Det moderne Norge

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Bruk det interaktive kartet til å snakke om hvilke land som er medlemmer av EU/EØS.

Utforskning

Snakk sammen

Trekk paralleller til deltakernes hjemland.

Norges distriktspolitikk har som målsetting at folk skal ha samme levekår uansett hvor i landet de bor. Samtidig ser vi at det er en fordel for ressursutnytting og effektivitet at folk bor tettere sammen. Kommunesammenslåinger er et eksempel på dette.

Stikkord til arbeiderbevegelsens og kvinnebevegelsens betydning: lover og regler som beskytter enkeltindividet, menneskers selvstendighet, muligheten til å leve i økonomisk trygghet, endringer i familiestruktur og familieliv

Norge er er ikke medlem av EU, men vi er medlem av EØS. Dette betyr i praksis at vi er en del av EU-systemet når det gjelder mange EU-lover og -avtaler.
Det er fremdeles en debatt i Norge om vi bør gå inn i EU og om vi bør trekke oss ut av EØS-samarbeidet. Ved to folkeavstemninger (1972 og 1994) stemte et knapt flertall av det norske folk nei til medlemsskap i EU.

Tips til undervisninga

Bruk det interaktive kartet til å snakke om kva for land som er medlemar av EU/EØS.

Utforsking

Snakk saman

Dra parallellar til deltakarane sine heimland.

Distriktspolitikken i Noreg har som målsetjing at folk skal ha dei same levekåra uansett kvar i landet dei bur. Samstundes ser vi at det er ein fordel for ressursutnytting og effektivitet om folk bur tettare saman. Kommunesamanslåingar er eit døme på dette.

Stikkord til arbeidarrørsla og kvinnerørsla og kva desse rørslene har hatt å seie: lover og reglar som vernar einskildindividet, menneske sitt sjølvstende, moglegheita til å leve i økonomisk tryggleik, endringar i familiestruktur og familieliv

Noreg er ikkje medlem av EU, men vi er medlem av EØS. I praksis tyder dette at mange lover og avtalar i EU-systemet òg gjeld for oss.
Det blir framleis debattert i Noreg om vi bør gå inn i EU og om vi bør trekkje oss ut av EØS-samarbeidet. Vi har hatt to folkerøystingar om EU-medlemskap (i 1972 og 1994), og begge gongane stemde eit knapt fleirtal av det norske folket nei.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

gi eksempler på noen av de viktigste historiske hendelsene og prosessene som har dannet grunnlaget for framveksten av demokratiet i Norge  

Kjerneelement

Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

Det moderne Norge

Illustrasjonsfoto.
GettyImages

Norge i dag er et moderne og multikulturelt land. Levestandarden er høy, moderne teknologi preger samfunnet. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid som har innflytelse på norsk politikk, blant annet FN, NATO og EØS.

Hvis vi spør en tilfeldig person hvilke verdier som er viktige i det norske samfunnet i dag, vil vi sannsynligvis få høre at noen av de viktigste verdiene er likeverd og friheten til å bestemme over sitt eget liv.

Som i de fleste andre land og samfunn finnes det i Norge mange lover. Lovene er i høy grad bygd på prinsippet om likeverd mellom mennesker, og de gir innbyggerne mange rettigheter. Under skal vi se nærmere på et par faktorer som har vært med på å gjøre Norge til det samfunnet vi kjenner i dag. De store folkebevegelsene har hatt stor betydning for utviklingen av det moderne Norge. Særlig har arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen vært sentrale.

Arbeiderbevegelsen

folkemengde og faner på Youngstorget 1. mai. Foto
NTB/Fredrik Hagen

Arbeiderbevegelsen i Norge har røtter tilbake til 1600-tallet, men ble mer organisert fra 1880-årene da det ble skapt flere industriarbeidsplasser. Fra begynnelsen av 1900-tallet fikk bevegelsen mer innflytelse. Arbeiderbevegelsen har kjempet fram bedre vilkår for arbeiderne, blant annet kortere arbeidsdag, bedre sikkerhetsforhold på arbeidsplassene, sykeforsikringer og rett til økonomisk støtte ved arbeidsledighet. I dag er rundt halvparten av alle arbeidstakere organisert i en fagforening.

