መደብ ስድራቤት፡ ጥንስን ምክትታል ቈልዑን

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Mer om helsesstasjonene

  • Helsestasjonene gir tilbud til barn mellom null og fem år, og deres foresatte.
  • På helsestasjonen sjekker man hvordan barnet utvikler seg, om det vokser som det skal og legger på seg som normalt, om syn og hørsel fungerer bra, og om barnet lærer å forstå og snakke. Hvis det er problemer med barnets utvikling, vil helsestasjonen sørge for hjelp og veiledning.
  • Babyer blir oftere innkalt til helsestasjonen enn eldre barn.
  • Dersom et barn er sykt, går man til fastlegen, ikke til helsestasjonen.

Mer om skolehelsetjenesten

  • Skolehelsetjenesten er et tilbud til barn og ungdom i skolealder.
  • Skolehelsetjenesten samarbeider med hjemmene og skolen. De foretar helseundersøkelser, gir vaksiner og henviser videre i helsesystemet ved behov.
  • Barna kan snakke med helsesykepleieren i skolehelsetjenesten hvis det er noe de lurer på om helse.
  • På samme måte som på helsestasjonen, blir barna kalt inn til skolehelsetjenesten med jevne mellomrom.
  • Mange kommuner har egne helsestasjoner for ungdom.

Mer om vaksiner

  • Alle barn og unge som bor i Norge, får tilbud om vaksinasjon mot alvorlige sykdommer. Vaksinene beskytter mot sykdommene på en enkel, effektiv og ufarlig måte.
  • Vaksinasjon er frivillig, men myndighetene i Norge anbefaler sterkt at foreldre sier ja til å vaksinere barna. Helsepersonell kan ikke vaksinere barna uten foreldrenes samtykke.
  • Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er gratis.

Tips til undervisninga

Meir om helsestasjonane

  • Helsestasjonane gjev helsetilbod til barn opp til fem år og deira føresette.
  • På helsestasjonen blir det sjekka korleis barnet utviklar seg, om det veks som det skal og legg på seg normalt, om det ser og høyrer godt, og om barnet lærer seg å forstå og snakke. Helsestasjonen vil sørgje for hjelp og rettleiing i tilfelle problem med barnet si utvikling.
  • Babyar blir kalla inn til helsestasjonen oftare enn eldre barn.
  • Dersom eit barn er sjukt, går ein til fastlegen, ikkje til helsestasjonen.

Meir om skulehelsetenesta

  • Skulehelsetenesta er eit tilbod til barn og ungdom i skulealder.
  • Skulehelsetenesta samarbeider med heimen og skulen. Dei gjer helseundersøkingar, gjev vaksinar og viser elevane vidare i helsesystemet når det trengst.
  • Barna kan snakke med helsesjukepleiaren i skulehelsetenesta dersom dei lurer på noko som har med helse å gjere.
  • På same måten som helsestasjonane kallar skulehelsetenesta inn barna med jamne mellomrom.
  • Mange kommunar har eigne helsestasjonar for ungdom.

Meir om vaksinar

  • Alle barn og unge som bur i Noreg, får tilbod om å bli vaksinerte mot alvorlege sjukdomar. Vaksinane vernar dei mot sjukdomane på ein enkel, effektiv og ufarleg måte.
  • Vaksinasjon er frivillig, men styresmaktene i Noreg tilrår sterkt at foreldra seier ja til å vaksinere barna. Helsepersonell kan ikkje vaksinere barn utan samtykke frå foreldra.
  • Vaksinane i barnevaksinasjonsprogrammet er gratis.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

bruke kunnskap om det norske helsevesenet til å få tilgang til ulike helsetjenester
samtale om familieplanlegging, prevensjonsmidler og abort, forståelse og respekt knyttet til seksuell identitet og kjønnsuttrykk, samt grensesetting og lovverk knyttet til dette

