Barbaarinta carruurta

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

For deltakere som er i introduksjonsprogram: Ett av de obligatoriske standardiserte elementene i opplæringen etter integreringsloven er foreldreveiledning. Dette elementet gjelder for deltakere som har barn under 18 år eller som får barn i løpet av introduksjonsprogrammet.

«Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter på minimum én time hver. Individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler på minimum 45 minutter hver.»

Se filmen

Videoen består av 17 klipp. I det første klippet ser vi en mor holde en liten baby. Videre i filmen ser vi klipp av barn og foreldre som gjør forskjellige ting sammen. Barnets alder blir litt høyere for hvert klipp. I noen klipp ser vi foreldre som lærer barn å gå, bake, lese og sykle. I andre klipp ser vi krangling og barn som skriker. I nest siste klipp lærer en far tenåringsdatteren sin å kjøre bil, og i siste klipp kjører en bil vekk fra kameraet. Oppdragelsperioden er over, og barnet er rustet til å starte sin egen vei i livet.

Forslag til spørsmål

Hva er typisk for barneoppdragelsen i ulike aldre?
Hva kan være vanskelig med å oppdra barn? Er det noen faser som er ekstra krevende?
Hva synes du det er viktig å tenke over når man oppdrar barn?

Snakk sammen

Eksempler på hvordan skole og barnehage kan støtte foreldre i barneoppdragelsen: foreldremøter og foreldresamtaler, ta opp felles problemstillinger og tema for foreldregruppen som kanskje kan bli enige om noen felles regler.

Eksempler på råd for barneoppdragelse:

  • Lytt til barnet ditt.
  • Vær konsekvent.
  • Husk at alle barn er individer med tanker og følelser.
  • Gi mye ros, og skryt av det barnet ditt har gjort når han eller hun har gjort noe bra.
  • Snakk mye med barnet ditt. Sett ord på det dere ser og opplever.

Mange podkaster handler dessuten om barn og barneoppdragelse.

Tips til undervisninga

For deltakarar som er i introduksjonsprogram: Foreldrerettleiing er etter integreringslova eit av dei obligatoriske standardiserte elementa i opplæringa. Dette elementet gjeld for deltakarar som har barn under 18 eller får barn i løpet av introduksjonsprogrammet.

«Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter på minimum én time hver. Individuell veiledning skal bestå av mellom fem og åtte veiledningssamtaler på minimum 45 minutter hver.»

Sjå filmen

Videoen er sett saman av 17 klipp. I det første klippet ser vi ei mor som held ein baby. Vidare ser vi klipp av barn og foreldre som gjer ting saman. Barna er litt eldre for kvart klipp. I nokre klipp ser vi foreldre som lærer barn å gå, lese og sykle. I andre klipp ser vi krangling og barn som skrik. I det nest siste klippet lærer ein far tenåringsdottera å køyre, og i siste klippet køyrer ein bil vekk frå kameraet. Oppsedingsperioden er over, og barnet er rusta til å starte på sin eigen veg i livet.

Framlegg til spørsmål

Kva er typisk for barneoppsedinga i ulike aldrar?
Kva kan vere vanskeleg med å oppdra barn? Er nokre fasar ekstra krevjande?
Kva synest du det er viktig å tenkje over når ein oppdreg barn?

Snakk saman

Dette er nokre døme på korleis skulen og barnehagen kan støtte foreldra i barneoppsedinga: foreldremøte og foreldresamtalar, ta opp felles problem og tema for foreldregruppa slik at foreldra kanskje kan bli samde om nokre felles reglar.

Døme på råd for barneoppseding:

  • Lytt til barnet ditt.
  • Ver konsekvent.
  • Hugs at alle barn er individ med tankar og kjensler.
  • Gje mykje ros, og skryt av barnet ditt når han eller ho har gjort noko bra.
  • Snakk mykje med barnet ditt. Set ord på det de ser og opplever.

