Caafimaadka iyo qaabka nolosha
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
En del sykdommer kan knyttes til kosthold og livsstil, eventuelt i tillegg til arvelighet. Eksempler er diabetes 2, lungekreft og hjerte- og karsykdommer.
Minn gjerne deltakerne på at de vil trenge et ekstra tilskudd av vitamin D i Norge (tran, trankapsler, e.l.).
Læreren må tilpasse undervisning om matvarer til deltakernes bakgrunn og kunnskap.
Se filmen
Videoen viser 15 klipp. De første tre klippene viser nordmenns møte med helsesektoren: en baby på kontroll hos legen, en lege som viser noe til en pasient på en iPad og en person som blir vaksinert. De neste seks klippene handler om mat: noen av klippene viser mennesker som kjøper og spiser sunn mat, mens noen av klippene viser mennesker som spiser usunt. De siste seks klippene viser ulike former for fysisk aktivitet, som gåtur, fotball, yoga og trening hjemme.
Forslag til spørsmål
Hva tenker du på når du hører uttrykket «god helse»? Tenkte du på god fysisk helse, god psykisk helse eller begge deler?
Hva er god fysisk helse? Hva er god psykisk helse? Henger det sammen?
Hva kan man gjøre for å få eller opprettholde god helse?
Hvilke råd ville du gitt til en venn som hadde lyst til å begynne å trene, men ikke visste hva eller hvordan?
Hva er den vanligste formen for fysisk aktivitet i ditt hjemland?
Snakk sammen
Endringer i livssituasjon og kosthold kan påvirke helsen. Dersom man opplever depresjon, tristhet eller stress, kan det føre til feil matvaner og påvirke både den psykiske og fysiske helsen. Stress kan også føre til hormonell ubalanse, noe som igjen kan gjøre helsen dårligere.
Familien Hansen
Prøv å ha fokus på hva foreldre kan gjøre i en slik situasjon. Kan de bruke/utvide nettverket i nærmiljøet? Kan de ta en piknik på en lekeplass i stedet for middag i leiligheten? Kan de ta med barna på en togtur? Gå i skogen? En tur på stranda? Invitere barnas venner hjem? Benytte ulike aktivitetstilbud for barn arrangert av kommunen eller frivillige?
Mehmet
Innspill til helsemessige konsekvenser for Mehmet: utenforskap, savn, Mehmet kan slutte å være fysisk aktiv.
Råd til foreldrene: Sjekke om det finnes det økonomiske ordninger som kan hjelpe foreldrene med betalingen, prioriteringer innad i familien og lignende.
Lenker
Tips til undervisninga
Ein del sjukdomar kan knytast til kosthald og livsstil, og somme er dessutan arvelege. Diabetes 2, lungekreft og hjarte- og karsjukdomar er døme på slike sjukdomar.
Minn gjerne deltakarane på at dei kjem til å trenge ekstra tilskot av vitamin D i Noreg (tran, trankapslar e.l.).
Læraren må tilpasse undervisninga om matvarer etter bakgrunnen og kunnskapen til deltakarane.
Sjå filmen
Videoen er sett saman av 15 klipp. Dei første tre klippa viser nordmenn i møte med helsesektoren: ein baby på kontroll hos legen, ein lege som viser noko til ein pasient på ein iPad, og ein person som blir vaksinert. Dei neste seks klippa handlar om mat. Nokre av klippa viser menneske som kjøper og et sunn mat, medan nokre viser menneske som et usunt. Dei siste seks klippa viser ulike former for fysisk aktivitet, så som turgåing, fotball, yoga og trening heime.
Framlegg til spørsmål
Kva tenkjer du på når du høyrer uttrykket «god helse»? Tenkte du på god fysisk helse, god psykisk helse eller begge delar?
Kva er god fysisk helse? Kva er god psykisk helse? Heng dei to saman?
Kva kan ein gjere for å få eller halde ved like god helse?
Kva råd ville du gjeve til ein ven som har lyst til å trene, men ikkje veit kva eller korleis?
Kva er den vanlegaste forma for fysisk aktivitet i heimlandet ditt?
