Demokratiet i Norge

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Utforsk den interaktive illustrasjonen av maktfordelingsprinsippet.

Se filmen

Videoen består av 14 klipp. Det første klippet viser et digitalt kart over Norge, før vi ser slottet og Stortinget. Deretter vises et klipp fra en juridisk avtale som inngås, og vi ser et klipp med flagg fra forskjellige nasjoner i verden, før vi ser et nytt klipp av Stortinget. De neste åtte klippene viser eksempler på velferdsstaten og hva politikerne jobber for: skoler, sykehus, vannkraft og veier.

Forslag til spørsmål

Hva mener du Norge burde bruke mer penger på? Hva mener du Norge burde bruke mindre penger på?
Hva er positivt med at skoler og sykehus er gratis? Finnes det noe negativt?
Hvem burde bestemme hva man lærer om på skolen? Hva bør de som bestemmer tenke på?

Snakk sammen

Folket velger politikere som bestemmer ting som igjen påvirker hverdagen til folket. Hvilke partier flertallet stemmer på, får betydning for politikken i Norge og dermed folks hverdag.

Vi er alle med på å påvirke små og store saker både lokalt og nasjonalt gjennom stemmene våre. Alt er politikk: barnehagepriser, ordninger hos Nav, skatter og avgifter osv.

Tips til undervisninga

Utforsk den interaktive illustrasjonen av maktfordelingsprinsippet.

Sjå filmen

Videoen er sett saman av 14 klipp. Det første klippet viser eit digitalt kart over Noreg, før vi ser Slottet og Stortinget. Deretter ser vi inngåing av ein juridisk avtale og flagg frå forskjellige nasjonar i verda, før vi ser eit nytt klipp av Stortinget. Dei neste åtte klippa viser døme på velferdsstaten og kva politikarane jobbar for: skular, sjukehus, vasskraft og vegar.

Framlegg til spørsmål

Kva meiner du Noreg burde bruke meir pengar på? Kva meiner du Noreg burde bruke mindre pengar på?
Kva er positivt med at skular og sjukehus er gratis? Finst det noko negativt?
Kven burde bestemme kva ein lærer om på skulen? Kva bør dei som bestemmer tenkje på?

Snakk saman

Folket vel politikarar som avgjer ulike ting, og desse avgjerdene påverkar så kvardagen til folket. Kva for parti fleirtalet stemmer på, har mykje å seie for politikken i Noreg og såleis for folk sin kvardag.

Vi er alle med på å påverke store og små saker, både på det lokale og det nasjonale nivået, gjennom stemmene våre. Alt er politikk: barnehageprisar, ordningane til Nav, skattar og avgifter osv.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

gi eksempler på hvordan demokratiet i Norge fungerer, knyttet til de tre statsmaktene og prinsippet om maktfordeling, politiske partier og valgordningen

Kjerneelement

Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Utforsking
Video

Se filmen

Demokratiet i Norge

Oslo sett i fugleperspektiv. Bildet er tatt fra luften over vannet ved Oslo Rådhus. På bildet kan vi se tusenvis av tusenvis av boliger og bygg i Oslo. Foto
GettyImages

Staten, fylkeskommunene og kommunene

  • I Norge er det 15 fylker og 356 kommuner (01.01.2024).
  • Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter.
  • Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett i en del saker, selv om staten bestemmer mye.
  • Staten setter rammer for fylkeskommunene og kommunene.
  • Staten bestemmer over hele landet, mens fylkeskommunen og kommunene bare bestemmer lokalt.

Noen av statens ansvarsområder er

  • utenrikspolitikk
  • sykehus
  • lover
  • læreplaner for skolen

Noen av fylkeskommunens ansvarsområder er

  • videregående opplæring
  • fylkesveier
En sykehuskorridor. En mann i sykepleieruniform går med ryggen mot kameraet. Han triller en tom sykehusseng. To personer i sykepleieruniform går mot kamera og snakker sammen. Foto
En bil i fart kjører på en vei. Langs veien er det autovern. I bakgrunnen kan vi se natur og et vann. Foto
GettyImages

Noen av kommunenes ansvarsområder er

  • grunnskoler
  • barnehager
  • eldreomsorg
  • renovasjon, vann og avløp
  • kommunale veier
Elever i klasserom som rekker opp hånda. Foto
Hjemmehjelper og eldre kvinne. Foto
GettyImages

Politisk og administrativ styring

Staten, fylkeskommunene og kommunene blir styrt av folkevalgte politikere. Det betyr at politikerne diskuterer ulike saker og bestemmer hvilken politikk som skal gjelde på forskjellige områder. Men det er byråkratene – de ansatte i staten, fylkeskommunene og kommunene – som setter politikken ut i livet.

