In laba dhaqan la lahaado

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Samtalestarter

Samtale 1

A: Har du hørt at nabojenta skal ha barn?
Hun er bare 16 år og ikke gift.
B: Hva er det du sier? Stakkars jente.
Hva skal hun gjøre nå? Hun er jo så ung.
Hvordan skal hun ta vare på barnet?
A: Kanskje hun må slutte på skolen.
Hvordan skal framtiden hennes bli?

Samtale 2
A: Har du hørt at nabojenta skal ha barn?
Hun er bare 16 år og ikke gift.
B: Hva er det du sier? Stakkars familien hennes.
Hva skal de gjøre nå? Dette er vanskelig for
faren og moren hennes.
A: Ja, for en skam. Nå blir hun kanskje aldri gift.
Hvordan skal fremtiden hennes bli?

Snakk sammen

Hvilken av disse samtalene kjenner du deg igjen i?
Hva er forskjellen på samtalene?
Hvilken av disse samtalene er mest typisk for din kultur?
Hvilken av disse samtalene er mest typisk for norsk kultur?

For å få en bedre forståelse av jeg- og vi-kulturer må læreren presentere listen over forskjellene og diskutere dette med gruppa.

Samtalestarter 2

Manar
Manar går i tredje klasse. Hun og foreldrene har bodd i Norge et par år. Hun leker mye sammen med en norsk jente, Karine, på skolen. Karine har invitert Manar med seg hjem etter skolen flere ganger. Men foreldrene til Manar sier nei. De vil at Manar skal komme rett hjem fra skolen. Nå har Karine sluttet å invitere Manar. Manar og Karine leker ikke så mye sammen i friminuttene lenger, heller. Manar er lei seg.

Snakk sammen

Hvilke grunner kan foreldrene til Manar ha for å nekte Manar å være med andre barn hjem?
Hva kan konsekvensene av foreldrenes valg bli for Manar?

Les/hør mer

Bok: Mulighetens barn (Loveleen Kumar, Cappelen 1997)

Bok: Third Culture Kids (Gyldendal, 2019)

Tips til undervisninga

Samtalestartar

A: Har du høyrt at nabojenta skal ha barn?
Ho er berre 16 år og er ikkje gift.
B: Kva er det du seier? Stakkars jente.
Kva skal ho gjere no? Ho er jo så ung.
Korleis skal ho ta vare på barnet?
A: Kanskje ho må slutte på skulen.
Korleis skal framtida hennar bli?

A: Har du høyrt at nabojenta skal ha barn?
Ho er berre 16 år og er ikkje gift.
B: Kva er det du seier? Stakkars familien hennar.
Kva skal dei gjere no? Dette er vanskeleg for faren og mora hennar.
A: Ja, for ei skam. No blir ho kanskje aldri gift.
Korleis skal framtida hennar bli?

Snakk saman

Kva for ein av desse samtalane kjenner du deg att i?
Korleis skil desse to samtalane seg frå kvarandre?
Kva for ein av samtalane er mest typisk for din kultur?
Kva for ein av samtalane er mest typisk for norsk kultur?

For at ein skal forstå eg- og vi-kulturar betre må læraren presentere lista over ulikskapane og diskutere det med gruppa.

Samtalestartar 2

Manar
Manar går i tredje klasse. Ho og foreldra har budd i Noreg i eit par år. På skulen leikar ho mykje med ei norsk jente som heiter Karine. Karine har invitert Manar med seg heim etter skulen fleire gonger, men foreldra til Manar seier nei. Dei vil at Manar skal kome rett heim etter skulen. No har Karine slutta å invitere Manar. Manar og Karine leikar ikkje så mykje saman i friminutta lenger, heller. Manar er lei seg.

Snakk saman

Kva grunnar kan foreldra til Manar ha for å nekte Manar å vere med andre barn heim?
Kva konsekvensar kan valet til foreldra få for Manar?