Kjerneelement

Individ og fellesskap

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

መደብ ስድራቤት

En kvinne sjekker resultatet på graviditetstesten hun har tatt. Foto
GettyImages

መደብ ስድራቤት

ኣብ ኖርወይ፡ ፖለቲከኛታት ፡ መጻምድቲ ከመይ ጌሮም ዝያዳ ቆልዑ ንኽወልዱ ከተባብዕዎም ከም ዝኽእሉ ይዛተዩ። ኣብ ገሊኡ ኻልኦት ሃገራት: ደቂ ኣንስትዮ ክንደይ ቈልዑ ክወልዳ ከም ዝፍቀደለን እቶም ሰበስልጣን ጽኑዕ ገደብ ከም ዘቐሙጡለን እዩ እቲ ተመኩሮኤን። ኣብ ካልኦት ሃገራት ድማ ማእከላይ መጠን ወሊድ ንሓንቲ ጓል ኣንስተይቲ ሓሙሽተ ቆልዑ እዩ።

መደብ ስድራቤት ክበሃል ከሎ ሰብ ሓዳር፡ እታ ጓልኣንስተይቲ ትጠንሰሉ እዋን ምምዳብን ክንደይ ቈልዑ ክህልዉዎም ከም ዘለዎም መደብ ምውጻእን ማለት’ዩ። መደብ ውጥን ስድራቤት ብግብሪ ክርአ ኸሎ ዘይተደልየ ጥንሲ ንኸይመጽእ ምኽልካል ማለት’ዩ። ዝተፈላለየ መከላኸሊ ጥንሲ ድማ ነዚ ከም ዝከኣል ይገብሮ።

ገለ ልሙዳት መከላኸልታት ጥንሲ፡

  • መከላኸሊ ጥንሲ ከኒና ናይ ኤስትሮጀንን ጌስታጌን/ፕሮጀስተሮንን ሆርሞናት ትሕዝቶ ዘሎዎ ከኒና እዩ። እቲ ከኒና እንቋቝሖ ከይጽፈ ይከላኸል።
  • ኣብ ትሕቲ ቆርበት ዝኣቱ መከላኸሊ ጥንሲ (ፒ-ስታቭ) እዚ ኣብ ትሕቲ ቆርበት ዝኣቱ ንእሽቶ ጭራም ፕላስቲክ እዩ። እዚ ጌስታጌን ዝብሃል ሆርሞን ዝሓዘ ዀይኑ መዓልታዊ ውሑድ ትሕዝቶ ካብቲ ሆርሞን ይነጽግ። እቲ ሆርሞን ድማ እንቋቝሖ ከይጽፈ ይከላኸል። እዚ ኣብ ትሕቲ ቆርበት ዝኣቱ መከላኸሊ ጥንሲ (ፒ-ስታቭ) ብሓኪም ክኣቱን ክውጽእን ኣለዎ።
  • ስፒራል እዚ ብሓኪም ናብ ማሕጸን ጓልኣንስተይቲ ዝኣቱ እዩ። እዚ ስፒራል እዚ ምንቅስቓስ ዋህዮታት ዘርኢ ወዲተባዕታይ ይዓግት፡ ዝጸገየት እንቋቝሖ ድማ ኣብ መናድቕ ማሕጸን ከይትፈልስ ይከላኸል።
  • ኮንዶም እዚ እቲ እንኮ ብጾታዊ ርክብ ንዝመሓላለፉ ሕማማት ንኸይመሓላለፉ ዝዓግት መከላኸሊ ጥንሲ እዩ። እዚ እቲ እንኮ ሰብኣይ ጥራይ ክጥቀመሉ ዝኽእል መከላኸሊ ጥንሲ እዩ። ካብ ዘይተደልየ ጥንሲ ውሕስነት ንምርካብ ምስቲ ኮንዶም ዘርኢ ወዲተባዕታይ ዝቐትል ክሬም ምጥቃም ይምከር። ንዘርኢ ወዲተባዕታይ ዝቐትል ክሬም ንበይኑ እኹል ኣይኰነን።

