ሃይማኖትን እምነትን
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Snakk sammen
Dette er et viktig tema i mange deltakergrupper. For mange vil det være vanskelig å forstå hvor liten plass religion har i mange menneskers liv. Men selv om religionen i seg selv har mindre plass i samfunnet nå enn tidligere, er verdiene som samfunnet styres etter, hentet fra verdier i den kristne tro samt i humanismen.
I Norge vil de fleste oppfatte religion og religiøs tilhørighet som en privatsak. Det vil derfor for mange være fremmed å vise sitt religiøse ståsted gjennom påkledning, hva man snakker om med mennesker en ikke kjenner så godt, osv.
Hva innebærer religionsfrihet? En ting er de juridiske rettighetene, en annen ting er hva som skjer i praksis. Hva hvis et familiemedlem gjør et valg som er helt ulikt det resten av familien står for?
Kåre
Selv om mange nordmenn ikke vil kalle seg personlig kristne, lever de fleste med kristne tradisjoner. Man feirer jul og tar påskeferie. Markeringer i livet (dåp, vigsel, begravelse) knyttes for mange til kirken.
For mange deltakere kan det være vanskelig å forstå hvordan tradisjoner forankret i religion holdes i hevd, samtidig som religionen i seg selv betyr lite for mange.
Lenker
Tips til undervisninga
Snakk saman
Dette er eit viktig tema for mange deltakargrupper. Det vil vere vanskeleg for mange å forstå kor liten plass religion har i liva til mange menneske. Men sjølv om religionen i seg sjølv har mindre plass i samfunnet no enn tidlegare, er verdiane som samfunnet blir styrt etter, henta frå verdiar i den kristne trua og humanismen.
I Noreg vil folk flest oppfatte religion som ei privatsak. Det vil vere framandt for mange å vise kva religion ein høyrer til gjennom påkleding, kva ein snakkar med menneske ein ikkje kjenner så godt om, osv.
Kva inneber religionsfridom? Dei juridiske rettane er ein ting, men kva som skjer i praksis er ein annan. Kva om ein familiemedlem gjer eit val som er heilt ulikt det resten av familien står for?
Kåre
Sjølv om mange nordmenn ikkje vil kalle seg «personleg kristne», lever dei fleste med kristne tradisjonar. Ein feirar jul og tek påskeferie. Mange markerer overgangane i livet (dåp, vigsel, gravferd) i kyrkja.
For mange deltakarar kan det vere vanskeleg å forstå korleis tradisjonar med røter i religion blir haldne i hevd samstundes som religionen i seg sjølv tyder svært lite for mange.