Les/høyr meir

Bok: Mulighetens barn (Loveleen Kumar, Cappelen 1997)

Bok: Third Culture Kids (Gyldendal, 2019)

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

gi eksempler på hvordan fysisk og psykisk helse kan bli påvirket av livsstil og ulike hendelser, som for eksempel migrasjon
gi eksempler på viktige lover, regler og verdier som omhandler barn og unges rettigheter og rettsvern

Kjerneelement

Individ og fellesskap

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

In laba dhaqan la lahaado

AdobeStock

Dadku dhammaantood waxay ku dhashaan bulsho iyo dhaqan. Dhaqankaas waxaan ku barannaa sida aan u wada noolaanayno, waxa saxda ah iyo waxa khaladka ah, iyo sida aan u aragno booska aan dunida uga jirno. Carruurtu waxay wax ka bartaan waalidka iyo bulshada ku xeeran labadaba. Dhaqammada kala duwan siyaalo kala duwan ayay u arkaan kaalinta qofka gaarka ah. Si haddaba ay u fududaato in la fahmo kala duwanaashahaan ayaan dhaqammada u qaybinaynaa laba kooxood uu guud. Aan labadaan ugu yeerno dhaqammada aniga iyo dhaqammada innaga.

Dhaqanka aniga - qofka gaarka ah ayaa ugu muhiimsan. Waxyaalaha uu wanaagga u arko waxaa ka mid ah ah madaxbannaanida, in isku qiime la yahay iyo sinnaanta. Dhaqanka innaga - kooxda ayaa ugu muhiimsan. Waxyaalaha uu wanaagga u arko waxaa ka mid ah baarrinimada, ixtiraamka iyo xiriir wanaagsan.

Carruurta ku korta laba dhaqan oo kala duwan, waxaa laga yaabaa inay mararka qaar gurigana xeerar uga dhaqmaan - bannaankana xeer kale ku dhaqmaan. Waxaa dhici karta in lagu kala duwan yahay waxa edebta ama saxda loo arko - waxaana laga yaabaa in waxyaalo kala duwan laga filayo habdhaqanka ilmaha.

Wada hadla

  • Ka dooda farqiga u dhexeeya dhaqammada aniga iyo kuwa innaga. Ma xadad muuqda oo waadax ah baa u dhexeeya?
  • Dhaqanka norwiijigu ma dhaqan innaga ah baa, mise waa dhaqan aniga ah, mise labadaa ayuu u dhexeeyaa?
  • Dhibaatooyin noocee ah ayuu la kulmayaa qof wata dhaqan innaga ah marka uu la kulmo dhaqan aniga ah?
  • Dhibaatooyin noocee ah ayuu la kulmayaa qof wata dhaqan aniga ah marka uu la kulmo dhaqan innaga ah?
  • Ka dooda barbaarinta carruurta ee dhaqanka aniga iyo dhaqanka innaga.
GettyImages
GettyImages

Dooro jawaabta saxda ah

Yay carruurtu wax ka bartaan, maxayse bartaan?

Dooro jawaabta saxda ah

Si farqiga u dhexeeya dhaqammada si fudud loogu fahmo, ayaan dhaqammada u qaybin karnaa laba koox oo guud. Sheeg magaca labadaas koox?

Dooro jawaabta saxda ah

Maxaa lagu gartaa dhaqammada innaga?

Dooro jawaabta saxda ah

Maxaa lagu yaqaannaa dhaqammada aniga? Jawaabo badan ayaa sax ah.

Dooro sax ama khalad

Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?

Carruurtu waalidka iyo bulshada ku xeeran labadaba ayay wax ka bartaan.
Dhaqammada badankoodu waxay leeyihiin habdhaqan, waxyaalo qiime leh iyo fikrado isku mid ah.
Dhaqammada aniga waxay xoogga saaraan kooxda.
Dhaqammada innaga waxaa muhiim ah xushmadda.
Dhaqammada aniga waxaa muhiiim ah sinnaanta.