse.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

bruke kunnskap om personvern og opphavsrett, samt retten en selv og andre har til privatliv
gi eksempler på hva skattefinansiert velferd innebærer
gi eksempler på barn, unge og voksnes rettigheter, plikter og muligheter i det norske utdanningssystemet, og hvordan utdanning kan finansieres
gi eksempler på hvordan offentlige etater, som for eksempel barnehage, skole og barnevern, kan støtte familier
gi eksempler på viktige lover, regler og verdier som omhandler barn og unges rettigheter og rettsvern

Kjerneelement

Individ og fellesskap
Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Video

Shikoni filmin

Jeta me fëmijë të vegjël

GettyImages
  • Çfarë ngjashmërish dhe dallimesh ka midis jetës së dikujt në vendin tuaj dhe jetës së një norvegjezi në Norvegji?
  • Çfarë ndikimi do të sjellë në jetën tuaj fakti që jetoni në Norvegji? Çfarë do të ndryshojë?

Njerëzit në Norvegji kanë natyrisht lloje të ndryshme jetese. Nuk ka dy njerëz të njëjtë. Sidoqoftë, mund të themi ca gjera për njerëzit që jetojnë në Norvegji.

  • Çdo vit, në Norvegji lindin afërsisht 55,000 fëmijë dhe çdo grua lind mesatarisht 1.5 fëmijë.
  • Gratë norvegjeze janë mesatarisht 30 vjeçe kur lindin fëmijën e tyre të parë.
  • Nuk është e zakonshme që djemtë të bëhen synet në Norvegji. Sidoqoftë, të bërit synet të vajzave është rreptësisht e ndaluar. Dënimi për kryerjen e një ndërhyrjeje të tillë, ose kontributi i dhënë për një gjë të tillë është burgim deri në 15 vjet. Mund të çojë gjithashtu në dëbim nga Norvegjia.
  • Prindërit të cilët janë të dy të punësuar me të drejtë rroge, kanë të drejtën e një totali prej 59 javësh pushim të paguar për lindjen e një fëmije. Ju mund të gjeni informacion në lidhje me lejen pas lindjes dhe lejen e lindjes në faqen e internetit të Administratës së Punës dhe Mirëqenies (NAV).

Kopshti, subvencione për kujdesin ndaj fëmijëve dhe përfitime për fëmijët

Prindërit paguajnë një tarifë për fëmijët që të shkojnë në kopsht. Prindërit që kanë fëmijë të moshës nga një deri në dy vjeç marrin subvencion për kujdesin e fëmijës nëse fëmija i tyre nuk shkon në kopësht. Prindërit gjithashtu marrin përfitim për fëmijë, për të gjithë fëmijët e tyre deri kur të mbushin moshën 18 vjeç.

Interneti

Diskutoni së bashku

  • Pse shkojnë shumë fëmijë në Norvegji në kopsht?
  • Diskutoni kopshtin dhe zhvillimin e gjuhës.
  • Pse familjet me fëmijë të vegjël marrin subvencion për kujdesin e fëmijëve (kontantstøtte) dhe përfitim për fëmijën?

Mosha për të filluar shkollën dhe adoleshenca

Në Norvegji, fëmijët shkojnë në shkollën fillore (klasat e parë deri në të shtatë) dhe në shkollën e mesme të ulët (klasat e tetë deri në të dhjetë). Më shumë se 60 përqind e fëmijëve që ndjekin klasën e parë deri në të katërt, ndjekin programin e kohës së lirë në shkollë (SFO) para dhe pas orarit mësimor. Ky program shkollor për kohën e lirë është një shërbim vullnetar. Shkolla është falas, por si rregull prindërit paguajnë që fëmijët e tyre të ndjekin programin e kohës së lirë në shkollë.

Shumë fëmijë në Norvegji marrin pjesë në një ose më shumë aktivitete të organizuara për kohën e lirë. Shumë nga këto aktivitetet drejtohen nga prindërit në bazë vullnetare. Prindërit nuk paguhen për këtë shërbim.

Pothuajse të gjithë adoleshentët shkojnë në shkollën e mesme të lartë pasi të kenë mbaruar shkollën e mesme të ulët. Rreth gjysma e tyre zgjedhin një program studimesh të përgjithshme, ndërsa gjysma tjetër zgjedhin një program profesional. Pothuajse 80 përqind e nxënësve në shkollën e mesme të lartë e përfundojnë shkollën.

Një person konsiderohet në moshë madhore në Norvegji kur arrin moshën 18 vjeç. Pas kësaj moshe ka të drejtë të vendosë për veten. Personat që kanë moshë madhore mund të votojnë dhe të marrin leje drejtimi. Shumica e të rinjve largohen nga shtëpia për të shkuar në një universitet ose kolegj universitar, ose për të punuar, kur janë rreth të njëzetave. Shumica e atyre që studiojnë marrin një hua studentore dhe punojnë gjatë studimeve të tyre. Shumë prej tyre kanë një hua studentore prej më shumë se 300,000 NOK deri në përfundim të studimeve.

