Det er regjeringen som foreslår lover og lovendringer, men Stortinget som vedtar dem. Siden det er folket som gjennom demokratiske valg velger hvilke partier som har flertall på Stortinget, kan man si at det egentlig er folket som bestemmer lover og regler.
Lover og regler for arbeidslivet har endret seg og utviklet seg over lang tid. Fagforeningene har jobbet for saker som regulering av arbeidstid, ferie, forbud mot barnearbeid, sikkerhet på arbeidsplasser, osv. Noen av disse sakene har kostet lange kamper, streiker m. m., mens andre lover kommer som en naturlig utvikling av samfunnet.
I Norge har vi lover og regler som gir arbeidstakere godt vern. Det er viktig å snakke om at selv om lovene beskytter, legger de også et ansvar på hver enkelt arbeidstaker. Alle må følge de vedtatte reglene. Dette er som regel ikke noe problem, siden det norske samfunnet både er regelstyrt og preget av stor tillit mellom befolkning og styresmakter.
Det er regjeringa som gjer framlegg om lover og lovendringar, men Stortinget som vedtek dei. Sidan det er folket som gjennom demokratiske val vel kva for parti som har fleirtal på Stortinget, kan ein seie at det eigentleg er folket som fastset lover og reglar.
Lovene og reglane for arbeidslivet har endra og utvikla seg over lang tid. Fagforeiningane har jobba for saker som regulering av arbeidstid, ferie, forbod mot barnearbeid, tryggleik på arbeidsplassen osv. Nokre av desse sakene har kosta lange kampar, streikar m.m., medan andre lover kjem som ei naturleg utvikling av samfunnet.
I Noreg har vi lover og reglar som gjev arbeidstakarar godt vern. Det er viktig å snakke om at sjølv om lovene gjev vern, legg dei òg eit ansvar på kvar einskild arbeidstakar. Alle må følgje dei reglane som er vedtekne. Dette er som regel ikkje noko problem, sidan det norske samfunnet både er regelstyrt og prega av stor tillit mellom folket og styresmaktene.