Sosiale medium og digital dømekraft
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Se filmen
Videoen er satt sammen av åtte klipp som illustrerer hvordan sosiale medier kan være en kilde til både glede og uro. I den første delen ser vi fem klipp av glade familier og venner som tar selfier og mennesker som liker innlegg i sosiale medier med tommel opp og hjerte. Så blir det vist en strøm av bilder på svart bakgrunn, som illustrerer bilder som lastes opp på internett. Den siste delen av videoen viser en kvinne som får opp en rød varseltrekant på skjermen og blir redd. Det siste klippet viser en mann som sitter foran dataskjermen og ser bekymret og sliten ut.
Forslag til spørsmål
Kan vi dele hva som helst i sosiale medier? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Hva slags bilder og informasjon ville du ha mislikt at noen delte om deg på sosiale medier?
Hvis du fikk bestemme over Facebook, hva slags kommentarer og bilder ville vært lov å legge ut? Hva ville ikke vært tillatt? Hvorfor?
Tror du det er forskjell på hva ungdommer synes det er greit å legge ut på sosiale medier og hva voksne synes det er greit å legge ut?
Tror dere arbeidsgivere ser på jobbsøkeres sine kontoer på sosiale medier? Hva tror dere i så fall de ikke vil like å se?
Hva er forskjellen på å kritisere noen i sosiale medier og å mobbe eller sjikanere noen i sosiale medier?
Snakk sammen
Bruk gjerne samtalestarteren som innledning til spørsmålene. Kanskje læreren kan finne andre aktuelle saker i media der folk har gått over streken i kommentarer og innlegg på sosiale medier?
Læreren må se an elevgruppa. Er det mange unge som er storforbrukere av sosiale medier? Er det mange som er foreldre til barn og unge? Tilpass diskusjonen til deltakerne.
Samtalestarter
Datteren: Fy søren, vet du hva? Noen har lagt ut et bilde av Julie i bikini på Facebook og skrevet at hun vil ha en voksen mann til kjæreste!
Moren: Huff, da skjønner jeg at hun er lei seg. Vet hun hvem som har gjort det?
Datteren: Nei, men vi tror det kan være Anne og vennene hennes. De har gjort sånt før.
Bestemoren: Dette er jo ulovlig. Jeg synes Julie og foreldrene hennes bør snakke med politiet.
Hva synes dere om denne situasjonen? Hva bør Julie gjøre?
- Hvordan kan vi lære barn og unge nettvett?
- Med Internett og sosiale medier må vi tenke annerledes enn før. Hva kan skje hvis noen får tak i og misbruker ting som personnummeret vårt eller private bilder?
Tips til undervisninga
Sjå filmen
Videoen er sett saman av åtte klipp som illustrerer korleis sosiale medium kan vere ei kjelde til både glede og uro. I den første delen ser vi fem klipp som viser glade familiar og vener som tek sjølvisar, og menneske som likar innlegg i sosial medium med tommel opp og hjarte. Så blir det vist ein straum av bilete på svart bakgrunn som illustrerer bilete som blir lasta opp på internett. Den siste delen av videoen viser ei kvinne som får opp ein raud varseltrekant på skjermen og blir redd. Det siste klippet viser ein mann som sit framfor dataskjermen og ser sliten og uroleg ut.
Framlegg til spørsmål
Kan vi dele kva som helst i sosiale medium? Kvifor? Kvifor ikkje?
Kva slags bilete og informasjon ville du ha mislikt at nokon delte om deg på sosiale medium?
Dersom du fekk bestemme over Facebook, kva for kommentarar og bilete ville det vore lov å leggje ut? Kva ville ikkje vore tillate? Kvifor?
Trur du det er forskjell på kva ungdomar tykkjer det er greitt å leggje ut på sosiale medium og kva vaksne tykkjer det er greitt å leggje ut?
Trur de at arbeidsgjevarar ser på jobbsøkjarar sine kontoar på sosiale medium? Kva trur de i så fall at dei ikkje vil like å sjå?
Kva er skilnaden mellom å kritisere nokon i sosiale medium og å mobbe eller sjikanere nokon i sosiale medium?