Snakk saman
Endringar i livssituasjon og kosthald kan påverke helsa. Dersom ein er plaga med depresjon eller er trist eller stressa, kan det føre til dårlege matvanar og påverke både den psykiske og den fysiske helsa. Stress kan òg føre til hormonell ubalanse, som igjen kan gje dårlegare helse.
Familien Hansen
Prøv å fokusere på kva foreldre kan gjere i ein slik situasjon. Kan dei bruke/utvide nettverket sitt i nærmiljøet? Kan dei ta ein piknik på ein leikeplass i staden for å ete middag i leilegheita? Kan dei ta med barna på ein togtur? Gå i skogen? Ta ein tur på stranda? Invitere venene til barna heim? Nytte ulike aktivitetstilbod som kommunen eller frivillige arrangerer for barn?
Mehmet
Innspel til helsemessige konsekvensar for Mehmet: utanforskap, sakn, Mehmet kan slutte å vere fysisk aktiv.
Råd til foreldra: Sjekk om det finst økonomiske ordningar som kan hjelpe foreldra med betalinga, prioriteringar i familien og liknande.
Filinka daawo
Caafimaadka iyo qaabka nolosha
Isbeddello taariikhi ah
Maanta heerka nolosha ee Norway waa sarreeyaa. Cudurro badan oo halis ah ayaa daawo leh, bulshada samafalku ka jirana waxaa ka jira nidaam dadka oo dhan u oggolaanaya caawin dhakhtareed iyo daawooyin. Carruurta waxaa lacag la'aan looga tallaalaa cudurro badan. Waagii hore dad badan ayaa u dhiman jirey saboolnimo awgeed, sida nafaqadarro ama qaaxo. Dad badan ayaa ayagana u dhiman jirey in aan cudurka daawo loo hayn darteed.
Caafimaadka dadweynaha Norway aad ayuu sidii hore uga fiicnaaday boqollaalkii sano ee u danbeeyay. Waxaa taas badankeeda sabab u ah bulshada samafalku ka jiro oo dad badan siisa fursado badan oo fiican oo lagu noolaan karo nolol fiican oo ammaan ah. Dadka Norway hadda intii hore way ka cimri dheer yihiin. Dad badan oo waayeel ah ayaa iyaguna intii waagii hore ka caafimaad fiican. Taas oo dadka fursad u siinaysa nolol firfircoon, dheer oo fiican.
Taas macnaheedu ma aha in Norway tahay bulsho aan cudurro ka jirin. Waxaa tusaale ahaan dad badan dhibaato ku haya xanuunnada murqaha iyo qalfoofka. Sokorowga iyo cayilka ayaa ah dhibaato sii kordhaysa. Cudurrada wadnaha- iyo xididdada ayaa ayaga iyo kansarka ah sababta ugu badan ee Norway loo geeriyoodo.
Ka hortagga dhibaatooyinka caafimaadka
Caafimaadka fiican wuxuu ku xirnaan karaa habka aan u nool nahay, haddii uu ahaan lahaa caafimaadka maskaxiyanka ah iyo midka jirka labadaba. Waxaan fursadaha ugu waaweyn ee aan muddo dheer caafimaad qab noqonayno haysannaa marka aan cunno cunto caafimaadka u roon oo aan firfircoonnahay. Halista loogu jiro kansarka iyo cudurrada wadnaha- iyo xididdada waxay ku sii badan tahay dadka sigaarka cabba.
In kasta oo bulshada samafalku ka jiro ay mas'uuliyad weyn iska saarto sidii dadweynaha loogu hubin lahaa caafimaad fiican, haddana marar badan qofku asagaa mas'uul ka ah sida uu u noolaanayo oo caafimaadkiisa u ilaalinayo.
Caafimaadka maskaxiyanka ah sida midka jirka oo kale ayuu muhiim u yahay. Dadka badankoodu way jecel yihiin in ay dadka kale wada bulsheeyaan. Ha ahaato in qoys ahaan loo wada noolaado, in saaxiibbo fiican la lahaado ama dad aad isku meel ka shaqaysaan oo fiican. In qofku wax fiican ku fikiro, niyadda ka xasilloon yahay, hurdo fiican seexdo oo sidiisa kale fiican yahay ayaa laftigeedu caafimaadka u roon. Norway waxaan dhahnaa qosolka fiican nolosha ayuu dheereeyaa.
