Identitet
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Her er det nødvendig å informere om at dette er et tema som det er mer og mer fokus på i våre dager. Temaet kan oppleves kontroversielt både hos enkelte nordmenn og mennesker i deltakergruppen. Undervisningen må derfor tilpasses deltakernes ståsted og med fokus på individets rett til å bestemme over eget liv, likeverd, toleranse og aksept.
Se filmen
Videoen viser femten klipp. De første fjorten klippene er portrettvideoer av personer som ser inn i kamera. Noen er menn, noen er kvinner. Noen ser maskuline ut, andre ser feminine ut. De har forskjellige hudfarger, hårfarger og klær. Én mann har leppestift og skjegg, en annen mann tar på seg maskara. En kvinne har et regnbueflagg tegnet på kinnet sitt. I det siste klippet ser vi ni ruter med mennesker som danser på fargerike bakgrunner. Videoen zoomer ut, og vi ser mange mennesker som danser i hver sin rute. Rutene danner et regnbueflagg.
Forslag til spørsmål
Hva tenker du på når du hører ordet «identitet»?
Er det lett eller vanskelig å beskrive sin egen identitet?
Lenker
Tips til undervisninga
Her må ein informere om at dette er eit tema som det er meir og meir fokus på i våre dagar. Både ein del nordmenn og deltakargruppa kan oppleve temaet som kontroversielt. Undervisninga må difor tilpassast til deltakarane sin ståstad og setje fokus på likeverd, toleranse, aksept og individet sin rett til å bestemme over sitt eige liv.
Sjå filmen
Videoen er sett saman av 15 klipp. Dei første 14 klippa er portrettvideoar av personar som ser inn i kamera. Nokre er menn, nokre er kvinner. Nokre ser maskuline ut, andre ser feminine ut. Dei har ulike hudfargar, hårfargar og klede. Éin mann har leppestift og skjegg, ein annan tek på seg maskara. Éi kvinne har eit regnbogeflagg teikna på kjaken. I det siste klippet ser vi ni ruter med menneske som dansar mot fargerike bakgrunnar. Videoen zoomar ut, og vi ser mange menneske som dansar i kvar si rute. Rutene dannar eit regnbogeflagg.
Framlegg til spørsmål
Kva tenkjer du på når du høyrer ordet «identitet»?
Er det lett eller vanskeleg å skildre sin eigen identitet?
Sjå filmen
Identitet
Korleis vi oppfattar oss sjølve, blir gjerne kalla identiteten vår. Identiteten blir forma av eigenskapane og personlegdomsdraga våre. Sosiale faktorar som kvar vi bur, kven vi omgåst og kva interessene våre er, har òg noko å seie.
Seksuell identitet
Kven ein blir forelska i og seksuelt tiltrekt av, fortel noko om seksuell identitet. Nokre definerer seg som heteroseksuelle eller homoseksuelle, medan andre ikkje ønskjer å definere den seksuelle legninga si som noko fast.
Kjønnsidentitet
Kjønn er ein del av identiteten vår. Tradisjonelt har kjønnet vårt vore fysiologisk bestemt frå fødselen, gut eller jente. Tydelege kjønnsrollemønster har forsterka dette. I dag er folk meir opne for at denne todelinga ikkje stemmer for alle, og at nokre vil definere seg som noko anna enn det kjønnet dei er fødde med, eller noko midt mellom dei to tradisjonelle kjønna. Korleis ein sjølv kler seg eller på andre måtar understrekar kjønn, kallar vi kjønnsuttrykk.
Snakk saman
- Diskuter sammenhenger mellom identitet og mangfold.
- Hvilke ulemper kan det ha å dele kjønn i to? Har det noen fordeler?
- Hva legger du i begrepet kjønnsuttrykk?
- Hvilke utfordringer ser du for deg at en person som bryter med den tradisjonelle oppfattelsen av kjønn og seksualitet har?
- «LHBTQI+» er ei forkorting som ofte blir brukt om personar som bryt med normene for kjønn og seksualitet. Finn ut kva bokstavane står for.
Fullfør setninga.
Identiteten blir forma av eigenskapane ...
Fullfør setninga.
Kven ein blir forelska i og seksuelt tiltrekt av, fortel noko om ...
Fullfør setninga.
Korleis ein sjølv kler seg eller på andre måtar understrekar kjønn, kallar vi ...
Vel rett svar
Kva kan ha forsterka det fysiologiske kjønnet vårt?
Vel rett eller gale.
Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?