Første og andre verdenskrig

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Snakk sammen

Stikkord til spørsmålet om lover for arbeiderne: arbeiderbevegelsen, fagforeninger, fokus på menneskerettigheter og menneskeverd

Det finnes internasjonale avtaler for hva som er lov og ikke lov i krigføring, bl. a. behandling av krigsfanger. Ha gjerne fokus på hvordan et land kan bygges opp etter en krig med vekt på oppbyggingen av Norge etter andre verdenskrig.

I noen kriger kjemper man ikke bare mot en ytre fiende. Det kan være interne konflikter som fører til krigshandlinger (borgerkrig). Læreren kjenner til gruppen sin og må ta kunnskap om deltakernes bakgrunn med når undervisningen planlegges. Det kan sitte deltakere som representerer ulike sider i klasserommet.

Kjenner deltakerne til «Quisling» som begrep i ulike språk? I så tilfelle, snakk om opprinnelsen til begrepet.

Tips til undervisninga

Snakk saman

Stikkord til spørsmålet om lover for arbeidarar: arbeidarrørsla, fagforeiningar, fokus på menneskerettar og menneskeverd

Det finst internasjonale avtalar om kva som er lov og ikkje lov i krig, mellom anna når det gjeld korleis krigsfangar skal handsamast. Ha gjerne meir fokus på korleis eit land kan byggjast opp att etter krig, med vekt på oppbygginga av Noreg etter andre verdskrigen.

I nokre krigar kjempar ein ikkje berre mot ein ytre fiende. Interne konfliktar kan òg føre til krigshandlingar (borgarkrig). Læraren kjenner gruppa si og må ta omsyn til deltakarane sin bakgrunn når undervisninga blir planlagd. Det kan sitje deltakarar som representerer ulike sider i ein konflikt, i klasserommet.

Kjenner deltakarane til Quisling som eit omgrep i ulike språk? Dersom det er kjent, snakk om opphavet til omgrepet.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

gi eksempler på noen av de viktigste historiske hendelsene og prosessene som har dannet grunnlaget for framveksten av demokratiet i Norge  

Kjerneelement

Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

Første og andre verdenskrig

Militære fly over en bombet by. Foto.
GettyImages

I 1905 ble Norge igjen et selvstendig land. En ny tid begynte. På begynnelsen av 1900-tallet økte folketallet, byene fikk flere innbyggere og industrien vokste.

Kraftverk med åpne sluser. Foto.
GettyImages

Norge har mange fosser, og på slutten av 1800-tallet begynte man i Norge å lage elektrisitet fra vannkraft. Flere fabrikker startet opp, og det ble større behov for arbeidskraft. Mange flyttet til byen. En del hus fikk elektrisk strøm, byer fikk gatelys, og noen byer fikk elektrisk trikk. Båtene fikk dieselmotorer og kunne reise lenger og fortere. De første bilene kom til landet.

En egen lov sørget for at vannkraften ble bygd ut av private, mens selve vannkraftressursen fortsatt ble eid av det offentlige.

Stortinget hadde mye å gjøre. Fagforeningene ønsket bedre forhold for arbeiderne og presset på for at forandringer skulle skje. Stortinget vedtok en rekke lover. De bestemte at ingen skulle jobbe mer enn ti timer hver dag. I 1919 ble dette forandret til åtte timer. Alle arbeidere fikk rett til syketrygd. Det betyr at de fikk penger fra staten når de var syke.

Menn over 25 år hadde stemmerett ved stortingsvalg fra 1898, og fra 1913 fikk også kvinner over 25 år den samme rettigheten.

Den første verdenskrigen

I årene 1914‒1918 raste den første verdenskrigen i Europa. Norge var ikke aktivt med i denne krigen, men de økonomiske konsekvensene var merkbare også her. Under krigen oppsto det mangel på varer, som korn, kaffe og sukker, og det ble innført rasjonering på disse varene.

Mellomkrigstiden

Perioden mellom den første og den andre verdenskrigen kaller vi mellomkrigstiden. Det var økonomisk krise i Norge, som i store deler av verden, i nesten hele denne perioden. Mange var arbeidsledige.

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen startet i september 1939 da Tyskland invaderte Polen. Norge ble okkupert av tyske tropper 9. april 1940. Kampene i Norge varte bare noen uker før Norge gav seg. Kongen og regjeringen flyktet til England og fortsatte kampen for et fritt Norge derfra. Norge ble styrt av en tyskvennlig, og ikke demokratisk valgt regjering ledet av Vidkun Quisling.

Svart-hvitt bilde av Karl Johans gate. To ryttere til hest rir langs gaten, og biler er parkert på siden. På veggen henger et stort flagg med et hakekors.
Rigmor Dahl Delphin, Oslo Museum

Selv om det ikke fant sted mange direkte kamper på norsk jord, drev flere motstandsgrupper med sabotasje, ga ut ulovlige aviser og organiserte sivil ulydighet og passiv motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Mange som var med i motstandsgruppene, måtte flykte fra landet. Rundt femti tusen nordmenn flyktet til Sverige i løpet av krigen. Mange tok store sjanser for å hjelpe andre.

Svart-hvitt-bilde av et ødelagt hus. Taket er rasert og vi ser røyk i bakgrunnen. Foto
Troms og Finnmark fylkesbibliotek

I Nord-Norge ble flere drept, og det meste av Finnmark og Nord-Troms lagt i ruiner etter at tyskerne evakuerte områdene. På ordre fra Hitler ble det meste av bygninger og infrastruktur brent.
Etter hvert tapte tyskerne på flere og flere fronter, og i mai 1945 måtte de kapitulere. Til sammen døde mer enn ti tusen nordmenn som følge av krigen.

Før krigen hadde Norge en jødisk befolkning på rundt 2100 mennesker. 773 av disse ble sendt til konsentrasjonsleirer, og bare 38 av dem overlevde og kom tilbake til Norge etter krigen.

Snakk sammen

  • Hvorfor vedtok Stortinget vedtok lover som gjorde livet lettere for arbeiderne, tror du?
  • Hvordan var den første og den andre verdenskrigen i ditt opprinnelsesland?
  • Snakk sammen om hvordan krig påvirker et samfunn og menneskene som bor der. Hvordan blir menneskerettigheter ivaretatt når det er krig?
Soldater andre verdenskrigen med hjelmer og våpen. Foto.
GettyImages

Velg riktig svar

Når fikk kvinner stemmerett i Norge?

Velg riktig svar

Når var mellomkrigstiden?

Velg riktig svar

Når okkuperte tyske tropper Norge?

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

I 1905 ble Norge et selvstendig land.
I 1919 ble det bestemt at ingen skulle jobbe mer enn ti timer hver dag.
Sykepenger betyr at arbeidere får penger av staten når de er syke.
Den første verdenskrigen varte fra 1905–1910.
Norge var aktivt med i den første verdenskrigen.

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Norge klarte seg godt økonomisk i mellomkrigstiden.
Den andre verdenskrigen startet da Tyskland invaderte Polen i 1939.
Under andre verdenskrig ble Norge styrt av en tyskvennlig og ikke demokratisk valgt regjering.
Mer enn ti tusen nordmenn døde som følge av den andre verdenskrigen.
773 norske jøder ble sendt til konsentrasjonsleir. Kun 38 overlevde.

Klikk i bildet

Klikk på riktig periode i tidslinja. Når var andre verdenskrig?

choice-image