Det finst òg mange podkastar som handlar om barn og barneoppseding.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

gi eksempler på hvordan offentlige etater, som for eksempel barnehage, skole og barnevern, kan støtte familier

Kjerneelement

Individ og fellesskap

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Video

Filinka daawo

Barbaarinta carruurta

En voksen far holder sin lille sønn i hånden. Sønnen har på seg en ryggsekk. De er på vei til skolen. Foto
GettyImages

Barbaarinta carruurtu way ku kala duwanaan kartaa qoysaska, bulshooyinka iyo dhaqammada kala duwan. Waalidka ayay mas'uuliyadda guud ka saaran tahay barbaarinta carruurtooda in kasta oo ay saamayn ku yeeshaan dadka kale ee waaweyn ee jooga xannaanada carruurta, iskoolka iyo firfircoonida la qabto wakhtiga firaaqada la yahay. Hadafyada barbaarinta carruurta waxaa ka mid ah in carruurtu bartaan in ay bulshada qayb ka yihiin, in ay bartaan waxyaalo qiime leh oo aasaasi ah oo wanaagsan, iyo in ay nolol wanaagsan ku noolaan karaan.

Waalidku waxay jecel yihiin in ay carruurtooda la joogaan wakhtiga ugu badan ee suurtagalka ah, waxayna jecel yihiin in ay wax badan ka ogaadaan nolosha ilmaha inta aysan wada joogin. Waxay sidaas darteed culayska saaraan in ay wadashaqayn fiican la yeeshaan iskoolka iyo xannaanada carruurta. Waalidka intooda badan waxay sidoo kale muhiim u arkaan in ay bartaan saaxiibbada carruurtooda iyo waalidka kuwaas dhalay.

Aragtida laga qabo barbaarinta carruurta way is-beddeshay. Waagii hore carruurta waxaa loo arki jirey «dad waaweyn oo yaryar», inta badanna waxay ku khasbanaayeen in ay shaqeeyaan si ay uga qaybqaataan dakhliga qoyska. Maanta carruurnimadu waa wakhti ciyaar iyo waxbarasho, oo sidii hore carruurta wax looguma dirsado.

En mor holder seg til hodet og ser sliten ut. På fanget har hun et barn i toårsalderen som gråter. Foto
GettyImages

In ilmo la yeesho waa farxad weyn iyo mas'uuliyad weyn, laakiin waalidka badankoodu waxay mararka qaar dareemaan in ay barbaarinta carruurtu adkaan karto. Carruurtu had iyo jeer ma maqlaan hadalka waalidka, waxaana mararka qaar dhacda in waalidku daalaan, xanaaqaan oo ay quustaan. Waxay tusaale ahaan talo weydiisan karaan dad arrimahaan aqoon badan u leh, waaliddiinta kale ayay wareysan karaan, waxay akhrisan karaan buugaag mawduuca ku saabsan ama warbixin ayay internetka ka raadsan karaan. Waxaa wanaagsan in waalidku horey uga sii fikiro sidii uu ula dhaqmi lahaa xaaladaha adag ee soo kordhi kara ka hor intaysan kuwaasi dhicin.

Wada hadla

  • Sidee ayay xannaanada carruurta iyo iskoolku waalidka uga taageeri karaan barbaarinta carruurta?
  • Ka wada hadla sida Norway loo arko barbaarinta carruurta.
  • Ka wada hadla waxyaalaha ay barbaarinta carruurtu ku adag tahay.
GettyImages
GettyImages

Dooro jawaabta saxda ah

Waagii hore carruurta waxaa loo arki jirey «dad waaweyn oo yaryar». Maxay carruurtu waagii hore qaban jireen, oo aysan hadda qabannin?

Dooro jawaabta saxda ah

Yay saaran tahay mas'uuliyadda guud ee barbaarinta carruurta?

Jumladda dhammaystir

Waa farxad weyn in ilmo la dhalo, waalidka badankooduna waxay qabaan ...

Dooro jawaabta saxda ah

Muxuu qofku qaban karaa hadday waalidnimadu ku adkaato?

Dooro sax ama khalad

Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?

Barbaarinta carruurtu aad uguma kala duwana dhaqammada kala duwan.
Waalidku waxay doonayaan inay inta ugu yar ee suuragalka ah ka ogaadaan nolosha carruurta.
Maanta carruurnimadu waa wakhti ciyaar iyo waxbarasho, oo sidii hore carruurta wax looguma dirsado.
Carruurtu mar kasta waxay sameeyaan sida ay waalidku faraan.
Norway nooc walba oo gacanqaad jireed ah oo carruurta loo geysanayo waa mamnuuc.