Viver em duas culturas
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Samtalestarter
Samtale 1
A: Har du hørt at nabojenta skal ha barn?
Hun er bare 16 år og ikke gift.
B: Hva er det du sier? Stakkars jente.
Hva skal hun gjøre nå? Hun er jo så ung.
Hvordan skal hun ta vare på barnet?
A: Kanskje hun må slutte på skolen.
Hvordan skal framtiden hennes bli?
Samtale 2
A: Har du hørt at nabojenta skal ha barn?
Hun er bare 16 år og ikke gift.
B: Hva er det du sier? Stakkars familien hennes.
Hva skal de gjøre nå? Dette er vanskelig for
faren og moren hennes.
A: Ja, for en skam. Nå blir hun kanskje aldri gift.
Hvordan skal fremtiden hennes bli?
Snakk sammen
Hvilken av disse samtalene kjenner du deg igjen i?
Hva er forskjellen på samtalene?
Hvilken av disse samtalene er mest typisk for din kultur?
Hvilken av disse samtalene er mest typisk for norsk kultur?
For å få en bedre forståelse av jeg- og vi-kulturer må læreren presentere listen over forskjellene og diskutere dette med gruppa.
Samtalestarter 2
Manar
Manar går i tredje klasse. Hun og foreldrene har bodd i Norge et par år. Hun leker mye sammen med en norsk jente, Karine, på skolen. Karine har invitert Manar med seg hjem etter skolen flere ganger. Men foreldrene til Manar sier nei. De vil at Manar skal komme rett hjem fra skolen. Nå har Karine sluttet å invitere Manar. Manar og Karine leker ikke så mye sammen i friminuttene lenger, heller. Manar er lei seg.
Snakk sammen
Hvilke grunner kan foreldrene til Manar ha for å nekte Manar å være med andre barn hjem?
Hva kan konsekvensene av foreldrenes valg bli for Manar?
Lenker
Les/hør mer
Bok: Mulighetens barn (Loveleen Kumar, Cappelen 1997)
Bok: Third Culture Kids (Gyldendal, 2019)
Tips til undervisninga
Samtalestartar
A: Har du høyrt at nabojenta skal ha barn?
Ho er berre 16 år og er ikkje gift.
B: Kva er det du seier? Stakkars jente.
Kva skal ho gjere no? Ho er jo så ung.
Korleis skal ho ta vare på barnet?
A: Kanskje ho må slutte på skulen.
Korleis skal framtida hennar bli?
A: Har du høyrt at nabojenta skal ha barn?
Ho er berre 16 år og er ikkje gift.
B: Kva er det du seier? Stakkars familien hennar.
Kva skal dei gjere no? Dette er vanskeleg for faren og mora hennar.
A: Ja, for ei skam. No blir ho kanskje aldri gift.
Korleis skal framtida hennar bli?
Snakk saman
Kva for ein av desse samtalane kjenner du deg att i?
Korleis skil desse to samtalane seg frå kvarandre?
Kva for ein av samtalane er mest typisk for din kultur?
Kva for ein av samtalane er mest typisk for norsk kultur?
For at ein skal forstå eg- og vi-kulturar betre må læraren presentere lista over ulikskapane og diskutere det med gruppa.
Samtalestartar 2
Manar
Manar går i tredje klasse. Ho og foreldra har budd i Noreg i eit par år. På skulen leikar ho mykje med ei norsk jente som heiter Karine. Karine har invitert Manar med seg heim etter skulen fleire gonger, men foreldra til Manar seier nei. Dei vil at Manar skal kome rett heim etter skulen. No har Karine slutta å invitere Manar. Manar og Karine leikar ikkje så mykje saman i friminutta lenger, heller. Manar er lei seg.
Snakk saman
Kva grunnar kan foreldra til Manar ha for å nekte Manar å vere med andre barn heim?
Kva konsekvensar kan valet til foreldra få for Manar?
Lenkjer
Les/høyr meir
Bok: Mulighetens barn (Loveleen Kumar, Cappelen 1997)
Bok: Third Culture Kids (Gyldendal, 2019)
Viver em duas culturas
Todas as pessoas nascem numa sociedade e numa cultura. Nesta cultura, aprendemos como viver em sociedade, o que é certo e errado, e como perceber o nosso lugar no mundo. As crianças aprendem com os pais e com a sociedade onde vivem. Diferentes culturas veem o papel do indivíduo sob perspetivas [BR: perspectivas] diferentes. Para facilitar a compreensão destas diferenças, podemos dividir as culturas em dois grupos principais. Chamamos estes dois grupos de culturas individualistas e culturas coletivistas.
Numa cultura individualista, o indivíduo é mais importante. Exemplos de valores positivos são autonomia, igualdade e equidade. Numa cultura coletivista, o grupo é o mais importante. Exemplos de valores positivos são obediência, respeito e boas relações.
Uma criança que cresce com duas culturas pode por vezes ter de lidar com um conjunto de regras em casa e outro fora de casa. Podem existir opiniões divergentes sobre o que é apropriado ou correto, e pode haver expectativas divergentes em relação ao comportamento da criança.
Tópicos de conversa
- Discutam as diferenças entre culturas coletivistas e individualistas. A distinção entre as duas é totalmente clara?
- A cultura norueguesa é individualista, coletivista ou algo intermediário?
- Que dilemas alguém que vem de uma cultura coletivista enfrentará numa cultura individualista?
- Que dilemas alguém que vem de uma cultura individualista enfrentará numa cultura coletivista?
- Discutam a criação de filhos numa cultura individualista e numa cultura coletivista.
Escolha a resposta certa
Com quem e com o que as crianças aprendem?
Escolha a resposta certa
Para facilitar a compreensão das diferenças culturais, podemos dividir as culturas em dois grupos principais. Como chamamos estes dois grupos?
Escolha a resposta certa
O que caracteriza as culturas coletivistas?
Escolha as respostas certas
O que é típico de culturas individualistas? Há mais de uma resposta correta.
Clique em «certo» ou «errado»
Leia as afirmações. O que está certo? O que está errado?