Dadka saamiga
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Læreren kan gjerne finne fram stoff om ulike urbefolkninger/nasjonale minoriteter rundt om i verden og snakke om hvor ulikt disse har blitt behandlet. Dersom det finnes en urbefolkning i deltakernes hjemland, kan man sammenlikne.
Utforsk
Utforsk kartet med samenes utbredelse sammen.
Bok
«Derfor må du vite at jeg er same» av Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen, Cappelen Damm 2021
Lenker
- Film fra Redd Barna: Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?, youtube.com
- Samer, regjeringen.no
- Om samisk språk, sprakrådet.no
- Om Sametinget, sametinget.no
- Joik fra Stjernekamp 2018 (Ella Marie Hætta Isaksen), youtube.com
- Antirasistisk senter: undertrykking av samer i norsk historie, aldrimer22juli.no
- Bøker om samisk historie og kultur, nlb.no
Tips til undervisninga
Læraren kan gjerne finne fram til litt stoff om urfolk/nasjonale minoritetar rundt om i verda og snakke om kor ulikt desse gruppene har blitt handsama. Dersom det finst urfolk i heimlanda til deltakarane, kan ein samanlikne.
Bok
«Derfor må du vite at jeg er same» av Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen, Cappelen Damm 2021
Lenkjer
- Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag? Redd Barna, youtube.com
- Samar, regjeringen.no
- Om samisk språk, sprakradet.no
- Om Sametinget, sametinget.no
- Joik: Stjernekamp 2018 (Ella Marie Hætta Isaksen), lagd ut av NRK
- Undertrykking av samer i norsk historie, aldrimer22juli.no (Antirasistisk senter)
- Bøker om samisk historie og kultur, nlb.no
Dadka saamiga
Dadka saamigu waa dadkii qaddiimka ahaa ee Norway. Dadka saamigu waxay ku nool yihiin afar waddan: Norway, Iswiidhan, Finland iyo Ruushka. Dadka saamigu waa dadka Norway kuwa ugu fac weyn, waxaana jira dhawr luuqadood oo af-saami ah. Afafka saamigu gebi ahaanba way ka duwan yihiin af-norwiijiga. Qofka af-norwiijiga keliya yaqaan ma fahmayo af-saamiga. Ku dhowaad dhammaan dadka saamiga ah ee norwiijiga ah maanta way yaqaannaan af-norwiijiga. Qaar badan oo ka mid ah ayaa sidoo kale af-saamigana yaqaanna.
Maalinta calanka ee dadka saamigu waa 6-da febraayo. Calanka saamiga ayaa maalintaas Norway oo dhan la saaraa. Dadka saamigu waxay leeyihiin dhar hidde iyo dhaqan oo la yiraahdo kofte. Ilaa iyo hadda dadka saamigu kofta ayay xirtaan munaasabadaha gaarka ah sida aroosyada oo kale. Dadka qaar baa kofta-ha isticmaala xataa maalmaha caadiga ah.
Qiyaastii boqol iyo konton sano ka hor ayay norwiijigu isku dayeen inay dadka saamiga ah norwiiji ka dhigaan. Carruurti waxaa lagu khasbay inay iskool norwiiji ah dhigtaan, loomana oggolayn inay af-saamiga bartaan. 1959-kii ayaa dib loo oggolaaday in afka saamiga iskoolka looga isticmaali karo luuqad ahaan. Xeer soo baxay 1902-dii ayaa dhigayay in muwaaddiniinta norwiijiga ah ee ku hadli kara, akhrin kara oo qori kara af-norwiijiga oo keliya inay dhul gadan karaan. Xaaladdu maanta taas way ka duwan tahay. 1989-kii waxaa la furay Sametinget. Sametinget wuxuu ka shaqeeyaa xuquuqda dadka saamiga ah ee Norway, gaar ahaan dhaqanka iyo waxbarashada. Afartii sanaba mar ayay dhacdaa doorashada sametinget.
Wada hadla
- Dad qaddiimi ah ma ka jiraan waddankaaga? Waa sidee xaaladda noloshoodu?
- Ka wada hadla xaaladda dad kala duwan oo laga tira badan yahay.
Dooro jawaabta saxda ah
Waddamadee ayay dadka saamigu ku nool yihiin?
Dooro jawaabta saxda ah
Maxay dadka saamigu dhaqan ahaan ku noolaan jireen?
Dooro jawaabta saxda ah
Xeer soo baxay 1902-dii ayaa dhigayay in muwaaddiniinta norwiijiga ah ee ku hadli kara, akhrin kara oo qori kara af-norwiijiga oo keliya inay dhul iibsan karaan. Goorma ayaa xeerkaas la joojiyay?
Dooro sax ama khalad
Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?
Dooro sax ama khalad
Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?