Eksempler:

  • Politikerne vedtar læreplaner for skolen. Lærerne underviser etter disse planene.
  • Politikerne vedtar reglene for utbetaling av sosialstøtte. De ansatte i Nav må følge disse reglene.

Stortinget

Norges nasjonalforsamling heter Stortinget. På Stortinget sitter det 169 representanter som velges av folket for fire år om gangen. Stortingsrepresentantene representerer ulike politiske partier. Stortinget er den øverste statsmakten i Norge.

De viktigste oppgavene til Stortinget er

  • å vedta nye lover og forandre gamle lover
  • å vedta statsbudsjettet
  • å kontrollere regjeringen og statsforvaltningen
  • å drøfte politiske spørsmål og store prosjekter

Demokratiet i Norge er åpent. Alle som vil, kan være til stede i Stortinget og høre politikerne diskutere ulike saker. Publikum har likevel ikke rett til å snakke eller uttale seg om saker i Stortinget. Mange saker blir sendt ut på høring. Da kan fagmiljøer og vanlige folk uttale seg.

Bilde av Stortinget. Bygget består av et stort, rundt bygg med fløyer på begge sider. Foran ligger en åpen plass som heter Eidsvolls plass. Foto
GettyImages Stortinget
Stortingssalen med representantene. Foto.
Morten Brakestad/Stortinget

Regjeringen

Etter et stortingsvalg danner ett eller flere partier en ny regjering. Regjeringen består av statsrådene (den politiske lederen for hvert departement) og statsministeren. En av regjeringens oppgaver er å foreslå nye lover og endringer i lovene, men Stortinget vedtar lovene og lovendringene. Regjeringen skal sørge for at de sakene som blir vedtatt i Stortinget, blir gjennomført i praksis. Regjeringen lager også forslag til statsbudsjett hvert år.

Statsråd

kongen, kronprinsen og regjeringen i statsråd. Foto
Håkon Mosvold Larsen/NTB

Hver fredag har regjeringen et møte med kongen. Da informerer statsrådene kongen om forskjellige politiske saker. Disse møtene kalles statsråd. Kongen har liten politisk makt, men disse møtene er likevel viktige.

Maktfordelingsprinsippet

Maktfordelingsprinsippet deler makten mellom tre uavhengige myndigheter:

  • en lovgivende myndighet – Stortinget – som vedtar lover.
  • en utøvende myndighet – regjeringen – som foreslår lover og sørger for at de blir iverksatt og gjennomført.
  • en dømmende myndighet – domstolene – som dømmer i rettssaker etter lovene Stortinget har vedtatt.

Når makten er fordelt på disse tre myndighetene, får ingen av dem for stor makt alene. På denne måten blir demokratiet sikret.

Snakk sammen

  • Snakk om styringsorganene i land du kjenner til.
  • Diskuter hvordan makten er fordelt i Norge.
  • Diskuter statens, fylkeskommunens og kommunens oppgaver i et velferdssamfunn.
  • Hvordan kan du påvirke samfunnet du lever i?
  • Tror du det er lettere å påvirke lokale enn nasjonale saker? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Folk som demonstrerer og roper slagord. Foto.
GettyImages

Velg riktig svar

Hvilke av alternativene er statens ansvarsområder?

Velg riktig svar

Hva heter Norges nasjonalforsamling?

Velg riktig svar

Hva er en statsråd?

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Alle som vil, kan være til stede i Stortinget og høre politikerne diskutere ulike saker.
Stortinget dømmer i rettssaker og er den dømmende myndighet.
Maktfordelingsprinsippet er at makten deles mellom tre uavhengige myndigheter, så ingen får for stor makt alene.
Regjeringen har et møte med kongen hver fredag.
Kongen lager forslag til statsbudsjett hvert år.

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Å vedta statsbudsjettet er en av Stortingets viktigste oppgaver.
På Stortinget sitter det 169 representanter som styrer i åtte år om gangen.
Staten, fylkeskommunene og kommunene blir styrt av folkevalgte politikere.
Det er 16 fylker i Norge.
Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter.