Ensino secundário [BR: médio] e ensino superior

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Se filmen

Videoen består av 14 klipp som viser aktiviteter og hendelser på videregående skole og universitet/høyskole. Først ser vi ulike arbeidsmåter som blir brukt på videregående: klasseromsundervisning, gruppearbeid, jobbe sammen to og to og plenumsdiskusjon. Så ser vi klipp fra yrkesfaglig utdanning, fra en kjemilab og fra en kunsttime. I den siste delen av filmen ser vi klipp fra universitetet/høyskole: selvstendig arbeid på biblioteket, kollokviegruppe og en forelesning.

Forslag til spørsmål

Hva kan man lære av å gå på videregående, utover det faglige?
Synes du videregående burde vært obligatorisk, slik som grunnskolen er? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Hva er det viktig at elevene lærer seg på videregående? Hvilke fag synes du alle videregående skoler burde ha?

Hva kan man lære av å studere, utover det faglige?
Noen ganger får studentene karakterer på skriftlige eller muntlige eksamener. Andre ganger får studenter karakter på gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Hva mener du er den beste måten å vurdere studentene på? Hvorfor?

Snakk sammen

Samfunnet I Norge blir mer og mer spesialisert, og teknologiske løsninger tar over manuelle arbeidsoppgaver. Dessuten blir de fleste forbruksvarene vi kjøper i Norge, produsert i andre land. Arbeidsplassene som finnes i Norge, krever derfor en annen type kompetanse enn tidligere. Videregående skole er regnet som nødvendig for å lykkes i arbeidslivet.

De viktigste næringsveiene i Norge nå og i nær fremtid er trolig innenfor tjenesteytende næringer, handel og teknologi. Dette er næringsveier som krever spesiell fagkunnskap og kompetanse. Hva betyr det for deltakerne i gruppa?

Snakk gjerne om Lånekassens betydning for at alle skal ha mulighet til å ta en høyere utdanning. Snakk om lån generelt. Er det et problem for noen av deltakerne å betale renter ut fra religiøs eller kulturell bakgrunn? Hvordan håndtere dette i et vestlig samfunn? Snakk også om forskjellen på lån og stipend.

Tips til undervisninga

Sjå filmen

Videoen inneheld 14 klipp som viser aktivitetar og hendingar frå den vidaregåande skulen og universitet/høgskular. Først ser vi ulike arbeidsmåtar som blir brukte på vidaregåande: klasseromsundervisning, gruppearbeid, jobbe saman i par og plenumsdiskusjon. Så ser vi klipp frå yrkesfagleg utdanning, frå ein kjemilab og frå ein kunsttime. I den siste delen av filmen ser vi klipp frå universitet/høgskule: sjølvstendig arbeid på biblioteket, kollokviegruppe og ei førelesing.

Framlegg til spørsmål

Utanom det faglege, kva kan ein lære av å gå på vidaregåande?
Synest du at vidaregåande burde vore obligatorisk slik grunnskulen er? Kvifor? Kvifor ikkje?
Kva er det viktig at elevane lærer seg på vidaregåande? Kva for fag tykkjer du at alle vidaregåande skular burde ha?

Utanom det faglege, kva kan ein lære av å studere?
Nokre gonger får studentane karakterar på skriftlege eller munnlege eksamenar. Andre gonger får studentane karakter på gruppeoppgåver eller individuelle oppgåver. Kva meiner du er den beste måten å vurdere studentane på? Kvifor?

Snakk saman

Det norske samfunnet blir meir og meir spesialisert, og teknologiske løysingar tek over manuelle arbeidsoppgåver. Dessutan blir dei fleste forbruksvarene vi kjøper i Noreg, produserte i andre land. Arbeidsplassane som finst i Noreg, krev difor ein annan type kompetanse enn før. Vidaregåande utdanning er rekna for naudsynt for å lukkast i arbeidslivet.

Truleg vil dei viktigaste næringsvegane i Noreg no og i den nære framtida vere innanfor tenesteytande næringar, handel og teknologi. Desse næringsvegane krev spesiell fagkunnskap og kompetanse. Kva har dette å seie for deltakarane i gruppa?

Snakk gjerne om kor viktig Lånekassen er for at det skal vere mogleg for alle å ta høgare utdanning. Snakk om lån generelt. Er det deltakarar i gruppa som ut frå religiøs eller kulturell bakgrunn har eit problem med å betale renter? Korleis kan ein handtere dette i eit vestleg samfunn? Snakk òg om skilnaden mellom lån og stipend.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

samtale om sentrale verdier som det norske skole- og utdanningssystemet bygger på, og hva som forventes av foreldre i samarbeidet mellom skole og hjem
gi eksempler på barn, unge og voksnes rettigheter, plikter og muligheter i det norske utdanningssystemet, og hvordan utdanning kan finansieres
gi eksempler på hva skattefinansiert velferd innebærer

Kjerneelement

Demokratiforståelse og deltakelse
Individ og fellesskap

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Utforsking
Video

Assista ao vídeo

Ensino secundário [BR: médio]

A maioria das profissões exige formação a nível de ensino secundário ou superior. Portanto, a grande maioria dos jovens opta por continuar os estudos depois do ensino básico [BR: fundamental].

  • Os estudantes com entre 16 e 25 anos de idade têm direito a uma vaga no ensino secundário [BR: médio].
  • As escolas públicas de ensino secundário são gratuitas.
  • Os alunos escolhem entre programas preparatórios para o ensino superior e programas de formação técnico-profissional.
  • Os alunos têm de se candidatar online para uma vaga no ensino secundário até 1º de março.
  • As notas do 10.º ano determinam em que escola de ensino secundário o aluno consegue obter uma vaga.
  • Existem algumas escolas particulares de ensino secundário. Nessas escolas, é preciso pagar uma mensalidade.

