Å leve i to kulturer

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Samtalestarter

Samtale 1

A: Har du hørt at nabojenta skal ha barn?
Hun er bare 16 år og ikke gift.
B: Hva er det du sier? Stakkars jente.
Hva skal hun gjøre nå? Hun er jo så ung.
Hvordan skal hun ta vare på barnet?
A: Kanskje hun må slutte på skolen.
Hvordan skal framtiden hennes bli?

Samtale 2
A: Har du hørt at nabojenta skal ha barn?
Hun er bare 16 år og ikke gift.
B: Hva er det du sier? Stakkars familien hennes.
Hva skal de gjøre nå? Dette er vanskelig for
faren og moren hennes.
A: Ja, for en skam. Nå blir hun kanskje aldri gift.
Hvordan skal fremtiden hennes bli?

Snakk sammen

Hvilken av disse samtalene kjenner du deg igjen i?
Hva er forskjellen på samtalene?
Hvilken av disse samtalene er mest typisk for din kultur?
Hvilken av disse samtalene er mest typisk for norsk kultur?

For å få en bedre forståelse av jeg- og vi-kulturer må læreren presentere listen over forskjellene og diskutere dette med gruppa.

Samtalestarter 2

Manar
Manar går i tredje klasse. Hun og foreldrene har bodd i Norge et par år. Hun leker mye sammen med en norsk jente, Karine, på skolen. Karine har invitert Manar med seg hjem etter skolen flere ganger. Men foreldrene til Manar sier nei. De vil at Manar skal komme rett hjem fra skolen. Nå har Karine sluttet å invitere Manar. Manar og Karine leker ikke så mye sammen i friminuttene lenger, heller. Manar er lei seg.

Snakk sammen

Hvilke grunner kan foreldrene til Manar ha for å nekte Manar å være med andre barn hjem?
Hva kan konsekvensene av foreldrenes valg bli for Manar?

Les/hør mer

Bok: Mulighetens barn (Loveleen Kumar, Cappelen 1997)

Bok: Third Culture Kids (Gyldendal, 2019)

Tips til undervisninga

Samtalestartar

A: Har du høyrt at nabojenta skal ha barn?
Ho er berre 16 år og er ikkje gift.
B: Kva er det du seier? Stakkars jente.
Kva skal ho gjere no? Ho er jo så ung.
Korleis skal ho ta vare på barnet?
A: Kanskje ho må slutte på skulen.
Korleis skal framtida hennar bli?

A: Har du høyrt at nabojenta skal ha barn?
Ho er berre 16 år og er ikkje gift.
B: Kva er det du seier? Stakkars familien hennar.
Kva skal dei gjere no? Dette er vanskeleg for faren og mora hennar.
A: Ja, for ei skam. No blir ho kanskje aldri gift.
Korleis skal framtida hennar bli?

Snakk saman

Kva for ein av desse samtalane kjenner du deg att i?
Korleis skil desse to samtalane seg frå kvarandre?
Kva for ein av samtalane er mest typisk for din kultur?
Kva for ein av samtalane er mest typisk for norsk kultur?

For at ein skal forstå eg- og vi-kulturar betre må læraren presentere lista over ulikskapane og diskutere det med gruppa.

Samtalestartar 2

Manar
Manar går i tredje klasse. Ho og foreldra har budd i Noreg i eit par år. På skulen leikar ho mykje med ei norsk jente som heiter Karine. Karine har invitert Manar med seg heim etter skulen fleire gonger, men foreldra til Manar seier nei. Dei vil at Manar skal kome rett heim etter skulen. No har Karine slutta å invitere Manar. Manar og Karine leikar ikkje så mykje saman i friminutta lenger, heller. Manar er lei seg.

Snakk saman

Kva grunnar kan foreldra til Manar ha for å nekte Manar å vere med andre barn heim?
Kva konsekvensar kan valet til foreldra få for Manar?

Les/høyr meir

Bok: Mulighetens barn (Loveleen Kumar, Cappelen 1997)

Bok: Third Culture Kids (Gyldendal, 2019)

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

gi eksempler på hvordan fysisk og psykisk helse kan bli påvirket av livsstil og ulike hendelser, som for eksempel migrasjon
gi eksempler på viktige lover, regler og verdier som omhandler barn og unges rettigheter og rettsvern

Kjerneelement

Individ og fellesskap

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

Å leve i to kulturer

AdobeStock

Alle mennesker er født inn i et samfunn og en kultur. I denne kulturen lærer vi hvordan vi skal leve sammen, hva som er riktig og galt, og hvordan vi ser på vår plass i verden. Barn lærer både av foreldrene og av samfunnet rundt seg. Forskjellige kulturer vil se forskjellig på enkeltmenneskets rolle. For å gjøre det litt enklere å forstå disse forskjellene kan vi dele kulturene inn i to hovedgrupper. Vi kaller disse to gruppene for jeg-kulturer og vi-kulturer.

I en jeg-kultur er enkeltmennesket viktigst. Eksempler på positive verdier er selvstendighet, likeverd og likestilling. I en vi-kultur er det gruppa som er viktigst. Eksempler på positive verdier er lydighet, respekt og gode relasjoner.

Barn som vokser opp med to kulturer, kan av og til måtte forholde seg til ett sett regler hjemme og et annet sett ute. Det kan være ulike meninger om hva som er høflig eller riktig, og det kan være ulike forventninger til barnets oppførsel.

Snakk sammen

  • Diskuter forskjellene mellom vi-kulturer og jeg-kulturer. Er grensene mellom dem helt klare?
  • Er den norske kulturen en vi-kultur, en jeg-kultur eller noe midt imellom?
  • Hvilke dilemmaer vil en som kommer fra en vi-kultur, møte i en jeg-kultur?
  • Hvilke dilemmaer vil en som kommer fra en jeg-kultur, møte i en vi-kultur?
  • Diskuter barneoppdragelse i en jeg-kultur og i en vi-kultur.
GettyImages
GettyImages

Velg riktig svar

Hvem og hva lærer barn av?

Velg riktig svar

For å gjøre det litt enklere å forstå kulturforskjeller kan vi dele kulturene inn i to hovedgrupper. Hva kaller vi de to gruppene?

Velg riktig svar

Hva kjennetegner vi-kulturer?

Velg riktig svar

Hva er typisk for jeg-kulturer? Flere svar er riktige.

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Barn lærer både av foreldrene og av samfunnet rundt seg.
De fleste kulturer har like holdninger, verdier og meninger.
Jeg-kulturer er gruppeorienterte kulturer.
I vi-kulturer er respekt viktig.
I jeg-kulturer er det viktig med likestilling.