ሃይማኖትን እምነትን
ኖርወይ ብርክት ዝበሉ ባህልታትን ዓለማዊ ሕብረተሰብን ዘሎዋ ሃገር’ያ። ሓደ ሕብረተሰብ ዓለማዊ ክብሃል ከሎ ብሃይማኖት ዘይልለ ማለት’ዩ። እዚ ኣብ ውልቀሰባት ኰነ ሕግታት ናይታ ሃገር ክጸሓፍ ከሎ ዘገልግል’ዩ። ኖርወጃውያን ኣብ ሃይማኖት ዘሎዎም ኣረኣእያ ኣብዘን ዝሓለፋ ክልተ ወለዶታት ብዙሕ ተቐዪሩ እዩ። ቅድም ክብል ሃይማኖት ንህይወት ናይ ብዙሓት ሰባት ብዓቢ ደረጃ ይዝውሮ ነይሩ። ሎሚ ብዙሓት ኖርወጃያውያን ምስ ሃይማኖት ዝያዳ ፍዅስ ዝበለ ርክብ’ኳ እንተ’ሎዎም ብዙሓት ግን ከም ጥምቀት፡ ተሓድሶ፡ መርዓን ቀብርን ዝኣመሰለ ኣብ ህይወት ዘጋጥም ኣገዳሲ ፍጻሜታት ብምትእስሳር ናብ ቤተክርስትያን ይኸዱ እዮም።
ክሳዕ 2012 ዓ.ም ፕሮተስታንትነት ኣብ ኖርወይ ናይ መንግስቲ ሃይማኖት’ዩ ነይሩ፣ ቤተክርስትያን ኖርወይ ከኣ መንግስታዊት ቤተክርስትያን እያ ነይራ። ቅድሚ 1845 ዓ.ም ኖርወጃውያን ካብ ናይ መንግስቲ ቤተክርስትያን ኣባልነት ክወጽኡ ክልኩላት እዮም ነይሮም፡ ኣብ ከባቢ 1850 ዓ.ም ኣብ ኖርወይ ንመጀመርያ ግዜ ኣመንቲ ክርስትና ዘይኰና ሃይማኖታት ክውደባ ተፈቒዱለን። ስለዚ፡ ኖርወይ መንግስታዊ ቤተክርስትያን ወይ ወግዓዊ ሃይማኖት የብላን። እንተዀነ ግን እቲ ዝበዝሕ ህዝቢ ኖርወይ ክሳዕ ሕጂ ኣባል ቤተክርስትያን ኖርወይ እዩ። እቶም ዝተረፉ ድማ ኣብ ካልእ እምነታት ዘለዉ ወይ ክኣ ፈጺሞም ኣብ ዝዀነ ይኹን እምነት ዘየለዉ እዮም።
ኣብ ኖርወይ ምሉእ ናይ እምነት ናጽነት ኣሎ። ከምዚ ክብሃል ከሎ ብመሰረት እምነትካ ከይተሰጐጕካ ወይ ከይተቐጻዕካን ከይፈራሕካን እምነትካ ክተተግብር ትኽእል ኢኻ ማለት’ዩ። እዚ ማለት ድማ ነፍስወከፍ ሰብ ኣባል ኣየናይ እምነት ክኸውን ከም ዝደሊ ብናጻ ክውስን ይኽእል ማለት’ዩ። ብተመሳሳሊ ነፍስወከፍ ውልቀሰብ ኣባል ሓንቲ እምነት ከይከውን ምምራጽ ናጽነት ክህልዎ ኣገዳሲ እዩ።
ናይ ሃይማኖት እምነታትን ናይ ህይወት ኣረኣእያ ፍልስፍና ዝኽተሉን ካብ መንግስትን ምምሕዳራትን ቍጠባዊ ሓገዝ ክረኽቡ ይኽእሉ እዮም። ተመዝጊበን ተቐባልነት ዝረኸባ ናይ ሃይማኖት እምነታትን ናይ ህይወት ኣረኣእያ ፍልስፍና ዝኽተሉን፡ ንነፍስወከፍ ኣባለን ማዕረ’ቲ ቤተክርስትያን ሃገረ ኖርወይ ንኣባላታ ትረኽቦ ሓገዝ ይወሃቦም እዩ።
ብሓባር ተዘራረቡ
- ኣብዚ ሕጂ ኣዋን ሃይማኖት ንህይወት ናይቶም ኣብ ኖርወይ ዝነብሩ ሰባት ብኸመይ ይጸልዎ ኣሎ፧ ኣብ ካልኦት ንስኻ ትፈልጠን ሃገራትከ እዚ ከመይ ይመስል፧
- ሓደ ሕብረተሰብ ዓለማዊ እንተዀይኑ እወታዊ ድዩ ወይ ኣሉታዊ፧
- ኣብዛ ሎሚ ዘላ ብርክት ዝበለ ባህልታት ዘሎዋ ኖርወይ ዝተፈላለያ ሃይማኖታት ብኸመይ እየን ሓቢረን ጐድኒ ጐድኒ ዝነብራ፧
- ሓደ ሓደ ግዜ ኣብ መንጎ ዝተፈላለያ ሃይማኖታት ግርጭታት ይለዓል’ዩ። እዚ ኵነታት’ዚ ኣብዚ ሕጂ እዋን ኣብ ኖርወይ ይኹን ኣብ መላእ ዓለም ኣብ ከመይ ዝበለ ኵነታት ይርከብ፧
- ብኣከዳድና፡ ስልማትን ስነምግባርን ተጠቒምካ ሃይማኖታዊ ኣረኣእያኻ ምግላጽ ኣገዳስን ቅኑዕን ድዩ፧
ኮረ ኣብ ናይ ምሳሕ ዕረፍቱ ብዛዕባ’ቲ ኣብታ ቅድሚ’ዛ መዓልቲ’ዚኣ ዝወዓሎ ጥምቀት ይነግር። “ባህ ዘብል ናይ መዘምራን መዝሙር ነይሩ፡ እቲ ካህን ከኣ ጽቡቕ ስብከት ኣስሚዑ! ኣነ ምሉእ ብምሉእ ተተንኪፈ” ኢሉ። እቲ መሳርሕቱ፡ “ኣነ ሃይማኖታዊ ምዃንካ ኣይፈልጥን ነይረ” ምስ በሎ፡ “ጽቡቕ ኣለኻ፡ ኣነ ሃይማኖታዊ ኣይኰንኩን። እንተዀነ እቲ ሃዋህው፡ ማለት እቲ ባህልን በዓልን ገለ ነገር ኣሎዎ።”
- ወላ’ኳ ኣብዚ ሕጂ እዋን ሃይማኖት ንብዙሓት ኖርወጃውያን ብዙሕ ኣገዳስነት ዘይብሉ’ኳ እንተዀነ፡ ብዙሓት ግን ኣብ ቤተክርስትያን ቃልኪዳን ክኣስሩን ደቆም ኣብኡ ከጠምቑን ወዘተ እዮም ዝመርጹ። ኣብ መንጎ ሃይማኖትን ልምድን ዘሎ ርክብ ተመያየጡሉ።
ቅኑዕ መልሲ ምረጽ
ሓደ ሕብረተሰብ ዓለማዊ (ምድራዊ) እዩ ክበሃል ከሎ እንታይ ማለት እዩ፧
ቅኑዕ መልሲ ምረጽ
እንታይ ዓይነት ዝምድና/ርክብ ምስ ሃይማኖት ኣሎዎም መብዛሕትኦም ኖርወጃውያን ፧
ቅኑዕ መልሲ ምረጽ
ክሳዕ 2012 ዝነበረ መንግስታዊ ሃይማኖት ኖርወይ እንታይ እዩ
ቅኑዕ ወይ ጌጋ ምረጽ
ነዚ መግለጽታት ኣንብቦ። ኣየናይ'ዩ እቲ ቅኑዕ፡ ኣየናይከ እቲ ጌጋ፧
ቅኑዕ ወይ ጌጋ ምረጽ
ነዚ መግለጽታት ኣንብቦ። ኣየናይ'ዩ እቲ ቅኑዕ፡ ኣየናይከ እቲ ጌጋ፧