Programas de formação técnico-profissional: Os alunos obtêm uma formação prática e ao final do curso recebem um certificado de aptidão profissional. Exemplos de cursos práticos são os de marceneiro, cabeleireiro, assistente de enfermagem e mecânico de automóveis.

Programas preparatórios para o ensino superior: Os alunos obtêm uma formação teórica. Com o diploma de um programa preparatório para o ensino superior, o aluno pode candidatar-se a uma vaga nas universidades ou escolas superiores.

En ung kvinne i rørleggeruniform og med skiftenøkkel i hånda står ved et rørsystem og skrur. Bildet illustrerer en elev som går yrkesfaglig utdanning. Foto
GettyImages
Elever sitter i et klasserom og har gruppearbeid. De har PC-er og skriveblokker. Bildet illustrerer elever som går studiespesialiserende studieretning. Foto
GettyImages

Fonte: Instituto Nacional de Estatística (SSB)

Ensino superior

GettyImages

Uma sociedade moderna de bem-estar social depende de elevada taxa de emprego, tecnologia, produção e inovação. Portanto, a Noruega precisa de uma população altamente qualificada. O governo contribui para este objetivo, oferecendo a todos igualdade de acesso à educação.

Na Noruega, cerca de 35% de todos os adultos têm formação superior. Cada vez mais jovens frequentam o ensino superior, e o nível educacional no país está em crescimento constante. Atualmente, cerca de 60% dos estudantes do ensino superior são mulheres, e as mulheres têm um nível de escolaridade ligeiramente superior ao dos homens. Das pessoas nascidas na Noruega de pais imigrantes, uma parcela maior frequenta o ensino superior do que da população em geral.

Todos os que atingiram a qualificação do ensino secundário para acesso ao ensino superior podem candidatar-se a vagas em escolas superiores e universidades.

  • As universidades e escolas superiores públicas são gratuitas, mas os próprios estudantes devem pagar os livros.
  • O Serviço de admissão ao ensino superior (Samordna opptak) coordena a admissão a escolas superiores e universidades. Informações sobre os prazos estão no seu site.

Caixa Estatal de Crédito Estudantil (Lånekassen)

Sedler, norske penger. Illustrasjonsfoto.
GettyImages

Embora as universidades e escolas superiores sejam gratuitas, é preciso ter dinheiro para cobrir outras despesas durante os estudos. Portanto, é comum que os estudantes emprestem dinheiro da Caixa Estatal de Crédito Estudantil (Lånekassen) para pagar o aluguer [BR: aluguel], a alimentação e outras necessidades. A Caixa Estatal de Crédito Estudantil concede bolsas de estudo e empréstimos aos estudantes do ensino secundário e superior na Noruega e aos estudantes noruegueses que frequentam o ensino superior no estrangeiro. Desta forma, quem quiser fazer um curso superior, poderá fazê-lo, independentemente de género [BR: gênero], idade, nível social e situação financeira da família. Os adultos também podem solicitar uma bolsa de estudo e/ou um empréstimo para frequentar o ensino básico [BR: fundamental] ou secundário [BR: médio].

Após a conclusão dos estudos, o empréstimo terá de ser amortizado por meio de prestações mensais. Não há necessidade de devolver a bolsa de estudo, mas a condição geral é que o estudante tenha concluído o seu curso com aprovação.

Tópicos de conversa

  • Todos os jovens têm direito à educação secundária. O que isto diz sobre a sociedade e as expectativas do mercado de trabalho?
  • Na sociedade norueguesa, cada vez mais pessoas frequentam o ensino superior. O que isto diz sobre as expectativas dos empregados e as oportunidades de emprego na Noruega?
  • A Caixa Estatal de Crédito Estudantil (Lånekassen) foi fundada em 1947 com o intuito de possibilitar a todos o acesso ao ensino superior, independentemente das suas condições. A Caixa Estatal de Crédito Estudantil é ao mesmo tempo um banco e parte importante do Estado de bem-estar social. O que pensa sobre esse sistema?
AdobeStock
AdobeStock

Escolha a resposta certa

O que é um programa de formação técnico-profissional?

Escolha a resposta certa

Há escolas particulares de ensino secundário [BR: médio] na Noruega?

Escolha a resposta certa

Qual é a percentagem da população adulta com formação superior na Noruega?

Clique em «certo» ou «errado»

Leia as afirmações. O que está certo? O que está errado?

É preciso pagar uma mensalidade nas escolas públicas de ensino secundário [BR: médio].
O programa preparatório para o ensino superior é uma formação teórica.
A grande maioria ds jovens opta por frequentar o ensino secundário [BR: médio].
Exemplos de cursos práticos são os de marceneiro, cabeleireiro, assistente de enfermagem e mecânico de automóveis.
Um programa de formação técnico-profissional é uma educação teórica.

Clique em «certo» ou «errado»

Leia as afirmações. O que está certo? O que está errado?

Hoje, cerca de 60% dos estudantes do ensino superior são mulheres.
Das pessoas nascidas na Noruega de pais imigrantes, uma parcela maior frequenta o ensino superior do que da população em geral.
O empréstimo terá de ser amortizado depois da conclusão dos estudos.
Pessoas adultas não podem pedir uma bolsa de estudo e/ou um empréstimo para frequentar o ensino básico [BR: fundamental] e o ensino secundário [BR: médio].
A Caixa Estatal de Crédito Estudantil (Lånekassen) foi fundada em 1974.

Escolha a imagem certa

Que imagem mostra uma formação teórica?

Clique na imagem

Com que idade os alunos têm direito a uma vaga no ensino secundário [BR: médio]?

choice-image