Videregående skole og høyere utdanning
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Se filmen
Videoen består av 14 klipp som viser aktiviteter og hendelser på videregående skole og universitet/høyskole. Først ser vi ulike arbeidsmåter som blir brukt på videregående: klasseromsundervisning, gruppearbeid, jobbe sammen to og to og plenumsdiskusjon. Så ser vi klipp fra yrkesfaglig utdanning, fra en kjemilab og fra en kunsttime. I den siste delen av filmen ser vi klipp fra universitetet/høyskole: selvstendig arbeid på biblioteket, kollokviegruppe og en forelesning.
Forslag til spørsmål
Hva kan man lære av å gå på videregående, utover det faglige?
Synes du videregående burde vært obligatorisk, slik som grunnskolen er? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Hva er det viktig at elevene lærer seg på videregående? Hvilke fag synes du alle videregående skoler burde ha?
Hva kan man lære av å studere, utover det faglige?
Noen ganger får studentene karakterer på skriftlige eller muntlige eksamener. Andre ganger får studenter karakter på gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Hva mener du er den beste måten å vurdere studentene på? Hvorfor?
Snakk sammen
Samfunnet I Norge blir mer og mer spesialisert, og teknologiske løsninger tar over manuelle arbeidsoppgaver. Dessuten blir de fleste forbruksvarene vi kjøper i Norge, produsert i andre land. Arbeidsplassene som finnes i Norge, krever derfor en annen type kompetanse enn tidligere. Videregående skole er regnet som nødvendig for å lykkes i arbeidslivet.
De viktigste næringsveiene i Norge nå og i nær fremtid er trolig innenfor tjenesteytende næringer, handel og teknologi. Dette er næringsveier som krever spesiell fagkunnskap og kompetanse. Hva betyr det for deltakerne i gruppa?
Snakk gjerne om Lånekassens betydning for at alle skal ha mulighet til å ta en høyere utdanning. Snakk om lån generelt. Er det et problem for noen av deltakerne å betale renter ut fra religiøs eller kulturell bakgrunn? Hvordan håndtere dette i et vestlig samfunn? Snakk også om forskjellen på lån og stipend.
Lenker
Tips til undervisninga
Sjå filmen
Videoen inneheld 14 klipp som viser aktivitetar og hendingar frå den vidaregåande skulen og universitet/høgskular. Først ser vi ulike arbeidsmåtar som blir brukte på vidaregåande: klasseromsundervisning, gruppearbeid, jobbe saman i par og plenumsdiskusjon. Så ser vi klipp frå yrkesfagleg utdanning, frå ein kjemilab og frå ein kunsttime. I den siste delen av filmen ser vi klipp frå universitet/høgskule: sjølvstendig arbeid på biblioteket, kollokviegruppe og ei førelesing.
Framlegg til spørsmål
Utanom det faglege, kva kan ein lære av å gå på vidaregåande?
Synest du at vidaregåande burde vore obligatorisk slik grunnskulen er? Kvifor? Kvifor ikkje?
Kva er det viktig at elevane lærer seg på vidaregåande? Kva for fag tykkjer du at alle vidaregåande skular burde ha?
Utanom det faglege, kva kan ein lære av å studere?
Nokre gonger får studentane karakterar på skriftlege eller munnlege eksamenar. Andre gonger får studentane karakter på gruppeoppgåver eller individuelle oppgåver. Kva meiner du er den beste måten å vurdere studentane på? Kvifor?
Snakk saman
Det norske samfunnet blir meir og meir spesialisert, og teknologiske løysingar tek over manuelle arbeidsoppgåver. Dessutan blir dei fleste forbruksvarene vi kjøper i Noreg, produserte i andre land. Arbeidsplassane som finst i Noreg, krev difor ein annan type kompetanse enn før. Vidaregåande utdanning er rekna for naudsynt for å lukkast i arbeidslivet.
Truleg vil dei viktigaste næringsvegane i Noreg no og i den nære framtida vere innanfor tenesteytande næringar, handel og teknologi. Desse næringsvegane krev spesiell fagkunnskap og kompetanse. Kva har dette å seie for deltakarane i gruppa?