ምክትታል ጥንስን ሕርስን

ኣብ ኖርወይ ዘለዋ ነብሰጾራት ደቂ’ንስትዮ ብናጻ ምክትታል ጥንሲ ክግበረለን መሰል ኣሎወን። እቲ ምክትታል ኣብ ማእከል ጥዕና/ሀልሰስታሾን ወይ ቀዋሚ ሓኪምካ ክግበር ይክኣል’ዩ። እቲ ምክትታል ብድሌትካ ዝግበር’ዩ። ዕላማ ናይቲ ምክትታል ኣብ እዋን ጥንስን ሕርስን ድሕሪ ሕርስን ጥዕና ናይታ ኣደን ሕጻንን ንምርግጋጽ’ዩ። ኣብ ኖርወይ ኣብ እዋን ጥንሲ ካብ ሸሞንተ ክሳዕ ዓሰርተ ክልተ ግዜ ክትትል ክትገብር ዝብል እዩ’ቲ ለበዋ። እተን ዝበዝሓ ደቂ’ንስትዮ ኣብ ሆስፒታል እየን ዝወልዳ፡ እዚ ኸኣ ብናጻ እዩ።

ምክትታል ጥዕናን ክታበትን

ኩላቶም ኣብ ኖርወይ ዝነብሩ ቈልዑን መንእሰያትን ስሩዕ ጥዕና ምክትታል ክገብሩ ዕድል ይውሃቦም። እዚ ጥዕና ምክትታል’ዚ እቶም ቈልዑ ሕጻናት ካብ ዘለውሉ እዋን ኣትሒዙ ክሳዕ ትምህርቲ ዝጅመሩ ኣብ ማእከል ጥዕና/ሀልሰስታሾን እዩ ዝግበር። እቶም ቈልዑ ትምህርቲ ምስ ጀመሩ ግን እቲ ናይ ቤትትምህርቲ ማእከል ጥዕና ምክትታል ክገብሩ ዕድል ይኸፍተሎም። መብዛሕትአን ምምሕዳራት ንመንእሰያት ዝኸውን ማእከላት ጥዕና’ውን ኣሎወን። ኩላቶም ኣብ ኖርወይ ዝነብሩ ቈልዑን መንእሰያትን ካብ ከበድቲ ሕማማት ክከላኸለሎም ዝኽእል ክታበት ክረኽቡ ዕድል ይወሃቦም’ዩ። እቲ ክታበት ብቀሊል፡ ውጽኢታውን ሓደገኛ ብዘይኰነን መንገዲ ካብቲ ሕማማት ይከላኸለሎም። እቲ ኣብ ማእከላት ጥዕናን ኣብ ማእከላት ጥዕና ኣብያተትምህርትን ዝወሃብ ኣገልግሎት ብናጻ እዩ።
እቲ ቈልዓ እንተ ሓሚሙ ነቲ ቈልዓ ዝምርምሮን ኣድላዪ እንተዀይኑ ድማ ሕክምና ዝገብረሉ እቲ ቀዋሚ ሓኪምኩም’ዩ።

Gravid på ultralydundersøkelse. Foto
Spedbarn på helsestasjonen. Foto
GettyImages

ምንጻል ጥንሲ

ኣብ ኖርወይ ዘሎ ሕጊ ምቍራጽ ጥንሲ (ሕጊ ምንጻል ጥንሲ) ፡ እታ ጓልኣንስተይቲ ኣብተን ናይ መጀመርታ 12 ሰሙናት ጥንሲ ባዕላ ነቲ ጥንሲ ደው ከተብሎ ክትውስን ትኽእል’ያ ይብል። እታ ጓልኣንስተይቲ ነቲ ጥንሲ ክትንጽሎ ከም ትደልን ብዛዕባ ሕክምናዊ ጐድንታት ምንጻል ጥንስን ዝያዳ ሓበሬታ ብዛዕባ ኣማራጽታት ምንጻል ጥንሲ ከም ዝተዋህበት ዝገልጽ ቅጺ ክትመልእን ከተረክብን ኣለዋ። ብዘይካ’ዚ እቲ ሕጊ ምንጻል ጥንሲ እታ ጓልኣንስተይቲ ድሕሪ 12 ሰሙን ጥንሲ ኣብ ዘሎ እዋን ነቲ ጥንሲ ክትንጽሎ እንተ ደልያ እንታይ ከጋጥም ይኽእል መምርሒ የውጽእ።

