ዘመናዊት ኖርወይ
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Bruk det interaktive kartet til å snakke om hvilke land som er medlemmer av EU/EØS.
Utforskning
Snakk sammen
Trekk paralleller til deltakernes hjemland.
Norges distriktspolitikk har som målsetting at folk skal ha samme levekår uansett hvor i landet de bor. Samtidig ser vi at det er en fordel for ressursutnytting og effektivitet at folk bor tettere sammen. Kommunesammenslåinger er et eksempel på dette.
Stikkord til arbeiderbevegelsens og kvinnebevegelsens betydning: lover og regler som beskytter enkeltindividet, menneskers selvstendighet, muligheten til å leve i økonomisk trygghet, endringer i familiestruktur og familieliv
Norge er er ikke medlem av EU, men vi er medlem av EØS. Dette betyr i praksis at vi er en del av EU-systemet når det gjelder mange EU-lover og -avtaler.
Det er fremdeles en debatt i Norge om vi bør gå inn i EU og om vi bør trekke oss ut av EØS-samarbeidet. Ved to folkeavstemninger (1972 og 1994) stemte et knapt flertall av det norske folk nei til medlemsskap i EU.
Lenker
Tips til undervisninga
Bruk det interaktive kartet til å snakke om kva for land som er medlemar av EU/EØS.
Utforsking
Snakk saman
Dra parallellar til deltakarane sine heimland.
Distriktspolitikken i Noreg har som målsetjing at folk skal ha dei same levekåra uansett kvar i landet dei bur. Samstundes ser vi at det er ein fordel for ressursutnytting og effektivitet om folk bur tettare saman. Kommunesamanslåingar er eit døme på dette.
Stikkord til arbeidarrørsla og kvinnerørsla og kva desse rørslene har hatt å seie: lover og reglar som vernar einskildindividet, menneske sitt sjølvstende, moglegheita til å leve i økonomisk tryggleik, endringar i familiestruktur og familieliv
Noreg er ikkje medlem av EU, men vi er medlem av EØS. I praksis tyder dette at mange lover og avtalar i EU-systemet òg gjeld for oss.