Snakk gjerne om kor viktig Lånekassen er for at det skal vere mogleg for alle å ta høgare utdanning. Snakk om lån generelt. Er det deltakarar i gruppa som ut frå religiøs eller kulturell bakgrunn har eit problem med å betale renter? Korleis kan ein handtere dette i eit vestleg samfunn? Snakk òg om skilnaden mellom lån og stipend.
Se filmen
Videregående skole
I de fleste yrker er det nødvendig å ha utdanning fra videregående skole eller høyere utdanning. De aller fleste velger derfor å fortsette utdanningen etter grunnskolen.
- Elever mellom 16 og 25 år har rett til plass på videregående skole.
- Offentlige videregående skoler er gratis.
- Elevene velger mellom studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger.
- Elevene må søke videregående skole før 1. mars, og de søker på Internett.
- Karakterene fra 10. klasse avgjør hvilken videregående skole elevene får begynne på.
- Det finnes noen private videregående skoler. På en privatskole må man betale en egenandel.
Yrkesfaglig studieretning: Elevene får en praktisk utdanning og får et fagbrev når utdanningen er fullført. Eksempler på praktisk utdanning er snekker, frisør, helsefagarbeider og bilmekaniker.
Studieforberedende studieretning: Elevene får en teoretisk utdanning. Elever med vitnemål fra studieforberedende studieretning kan søke om opptak til universitet og høgskole.
Internett
Kilde: SSB
Høyere utdanning
Et moderne velferdssamfunn er avhengig av høy sysselsetting, teknologi, produksjon og nyskaping. Norge trenger derfor en høyt utdannet befolkning. Dette bidrar det offentlige til, blant annet ved å tilby et likeverdig utdanningstilbud til alle.
Omtrent trettifem prosent av alle voksne i Norge har høyere utdanning. Flere og flere unge tar høyere utdanning, og utdanningsnivået i Norge øker stadig. Omtrent seksti prosent av dagens studenter er kvinner, og kvinner har et litt høyere utdanningsnivå enn menn. Norskfødte med innvandrerforeldre har en høyere andel i høyere utdanning enn befolkningen ellers.
Alle som har studiekompetanse fra videregående skole, kan søke om studieplass på høgskoler og universiteter.
- Universiteter og offentlige høgskoler er gratis, men studentene må betale bøkene selv.
- Samordna opptak styrer opptaket til høgskoler og universiteter. Studenter må søke høyere utdanning før 15. april.
Internett
Lånekassen
Selv om universiteter og høgskoler er gratis, trenger man penger til andre utgifter mens man studerer. Det er derfor vanlig at studenter låner penger fra Lånekassen for å betale husleie, mat og andre nødvendige ting. Lånekassen gir stipend og lån til elever og studenter i Norge og til norske studenter som tar utdanning i utlandet. På denne måten har alle som ønsker det, muligheten til å ta høyere utdanning uavhengig av kjønn, alder, sosiale situasjon og familiens økonomi. Voksne kan også søke stipend og/eller lån til grunnskole og videregående opplæring.
Lån må man betale tilbake gjennom månedlige nedbetalinger når man er ferdig med å studere. Et stipend skal ikke tilbakebetales, men det er ofte en betingelse at man har fullført studiene og bestått eksamen.
Snakk sammen
- All ungdom har rett til videregående opplæring. Hva forteller dette
om samfunnet og forventninger i arbeidslivet? - Flere og flere i det norske samfunnet tar høyere utdanning. Hva
sier det om forventninger til arbeidstakere og jobbmulighetene i
Norge? - Lånekassen ble etablert i 1947. Den skulle gjøre det mulig for alle å
ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn. Lånekassen er både
en bank og en viktig del av velferdsstaten. Hva tenker du om ordningen?
Velg riktig svar
Hva er yrkesfaglig studieretning?
Velg riktig svar
Finnes det private videregående skoler i Norge?
Velg riktig svar
Hvor mange voksne i Norge har høyere utdanning?
Velg riktig eller galt
Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?
Velg riktig eller galt
Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?
Velg riktig bilde
Hvilket bilde viser en teoretisk utdanning?
Klikk i bildet
I hvilken alder har elever rett til plass på videregående skole?