ብሓባር ተዘራረቡ

  • ኣብተን ኣጸቢቕካ ትፈልጠን ሃገራት ብዛዕባ ውጥን መደብ ስድራቤት እንታይ ይሓስቡ፧ መከላኸሊ ጥንሲ ምጥቃም ልሙድ ድዩ፧
  • ስለምንታይ እዩ ምክትታል ጥንሲ ደቂ’ንስትዮ ከም ኣዝዩ ኣገዳሲ ዝርአ፡ ስለምንታይከ ብናጻ ዝፍጸም፧
  • ስለምንታይ እዮም እቶም ወለዲ ነቲ ካብ ማእከላት ጥዕና ዝወሃብ ኣገልግሎት ክቕበሉዎ ኣገዳሲ ዝኸውን፧
  • መብዛሕትኦም ኣብ ኖርወይ ዝርከቡ ቈልዑ ንዝተፈላለየ ሕማማት ክከላኸለሎም ዝኽእል ክታበት ምኽታቦም እንታይ ይመስለካ፧
  • ስለምንታይ’ዩ እቲ ንቈልዑ ዝወሃብ መደብ ክታበት ብናጻ ዝዀነ፧

ነዚ ተመያየጡሉ፡

  • ሕጊ ምንጻል ጥንሲ ንመሰል ርእሰውሳኔ ደቂ’ንስትዮን፡ ሕጋዊ ውሕስነት ናይቲ ድቂ ኣብ ግምት ኣእትዩ ሚዛን ዝገበረ እዩ።
GettyImages
GettyImages

ቅኑዕ መልሲ ምረጽ

ኖርወጃውያን ደቂ'ንስትዮ ብገምጋም ክንደይ ቈልዑ ይወልዳ፧

ቅኑዕ መልሲ ምረጽ

ውጥን ስድራቤት ክብሃል ከሎ እንታይ ማለት'ዩ፧ ብዙሕ ቅኑዕ መልስታት ኣሎ።

ቅኑዕ መልሲ ምረጽ

ስራሕ መደበር ጥዕና እንታይ'ዩ፧

ቅኑዕ ወይ ጌጋ ምረጽ

ነዚ መግለጺታት ኣንብቦ። ኣየናይ'ዩ እቲ ቅኑዕ፡ ኣየናይከ እቲ ጌጋ፧

ከኒና መከላኸሊ ጥንሲ ኣብ ትሕቲ ቆርበት ዝኣቱ ንእሽቶ ብፕላስቲክ ዝተሰርሐ ነገር'ዩ።
ስፒራል ብሓደ ሓኪም ናብ ማህጸን ጓልኣንስተይቲ ይኣቱ።
ኮንዶም እቲ እንኮ ብጾታዊ ርክብ ንዝመሓላለፉ ሕማማት ዝከለኸል መከላኸሊ ጥንሲ እዩ።
ምቍጽጻር/ምክትታል ጥንሲ ኣብ ዝግበረሉ እዋን ካብ 100 ክሳብ 300 ክሮነር ክፍሊት ኣሎዎ።
ኣብ ኖርወይ ካብ 8 ክሳብ 12 ግዜ ጥዕናዊ ምክትታል ጥንሲ ክግበር እዩ እቲ ለበዋ።

ቅኑዕ ወይ ጌጋ ምረጽ

ነዚ መግለጺታት ኣንብቦ። ኣየናይ'ዩ እቲ ቅኑዕ፡ ኣየናይከ እቲ ጌጋ፧

ቈልዑን መንእሰያትን ኣብ ኖርወይ ስሩዕ ክትትል ጥዕና ክረኽቡ ዕድል/ኣቕርቦት ይወሃቦም እዩ።
ኩላቶም ቈልዑን መንእሰያትን ክታበት ጸረ ከበድቲ ሕማማትን ብናጻ ክኽተቡ ዕድል ይወሃቦም'ዩ።
ክታበት ምውሳድ ብፍታው'ኳ እንተዀነ፡ ኣብ ግብሪ ንኽውዕል ግን ብጽኑዕ ይምሕጸን።
ናይ ጥዕና ምርመራት ንጥንስቲ ግዴታ'ዩ።
ቈልዑ ገለ ሕቶታት ምስ ዝህልዎም ምስ ኣላዪት ሕሙማት ኣገልግሎት ጥዕና ቤትትምህርቲ ክዘራረቡ ይኽእሉ እዮም።