Demokratiet i Norge
Se filmen
Demokratiet i Norge
Staten, fylkeskommunene og kommunene
- I Norge er det 15 fylker og 356 kommuner (01.01.2024).
- Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter.
- Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett i en del saker, selv om staten bestemmer mye.
- Staten setter rammer for fylkeskommunene og kommunene.
- Staten bestemmer over hele landet, mens fylkeskommunen og kommunene bare bestemmer lokalt.
Noen av statens ansvarsområder er
- utenrikspolitikk
- sykehus
- lover
- læreplaner for skolen
Noen av fylkeskommunens ansvarsområder er
- videregående opplæring
- fylkesveier
Noen av kommunenes ansvarsområder er
- grunnskoler
- barnehager
- eldreomsorg
- renovasjon, vann og avløp
- kommunale veier
Politisk og administrativ styring
Staten, fylkeskommunene og kommunene blir styrt av folkevalgte politikere. Det betyr at politikerne diskuterer ulike saker og bestemmer hvilken politikk som skal gjelde på forskjellige områder. Men det er byråkratene – de ansatte i staten, fylkeskommunene og kommunene – som setter politikken ut i livet.
Eksempler:
- Politikerne vedtar læreplaner for skolen. Lærerne underviser etter disse planene.
- Politikerne vedtar reglene for utbetaling av sosialstøtte. De ansatte i Nav må følge disse reglene.
Stortinget
Norges nasjonalforsamling heter Stortinget. På Stortinget sitter det 169 representanter som velges av folket for fire år om gangen. Stortingsrepresentantene representerer ulike politiske partier. Stortinget er den øverste statsmakten i Norge.
De viktigste oppgavene til Stortinget er
- å vedta nye lover og forandre gamle lover
- å vedta statsbudsjettet
- å kontrollere regjeringen og statsforvaltningen
- å drøfte politiske spørsmål og store prosjekter
Demokratiet i Norge er åpent. Alle som vil, kan være til stede i Stortinget og høre politikerne diskutere ulike saker. Publikum har likevel ikke rett til å snakke eller uttale seg om saker i Stortinget. Mange saker blir sendt ut på høring. Da kan fagmiljøer og vanlige folk uttale seg.
Regjeringen
Etter et stortingsvalg danner ett eller flere partier en ny regjering. Regjeringen består av statsrådene (den politiske lederen for hvert departement) og statsministeren. En av regjeringens oppgaver er å foreslå nye lover og endringer i lovene, men Stortinget vedtar lovene og lovendringene. Regjeringen skal sørge for at de sakene som blir vedtatt i Stortinget, blir gjennomført i praksis. Regjeringen lager også forslag til statsbudsjett hvert år.
Statsråd
Hver fredag har regjeringen et møte med kongen. Da informerer statsrådene kongen om forskjellige politiske saker. Disse møtene kalles statsråd. Kongen har liten politisk makt, men disse møtene er likevel viktige.
Maktfordelingsprinsippet
Maktfordelingsprinsippet deler makten mellom tre uavhengige myndigheter:
- en lovgivende myndighet – Stortinget – som vedtar lover.
- en utøvende myndighet – regjeringen – som foreslår lover og sørger for at de blir iverksatt og gjennomført.
- en dømmende myndighet – domstolene – som dømmer i rettssaker etter lovene Stortinget har vedtatt.
Når makten er fordelt på disse tre myndighetene, får ingen av dem for stor makt alene. På denne måten blir demokratiet sikret.
Snakk sammen
- Snakk om styringsorganene i land du kjenner til.
- Diskuter hvordan makten er fordelt i Norge.
- Diskuter statens, fylkeskommunens og kommunens oppgaver i et velferdssamfunn.
- Hvordan kan du påvirke samfunnet du lever i?
- Tror du det er lettere å påvirke lokale enn nasjonale saker? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Velg riktig svar
Hvilke av alternativene er statens ansvarsområder?
Velg riktig svar
Hva heter Norges nasjonalforsamling?
Velg riktig svar
Hva er en statsråd?
Velg riktig eller galt
Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?
Velg riktig eller galt
Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?