Det blir framleis debattert i Noreg om vi bør gå inn i EU og om vi bør trekkje oss ut av EØS-samarbeidet. Vi har hatt to folkerøystingar om EU-medlemskap (i 1972 og 1994), og begge gongane stemde eit knapt fleirtal av det norske folket nei.
ዘመናዊት ኖርወይ
ሎሚ ኖርወይ ሓንቲ ዘመናዊትን ብዙሕነት ባህልታት ዘሎዋ ሃገር’ያ። ደረጃ መነባብሮ ክብ ዝበለ እዩ፡ ዘበናዊ ቴክኖሎጂ ኸኣ ነቲ ሕብረተሰብ መለለዪኡ እዩ። ኖርወይ ምስ ፖለቲካ ኖርወይ ጽልዋ ኣብ ዘሎዎም ከም ው.ሕ.ሃ፡ ኔቶን ኤውሮጳዊ ቍጠባዊ ምትሕግጋዝን ዝኣመሰሉ ውድባት ብምትሕብባር ትሰርሕ’ያ።
ሎሚ ኣብ ሕብረተሰብ ኖርወይ እንታይ ስነምግባራዊ ስርዓታት ከም ዘገድስ ብሃውሪ ንሓደ ሓላፍ መንገዲ ሰብ እንተ ንሓቶ፡ ገለ ካብቲ ኣዝዩ ኣገዳሲ ስነምግባራዊ ስርዓታት ማዕርነት ክብርን ናይ ገዛእ ህይወትካ ምውሳን ናጽነት ዝብል መልሲ ምሰማዕና ኔርና።
ልክዕ ከም ኣብ መብዛሕትአን ካልኦት ሃገራት ይኹን ን ሕብረተሰባት ኣብ ኖርወይ’ውን ብዙሕ ሕግታት ኣሎ። እቲ ሕግታት ብቀንዲ ኣብቲ ኣብ መንጎ ሰባት ዘሎ መትከላት ማዕርነት ክብሪ ዝተሃንጸን ንዜጋታት ከኣ ብዙሕ መሰላት ዝህብን እዩ። ኣብ ታሕቲ ንኖርወይ ናብዚ ሎሚ ንፈልጦ ሕብረተሰብ ከም ትበጽሕ ዝገበረ ገለ ረቛሕታት ብቐረባ ክንርኢ ኢና። እቶም ዓበይቲ ናይ ህዝቢ ምንቅስቓሳት ኣብ ምዕባለ ዘመናዊት ኖርወይ ዓቢ ጽልዋ ኣሕዲሮም እዮም። ብፍላይ ከኣ ምንቅስቓስ ሸቃሎን ምንቅስቓስ ደቂ’ንስትዮን ማእከላይ ዝኾነ ቦታ ኣሎዎም።
ምንቅስቓስ ሸቃሎ
እቲ ኣብ ኖርወይ ዝነበረ ምንቅስቓስ ሸቃሎ ካብ ዓመተ 1600 ኣትሒዙ ዝጀመረ’ኳ እንተዀነ፡ ካብ 1880 ታት ኣትሒዙ ግን ዝያዳ ኢንዱስትርያዊ ናይ ስራሕ ቦታታት ምስ ተፈጥረ ዝያዳ ተወዲቡ። ካብ ፈለማ ናይ ዓመተ 1900 ኣትሒዙ እቲ ምንቅስቓስ ዝያዳ ጽልዋ ገይሩ። እቲ ምንቅስቓስ ሸቃሎ ነቶም ሰራሕተኛታት ዝሓሸ ኵነታት ስራሕ ከም ዝህልዎም ገይሩ፡ ገለ ካብዚ ድማ ሓጺር ናይ ስራሕ መዓልታት፡ ኣብ ቦታ ስራሕ ዝሓሸ ውሕስነት፡ መድሕን ጥዕናን ሽቕለት ኣልቦነት ከጋጥም ከሎ ቍጠባዊ ደገፍ ናይ ምርካብ መሰልን እዮም። ሎሚ ዳርጋ ፍርቂ ካብ ኩሎም ሰራሕተኛታት ኣብ ማሕበር ሸቃሎ ዝተወደቡ እዮም።
ምንቅስቓስ ደቂ’ንስትዮ
ምንቅስቓስ ደቂ’ንስትዮ፡ ንመሰላት ደቂ’ንስትዮ ኣብ ሕብረተሰብን ንደቂተባዕትዮን ደቂ‘ንስትዮን ማዕረ ዕድላት ክህሉ ዝቃለስ ዘሎ እዩ። ኣብ ኖርወይ ምንቅስቓስ ደቂ‘ንስትዮ ካብ 1880 ታት ኣትሒዙ ንጡፍ ነይሩ፡ ኣብ 1913 ዓ.ም ድማ ኣብ ኖርወይ ዝነበራ ደቂ’ንስትዮ ናይ ምድማጽ መሰል ተዋሂቡወን።
ኣብ 1970 ታት ምንቅስቓስ ደቂ’ንስትዮ ከምብሓድሽ እናሓየለ መጺኡ። ኣብ 1978 ዓ.ም እቲ ንምንጻል ጥንሲ ዝምልከት ሕጊ ወጺኡ። ገለ ካብቲ እዚ ሕጊ እዚ ንደቂ’ንስትዮ ዝህበን መሰላት፡ እታ ጓልኣንስተይቲ እቲ ጥንሲ 13 ሰሙን ከይመልአ ከሎ ክትንጽሎ መሰል ይህባ። ናይ ፍትሕ መሰል፡ መሰል መከላኸሊ ጥንሲ፡ ኣብ ምንጻል ጥንሲ ባዕልኻ ምውሳንን እታ ጓልኣንስተይቲ ኣብ ኣካላታ ናይ ምውሳን መሰል ዝብልን እቶም ቀንዲ ኣገዳሲቲ ጕዳያት ናይቲ ምንቅስቓስ ነይሮም።
ሎሚ ደቂተባዕትዮን ደቂ’ንስትዮን ማዕረ መሰል ትምህርትን ስራሕን፡ ውርሻ ንብረትን፡ መድሃኒትን ጽቡቕ ጥዕናን ኣሎዎም። ናይ ሓደ ሰብ ጾታ፡ ንሳ ወይ ንሱ እንታይ መሰላትን ዕድላትን ከም ዝረኽቡ ኣይውስንን’ዩ። ይኹን’ምበር ገለ ሰባት ኣብ ገለ ዝተፈልዩ መዳያት ምሉእ ማዕርነት ክሳዕ ንረክብ ገና ስራሕ ይጽበየና ኣሎ ይብሉ።
ነዳዲ
ኣብ 1960 ታት ሓያሎ ትካላት ኣብ ገማግም ባሕሪ ኖርወይ ነዳድን ጋዝን ክፍትሻ ደልየን። ኣብ 1967 ዓ.ም ንመጀመርያ ግዜ ኣብ ሰሜናዊ ባሕሪ ነዳዲ ተረኺቡ፡ ካብቲ ግዜ እቲ ኣትሒዙ ድማ ኖርወይ ሓንቲ ናይ ነዳዲ ሃገር ኮይና። እዚ ኣብ ቍጠባ ኖርወይ ዓቢ ጽልዋ ኣሕዲሩ። ልክዕ ከምቲ ቅድሚ ሓምሳ ዓመታት ዝነበረ ንምምንጫው ሓይሊ ኤለትሪክ ዝምልከት ሃብቲ ነዳዲ ድማ ዋንነት ህዝቢ ክኸውን ተዓቂቡ። ናይ ብሕቲ ትካላት ኣብ ዝተወሰነ ቦታታት ንዝተወሰነ እዋን ነዳዲ ናይ ምድህሳስ፡ ምዅዓትን ምውጻእን መሰል ክዕድጋ ተፈቒዱለን። ሎሚ ኣብዚ ሕብረተሰብ’ዚ ብዛዕባ ኢንዱስትሪ ነዳዲ ምይይጥ ይግበር ኣሎ። እዚ ኢንዱስትሪ እዚ ኣብ ተፈጥሮን ከባብን ብዛዕባ ዝህልዎ ሳዕቤን ዝኾነ ስምምዕ የልቦን።
ብሓባር ተዘራረቡ
- ቅድሚ 1850 ዓስርተ ሓሙሽተ ሚእታዊት ካብ ህዝቢ ኣብ ከተማታት ይነብር ነይሩ። ኣብ ከባቢ 1900 35 ሚእታዊት ካብ ህዝቢ ኣብ ከተማታት ይነበር ነይሩ፡ ሕጂ ኸኣ ዳርጋ 80 ሚእታዊት ካብ ህዝቢ ኣብ ንኣሽቱን ዓበይቲን ከተማታት ይነብር። ኣብ ካልኦት ንስኻ ትፈልጠን ሃገራት ተመሳሳሊ ምዕባለ ይርአዶ፧
- ብዛዕባ እወታውን ኣሉታውን መዳያት ምግዓዝ ህዝቢ ካብ ገጠራት ናብ ከተማታት ተመያየጡ።
- ምንቅስቓስ ሸቃሎ ኣብ ምዕባለ ዘመናዊት ኖርወይ ዘሎዎ ኣገዳስነት ብሓባር ተዘራረቡ። ኣብ ካልኦት ንስኻ ትፈልጠን ሃገራትከ ተመሳሳሊ ምዕባለ ኣጋጢሙ ይፈልጥዶ፧
- ምንቅስቓስ ደቂ’ንስትዮ ኣብ ምዕባለ ዘመናዊት ኖርወይ ዘሎዎ ኣገዳስነት ብሓባር ተዘራረቡ። ኣብ ካልኦት ንስኻ ትፈልጠን ሃገራትከ ተመሳሳሊ ምዕባለ ኣጋጢሙ ይፈልጥዶ፧
- ብዛዕባ መሰላት ደቂ’ንስትዮ ኣብ ኖርወይ ኰነ ኣብ ካልእ ቦታታት ዓለም ቅድሚ ሕጂ ዝነበረን ሕጂ ዘሎን ተዘራረቡ።
- ንሕና ኣባል ሕብረት ኣውሮጳ ዘይምዃንና ንኖርወይ ገለ ኣገዳስነት ኣሎዎዶ፧
- ኣብ መወዳእታ 1960 ታት ኣብ ሰሜናዊ ባሕሪ ብዝተረኸበ ነዳድን ጋዝን ንኖርወይ ሃብታም ሃገር ገይሩዋ እዩ። ይኹን እምበር፡ ናጻ ትምህርቲ፡ ኣብ ሓለዋ ጥዕና ናጻ ወይ ከኣ ሓገዝ ብመንገስቲ ምርካብ፡ ዝሓጸረ ናይ ስራሕ መዓልታትን መድሕን ጥዕናን ካልእ ከምዚ ዝኣመሰለ መሰላት ምርካብ ነዳዲ ቅድሚ ምርካቡ ዝነበረ እዩ። ነዚ ውሳኔታት’ዚ መሰረት ገይሮም ብዛዕባ ዘለዉ ስነምግባራዊ ክብርታት ብሓባር ተዘራረቡ።
ቅኑዕ መልሲ ምረጽ
ክንደይ ክፋል ናይቶም ኖርወጃውያን ሰራሕተኛታት ኢዮም፡ ኣባላት ማሕበር-ሰራሕተኛታት ዘለዉ፧
ቅኑዕ መልሲ ምረጽ
ኣብ ሰሜናዊ ባሕሪ ነዳዲ ዘይቲ መዓስ ተረኺቡ፧
ቅኑዕ መልሲ ምረጽ
እቲ ኣብ 1978 ዓ.ም ዝጸደቐ ሕጊ ምንጻል ጥንሲ እንታይ መሰል ይህብ፧
ቅኑዕ ወይ ጌጋ ምረጽ
ነዚ መግለጽታት ኣንብቦ። ኣየናይ'ዩ እቲ ቅኑዕ፡ ኣየናይከ እቲ ጌጋ፧
ቅኑዕ ወይ ጌጋ ምረጽ
ነዚ መግለጽታት ኣንብቦ። ኣየናይ'ዩ እቲ ቅኑዕ፡ ኣየናይከ እቲ ጌጋ፧