Snakk saman
Bruk gjerne samtalestartaren som innleiing til spørsmåla. Kanskje læraren kan finne andre aktuelle saker i media der folk har gått over streken i kommentarar og innlegg på sosiale medium?
Læraren må sjå an elevgruppa. Er der mange unge som er storforbrukarar av sosiale medium? Er der mange som er foreldre til barn og unge? Tilpass diskusjonen til deltakarane.
Samtalestartar
Dottera: Fy søren, vet du kva? Nokon har lagt ut eit bilete av Julie i bikini på Facebook og skrive at ho vil ha ein vaksen mann til kjærast!
Mora: Huff, då forstår eg at ho er lei seg. Veit ho kven som har gjort det?
Dottera: Nei, men vi trur at det kan vere Anne og venene hennar. Dei har gjort sånt før.
Bestemora: Dette er jo ulovleg. Eg tykkjer at Julie og foreldra hennar bør snakke med politiet.
Kva tykkjer de om denne situasjonen? Kva bør Julie gjere?
- Korleis kan vi lære barn og ungdom nettvit?
- Med internett og sosiale medium må vi tenkje annleis enn før. Kva hender dersom nokon får tak i og misbrukar ting som personnummeret vårt eller private bilete?
Sjå filmen
Sosiale medium og digital dømekraft
I våre dagar er dei fleste aktive brukarar av internett og sosiale medium. På internett loggar vi oss inn i nettbanken og hos offentlege etatar, og vi handlar på nett. Vi identifiserer oss med BankID, passord, fingeravtrykk eller ansiktsattkjenning.
Sosiale medium er til dømes Facebook, Twitter og Instagram. Der deler vi meiningane våre, bilete og filmar. Slik held vi kontakt med familie, vener og kjende. Som regel legg vi att mange digitale spor i løpet av ein dag, og alle desse spora blir lagra. Har du tenkt over kva som kan hende dersom desse spora blir fanga opp av nokon som har vondt i sinne? Kva om nokon får tak i passordet ditt? Kva om nokon deler private bilete av deg?
Det er viktig å vere medviten om kva du deler, kven som får opplysningar om deg, og kva desse opplysningane kan brukast til. Til dømes kan private bilete, så som bilete av barn, fort bli «stolne» av folk som vil misbruke dei. Vi må vere forsiktige med kva vi deler om andre. Spør alltid om lov først.
- Personvern handler om retten til et privatliv og til å bestemme over egne personopplysninger. Personopplysningar er til dømes namn, adresse, telefonnummer, personnummer og etnisk opphav.
- Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat sfære som du selv kontrollerer, og hvor du kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker. Dette prinsippet er blant annet forankret i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Kjelde: Datatilsynet
Mange deler meiningane sine på sosiale medium og elles på internett. Det blir skrive, diskutert og argumentert. Ytringsfridomen har stort spelerom på sosiale medium. Personvernet og nokre lovparagrafar set grenser for ytringsfridomen. Det er ikkje tillate å skrive rasistiske eller diskriminerande utsegner. Likevel ser vi at folk trakkar over desse grensene. Det ser ut til å vere lettare å gå over streken når ein skriv på internett i staden for å snakke direkte til andre. Særleg når ein har moglegheita til å vere anonym, skriv folk mykje som er både støytande og ulovleg. Det er eit kjenneteikn på god digital dømekraft om ein berre skriv kommentarar på internett som ein like gjerne kunne ha sagt til nokon ansikt til ansikt.
Snakk saman
- Kva får du opp når du søkjer på deg sjølv på internett?
- Diskuter kva digital dømekraft tyder.
- Snakk saman om samanhengen mellom personvern og digital dømekraft.
- Snakk saman om kva det vil seie å vere medviten om kva ein legg ut på sosiale medium.
- Kva følgjer trur du at det har at ein kan vere anonym i kommentarfeltet?
Vel rett svar.
Må ein spørje om lov til å dele bilete av andre på sosiale medium?
Vel rett svar.
Kva kan ein ikkje skrive på internett?
Vel rett svar.
Kva kjenneteiknar god digital dømekraft?
Vel rett svar.
Kva handlar personvern om?
Vel rett eller gale.
Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?