Demokratiet i Noreg
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Utforsk den interaktive illustrasjonen av maktfordelingsprinsippet.
Se filmen
Videoen består av 14 klipp. Det første klippet viser et digitalt kart over Norge, før vi ser slottet og Stortinget. Deretter vises et klipp fra en juridisk avtale som inngås, og vi ser et klipp med flagg fra forskjellige nasjoner i verden, før vi ser et nytt klipp av Stortinget. De neste åtte klippene viser eksempler på velferdsstaten og hva politikerne jobber for: skoler, sykehus, vannkraft og veier.
Forslag til spørsmål
Hva mener du Norge burde bruke mer penger på? Hva mener du Norge burde bruke mindre penger på?
Hva er positivt med at skoler og sykehus er gratis? Finnes det noe negativt?
Hvem burde bestemme hva man lærer om på skolen? Hva bør de som bestemmer tenke på?
Snakk sammen
Folket velger politikere som bestemmer ting som igjen påvirker hverdagen til folket. Hvilke partier flertallet stemmer på, får betydning for politikken i Norge og dermed folks hverdag.
Vi er alle med på å påvirke små og store saker både lokalt og nasjonalt gjennom stemmene våre. Alt er politikk: barnehagepriser, ordninger hos Nav, skatter og avgifter osv.
Lenker
Tips til undervisninga
Utforsk den interaktive illustrasjonen av maktfordelingsprinsippet.
Sjå filmen
Videoen er sett saman av 14 klipp. Det første klippet viser eit digitalt kart over Noreg, før vi ser Slottet og Stortinget. Deretter ser vi inngåing av ein juridisk avtale og flagg frå forskjellige nasjonar i verda, før vi ser eit nytt klipp av Stortinget. Dei neste åtte klippa viser døme på velferdsstaten og kva politikarane jobbar for: skular, sjukehus, vasskraft og vegar.
Framlegg til spørsmål
Kva meiner du Noreg burde bruke meir pengar på? Kva meiner du Noreg burde bruke mindre pengar på?
Kva er positivt med at skular og sjukehus er gratis? Finst det noko negativt?
Kven burde bestemme kva ein lærer om på skulen? Kva bør dei som bestemmer tenkje på?
Snakk saman
Folket vel politikarar som avgjer ulike ting, og desse avgjerdene påverkar så kvardagen til folket. Kva for parti fleirtalet stemmer på, har mykje å seie for politikken i Noreg og såleis for folk sin kvardag.
Vi er alle med på å påverke store og små saker, både på det lokale og det nasjonale nivået, gjennom stemmene våre. Alt er politikk: barnehageprisar, ordningane til Nav, skattar og avgifter osv.
Sjå filmen
Demokratiet i Noreg
Staten, fylkeskommunane og kommunane
- Noreg er delt inn i 15 fylke og 356 kommunar (1.1.2024).
- Fylka og kommunane er både geografiske område og politisk styrte einingar.
- Både fylkeskommunane og kommunane har sjølvråderett i ein del saker, sjølv om staten òg bestemmer mykje.
- Staten set rammer for fylkeskommunane og kommunane.
- Staten bestemmer over heile landet, medan fylkeskommunane og kommunane berre bestemmer lokalt.
Dette er nokre av ansvarsområda til staten:
- utanrikspolitikk
- sjukehus
- lover
- læreplanar for skulen
Dette er nokre av ansvarsområda til fylkeskommunen:
- vidaregåande opplæring
- fylkesvegar
Dette er nokre av ansvarsområda til kommunen:
- grunnskular
- barnehagar
- eldreomsorg
- renovasjon, vatn og avløp
- kommunale vegar
Politisk og administrativ styring
Det er dei folkevalde politikarane som styrer staten, fylkeskommunane og kommunane. Det vil seie at politikarane diskuterer ulike saker og avgjer kva politikk som skal gjelde på ulike område. Men det er byråkratane – altså dei tilsette i staten, fylkeskommunane og kommunane – som set politikken ut i livet.
Døme:
- Politikarane vedtek læreplanar for skulen. Lærarane underviser etter desse planane.
- Politikarane vedtek reglane for utbetaling av sosialstønad. Dei tilsette i Nav må følgje desse reglane.
Stortinget
Den norske nasjonalforsamlinga heiter Stortinget. På Stortinget sit det 169 representantar som blir valde av folket for fire år om gongen. Stortingsrepresentantane representerer ulike politiske parti. Stortinget er den øvste statsmakta i Noreg.
Dei viktigaste oppgåvene til Stortinget er
- å vedta nye lover og endre gamle lover
- å vedta statsbudsjettet
- å kontrollere regjeringa og statsforvaltninga
- å drøfte politiske spørsmål og store prosjekt
Noreg har eit ope demokrati. Alle som vil, kan vere til stades i Stortinget og høyre på når politikarane diskuterer ulike saker. Publikum har likevel ikkje rett til å snakke eller uttale seg om saker i Stortinget. Mange saker blir sende ut på høyring. Då har fagmiljø og vanlege folk sjansen til å uttale seg.
Regjeringa
Etter eit stortingsval dannar eitt eller fleire parti ei ny regjering. Regjeringa består av statsrådane (den politiske leiaren for kvart departement) og statsministeren. Ei av regjeringa sine oppgåver er å føreslå nye lover og endringar i lovene, men det er Stortinget som vedtek lovene og lovendringane. Regjeringa skal sørgje for at dei sakene som blir vedtekne i Stortinget, blir gjennomførte i praksis. Regjeringa lagar òg eit framlegg til statsbudsjett kvart år.
Statsråd
Regjeringa har møte med kongen kvar fredag. Då informerer statsrådane kongen om ulike politiske saker. Desse møta blir kalla statsråd. Kongen har lite politisk makt, men desse møta er likevel viktige.
Maktfordelingsprinsippet
Maktfordelingsprinsippet tyder at makta blir delt mellom tre uavhengige statsmakter:
- ei lovgjevande makt – Stortinget – som vedtek lover
- ei utøvande makt – regjeringa – som føreslår lover og sørgjer for at dei blir sette i verk og gjennomførte
- ei dømande makt – domstolane – som dømer i rettssaker etter lovene som Stortinget har vedteke
Når makta er fordelt på desse tre, får ingen av dei for stor makt åleine. Dette sikrar demokratiet.
Snakk saman
- Snakk om styringsorgana i land du kjenner til.
- Diskuter korleis makta er fordelt i Noreg.
- Diskuter staten, fylkeskommunane og kommunane sine oppgåver i eit velferdssamfunn.
- Korleis kan du påverke samfunnet du lever i?
- Trur du at det er lettare å påverke lokale enn nasjonale saker? Kvifor eller kvifor ikkje?
Vel rett svar.
Kva for nokre av alternativa er statlege ansvarsområde?
Vel rett svar.
Kva heiter den norske nasjonalforsamlinga?
Vel rett svar.
Kva er ein statsråd?
Vel rett eller gale.
Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?
Vel rett eller gale.
Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?