Kvinnebevegelsen

Kvinnebevegelsen har kjempet for kvinners rettigheter i samfunnet og for like muligheter for menn og kvinner. I Norge var kvinnebevegelsen aktiv fra 1880-årene, og allerede i 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett.

I 1970-årene skjøt kvinnekampen fart igjen. I 1978 kom lov om svangerskapsavbrudd (abortloven). Loven gir blant annet kvinnen rett til å ta abort før uke 13 av svangerskapet. Retten til skilsmisse, rett til prevensjon, selvbestemt abort og kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp har vært viktige saker for kvinnebevegelsen.

Tog 8. mars med paroler. Foto
NTB/Lise Åserud

I dag har kvinner og menn lik rett til utdanning og arbeid, til eiendom og arv og medisin og god helse. Et menneskes kjønn definerer ikke lenger hvilke rettigheter og muligheter han eller hun har. Noen vil likevel si at det fremdeles gjenstår et stykke arbeid før vi har full likestilling på enkelte områder.

Olje

En oljerigg i havet. Foto.
GettyImages

I 1960-årene ønsket flere selskaper å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge. I 1967 ble det første gang funnet olje i Nordsjøen, og fra da av utviklet Norge seg til å bli en oljenasjon. Dette har fått stor betydning for norsk økonomi. Akkurat som med vannkraften femti år tidligere ble også oljeressursene beholdt i offentlig eie. Private selskaper fikk kjøpe rettigheter til å lete etter, bore og utvinne olje i begrensede områder og i begrensede tidsrom. I dag foregår det en diskusjon i samfunnet om oljeindustrien. Det hersker ikke enighet om hvilke konsekvenser denne industrien har for natur og miljø.

Snakk sammen

  • Før 1850 bodde femten prosent av befolkningen i byene. Rundt 1900 bodde 35 prosent av befolkningen i byene, og i dag bor rundt åtti prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Skjer den samme utviklingen i andre land du kjenner til?
  • Diskuter positive og negative sider ved at folk flytter fra landet til byene.
  • Snakk sammen om arbeiderbevegelsens betydning for utviklingen av det moderne Norge. Har det foregått en liknende utvikling i andre land du kjenner til?
  • Snakk sammen om kvinnebevegelsens betydning for utviklingen av det moderne Norge. Har det skjedd en liknende utvikling i andre land du kjenner til?
  • Snakk sammen om kvinners rettigheter i Norge og andre steder i verden før og nå.
  • Har det noen betydning for Norge at vi ikke er medlem av EU?
  • Funn av olje og gass i Nordsjøen på slutten av 1960-årene har gjort Norge til et rikt land. Men retten til gratis skole, gratis eller subsidiert helsehjelp, kortere arbeidsdager, sykeforsikring osv. kom før det ble funnet olje. Snakk sammen om verdiene som ligger til grunn for disse bestemmelsene.
Kvinner i demonstrasjonstog. Foto.
GettyImages

Velg riktig svar

Hvor stor andel av norske arbeidstakere er organisert i en fagforening i dag?

Velg riktig svar

Når ble det funnet olje i Nordsjøen?

Velg riktig svar

Hva gir abortloven av 1978 rett til?

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

I dag er Norge et moderne, multikulturelt land med høy levestandard.
Norske lover er i høy grad bygd på prinsippet om likeverd mellom mennesker.
Arbeiderbevegelsen ble mer organisert da det ble skapt flere industriarbeidsplasser.
Arbeiderbevegelsen kjemper for arbeidsgivers rettigheter.
Arbeiderbevegelsen har kjempet for lengre arbeidsdager så arbeiderne kan få mer lønn.

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

På 1950-tallet skjøt kvinnekampen fart.
Viktige saker for kvinnebevegelsen har blant annet vært retten til skilsmisse, prevensjon og selvbestemt abort.
I dag har kvinner og menn lik rett til utdanning og arv.
De fleste er enige om oljeindustrien og hvordan den bør foregå.
Oljen har hatt stor påvirkning på norsk økonomi.