Cuntada
- Ka dooda xiriirka ka dhexeeya cuntada iyo caafimaadka.
- Cunto la mid ah tii aad cuni jirtay ka hor intaadan Norway imaan miyaad hadda cuntaa?
- Xiriir ma ka dhexeeyaa cimilada iyo cuntada?
- Cuntadee ayaad u aragtaa in aysan caafimaadka u fiicnayn?
- Cuntadee ayaad u aragtaa in ay caafimaadka u fiican tahay?
Shaqaale caafimaad oo badan oo ajnebiga la xiriira ayaa ka welwelsan caafimaadka ajnebiga. Sababta ay uga welwelsan yihiin ayaa waxay tahay inay arkaan in ajnebiga iyo norwiijiga ay ajnebiga ku badan yihiin dhibaatooyinka soo socda:
- sokorow
- cayil
- caafimaadka ilkaha oo liita
- nafaqo khaldan, gaar ahaan birta iyo fitimiin D-ga oo ku yar
- niyadjab
Wada hadla
sokorow - kansar - neef - cayil
alleerjig – cudurrada wadnaha- iyo xididdada
- Ka dooda xiriirka ka dhexeeya qaabka loo nool yahay iyo cudurradaan.
- Cudurradaan ma ku badan yihiin waddammada aad horey u taqaannay?
- Ka dooda sababo keeni kara inay ajnebigu la kulmaan dhibaatooyin caafimaad oo ka duwan kuwii intaysan Norway imaan.
- Maxaan samayn karnaa si aan caafimaadkannaga u ilaalinno?
Waa xagaa. Qoyska Hansen saddexda carruurta ah ee saddex, toddoba iyo kow iyo toban jirka ah waxay ku jiraan fasaxii iskoolka. Waxay dareemayaan in maalmuhu dheer yihiin oo caajis miiran yihiin. Saaxiibbadii carruurta badankoodu safar bay ku maqan yihiin ama wax kale ayay ku mashquulsan yihiin. Aabbe iyo hooyo waa daallan yihiin marka ay shaqada ka yimaadaan, oo waxay jecel yihiin in ay guriga isaga nastaan markay fasaxa yihiin. Sidaas darteed ayayna qoyska inta badan guriga isaga joogaan.
- Sidee ayaad u aragtaa xaaladda qoyska?
- Maxay kula tahay in loo baahan yahay in waalidku ka fikiraan?
- Xaaladdu ma saamayn kartaa caafimaadka carruurta iyo midka waalidka?
- Xaaladdu ma saamayn kartaa waxyaalo kale oo carruurta la xiriira?
Mehmet wuxuu dhigtaa fasalka lixaad. Saaxiibbo badan ayuu fasalka ku leeyahay. Bareeggana kubbadda cagta ayay aad u ciyaaraan. Saaxiibbadiis badankoodu waxay ku jiraan naadiga kubbadda cagta ee xaafadda. Toddobaadkiiba laba galbood ayay tababbartaan. Mehmet wuxuu jecel yahay in uu naadiga ku biiro, laakiin waalidkiis ayaa taas ka soo horjeeda. Waa lacag, dhaqaalaha qoyskuna waa hooseeyaa.
- Sidee ayay xaaladdani u saamayn kartaa caafimaadka Mehmet?
- Sidee ayaad u aragtaa xaaladda waalidka?
Dooro jawaabta saxda ah
Waa sidee heerka nolosha ee Norway maanta?
Jumladda dhammaystir
Waxay u badan tahay inaan caafimaad ku waarno, haddii aan ...
Dooro jawaabta saxda ah
Maxaa sax ah?
Dooro sax ama khalad
Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?
Dooro sax ama khalad
Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?
Dooro sawirka saxda ah
Sawirradee tusaya hab-nololeed caafimaadka u roon? Jawaabo badan ayaa sax ahaan kara.