Skole og utdanning

  • Hva husker du fra skolegangen din?
  • Hvordan var forholdet mellom læreren og elevene?
  • Samarbeidet skolen med foreldrene? Hvordan foregikk dette samarbeidet?
  • Hva vet du om norsk skole?

Diskuter disse påstandene:

  • Demokratiet er avhengig av en opplyst befolkning.
  • Kunnskap er makt.
  • En utdannet befolkning er diktaturets verste fiende.

Norge har lange tradisjoner når det gjelder skole og utdanning. På 1700-tallet var den økonomiske situasjonen i landet svært dårlig. Likevel ble utdanning sett på som så viktig at det ble bestemt at alle barn skulle gå på skole, og at staten skulle betale for dette.

Innholdet i skolen har forandret seg mye i løpet av de tre hundre årene vi har hatt obligatorisk skolegang her i landet. På 1700-tallet var målet med undervisningen å gi elevene kunnskap om kristendommen. Senere ble opplæring i forskjellige typer praktiske ferdigheter, som skriving, regning, matlaging, søm og snekring, tatt inn i skolen.

I våre dager blir det undervist i mange fag som skal gi barn og unge en god allmennutdanning. De lærer faktakunnskap og grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og regning.

Barn bruker digitale verktøy fra de er små. Barna lærer å finne god informasjon og bruke informasjonen til å løse ulike problemstillinger. De lærer også å tenke selvstendig og samarbeide med andre.

Tips til undervisningen

Det er et godt og velkjent pedagogisk prinsipp å starte med stoff som deltakerne kjenner fra tidligere, før man går over til nytt stoff. Gjennom å snakke om deltakernes egen skolegang og deres forhold til skolevesen og utdanning kan man finne likheter og ulikheter i arbeidet med det norske systemet.

Snakk sammen

Det norske samfunnet legger stor vekt på formell utdanning. Noen deltakere må starte eller fullføre egen utdanning i Norge. Noen har barn som skal ta utdanning i Norge. For noen av deltakerne kan det å snakke om betydningen av utdanning i det norske samfunnet være en inngang til å legge planer for veien videre.

I noen deltakergrupper kan det være interessant å diskutere forholdet mellom utdanningsnivå i befolkningen og styresett. Kan man for eksempel tenke seg at et land med et høyt utdanningsnivå i befolkningen også er et diktatur? Er et sosialdemokrati, som for eksempel det norske, avhengig av en utdannet befolkning?

Snakk om kunstverket

En liten gutt sitter bøyd over en bok. Han leser. Maleri.
©O. Væring Eftf. AS «Lille Ebbe leser» malt av Christian Krogh (1920).

Tips til undervisninga

Det er eit godt og velkjent pedagogisk prinsipp å byrje med stoff som deltakarane kjenner frå før, og deretter gå over til nytt stoff. Ved å snakke om deltakarane sin eigen skulegang og deira forhold til skulevesen og utdanning kan ein finne likskapar og ulikskapar medan vi arbeider med det norske systemet.

Snakk saman

Det norske samfunnet legg stor vekt på formell utdanning. Nokre deltakarar må starte eller fullføre si eiga utdanning i Noreg, og nokre har barn som skal ta utdanning i Noreg. For nokre av deltakarane kan det å snakke om kva utdanning tyder i det norske samfunnet fungere som ei innleiing til å leggje planar for vegen vidare.

I nokre deltakargrupper kan det vere interessant å diskutere korleis utdanningsnivået i folket og styresettet i eit land heng saman. Kan ein til dømes tenkje seg at eit land som har eit høgt utdanna folk, òg er eit diktatur? Er eit sosialdemokrati, til dømes det norske, avhengig av eit utdanna folk?

Snakk om kunstverket

En liten gutt sitter bøyd over en bok. Han leser. Maleri.
©O. Væring Eftf. AS «Lille Ebbe leser» malt av Christian Krogh (1920).