Jenter spiller fotball med en pappa som trenger. Foto
Ung gutt kjører bil. Foto
GettyImages

Diskutoni së bashku

  • Cilat janë përfitimet nga programi i kohës së lirë në shkollë?
  • Në cilat aktivitete të organizuara për kohën e lirë do të donit të merrnit pjesë ju dhe familja juaj në Norvegji?
  • Çfarë do të thotë të kesh arritur moshën madhore?
  • A e dini se cila është mosha madhore në vendet e tjera që ju njihni?
  • Çfarë mendoni për sistemin e huasë studentore?

Jeta e të rriturve dhe dalja në pension

GettyImages

Në Norvegji, mosha mesatare e martesës për here të parë është mesi i të tridhjetave. Shumica e njerëzve kanë bashkëjetuar për një kohë para se të martohen.
Është e zakonshme që burri dhe gruaja të punojnë jashtë shtëpisë dhe që gruaja dhe burri të ndajnë punët e shtëpisë. Sidoqoftë, gratë shpenzojnë shumë më tepër kohë çdo javë me punët e shtëpisë sesa burrat. Është e zakonshme të marrësh para hua nga banka për të blerë një shtëpi dhe një makinë. Mesatarisht, një familje e zakonshme me fëmijë ka një kredi prej më shumë se 2 milion NOK.

Mosha e pensionit në Norvegji është 67 si për burrat ashtu edhe për gratë. Shumë njerëz kanë mundësinë të dalin në pension para kësaj moshe, ndërsa të tjerët vendosin të punojnë deri në moshën 70 vjeç. Pensioni janë paratë që merrni kur dilni në pension. Paga që keni fituar gjatë punës përcakton se sa pension do të merrni. Njerëzit që nuk kanë qenë të punësuar me pagesë, siç janë shtëpiaket, marrin gjithashtu pension në moshën 67 vjeçare.

To kvinner i 70-årene er på tur i skogen. De ler og er gode venner. Begge har på seg sekker med turutstyr og holder vannflasker i henda. Bildet illustrerer et aktivt pensjonistliv. Foto
GettyImages

Shumë të moshuar në Norvegji bëjnë jetë aktive. Ata janë të përfshirë në organizata të ndryshme dhe kalojnë shumë kohë me familjen dhe miqtë. Njerëzit e moshuar shpesh kanë financa mjaft të mira. Shumë prej tyre kanë shlyer borxhet dhe nuk kanë pse të sigurojnë të ardhura për fëmijët e tyre.

Shumica e pensionistëve në moshë të madhe arrijnë të jetojnë në shtëpitë e tyre pa ndihmën e autoriteteve lokale. Një pjesë e vogël e pensionistëve në moshë të madhe marrin shërbim kujdesi shëndetësor në shtëpinë e tyre dhe/ose ndihmë në lidhje me aktivitetet e tyre të përditshme.

Shumica e njerëzve që vdesin në Norvegji ende varrosen në një varrezë, por një përqindje në rritje digjen. Disa varreza kanë zona të dedikuara për fe të ndryshme. Nëse personi që vdes ka një bashkëshort/e dhe fëmijë, ata trashëgojnë atë çfarë personi në fjalë posedonte. Gratë dhe burrat kanë të njëjtat të drejta trashëgimore. Trashëgimia i nënshtrohet rregullave të përcaktuara. Është gjithashtu e mundur të shkruhet një testament për një pjesë të trashëgimisë.

Eldre kvinner holder i kaffekopp. Smiler. Foto
Gravsteder foran kirke. Foto.
AdobeStock

Diskutoni së bashku

  • Diskutoni lidhjen mes pagës dhe pensionit.
  • Si është të jesh pensionist në Norvegji në krahasim me vendet e tjera që njihni?
  • Çfarë mendoni për disa varreza që kanë zona të dedikuara për fe të ndryshme?
GettyImages
GettyImages

Zgjidhni përgjigjen e saktë

Sa fëmijë lindin në Norvegji çdo vit?

Zgjidhni përgjigjen e saktë

Sa vjeç janë mesatarisht gratë norvegjeze kur lindin fëmijën e tyre të parë?

Zgjidhni përgjigjen e saktë

Cila është mosha e daljes në pension në Norvegji?

Zgjidhni përgjigjen e saktë

Zgjidhni e saktë ose e gabuar

Lexoni deklaratat. Cila është e saktë? Cila është e gabuar?

Është e zakonshme të marrësh para hua nga banka për të blerë një shtëpi dhe një makinë.
Ka pak studentë të universitetit në Norvegji që kanë një punë krahas studimeve të tyre.
Niveli bazë i shkollës (grunnskole) është i ndarë në shkollë fillore (klasat 1-7) dhe shkollë të mesme të ulët (klasat 8-10).
Prindërit marrin përfitime vetëm për fëmijët nga mosha 0 deri në 10 vjeç.
Shumë të moshuar në Norvegji jetojnë një jetë aktive.

Klikoni mbi imazhin

Klikoni mbi personin e duhur në foto. Kur arrihet mosha madhore në Norvegji?

choice-image