Школа і навчання

  • Що ви пригадуєте зі своїх шкільних років?
  • Якими були стосунки між вчителем та учнями?
  • Чи співпрауювала школа з батьками? Як це відбувалося?
  • Що ви зганаєте про норвезьку школу?

Поговорість про наступні твердження

  • Демократія залежить від освіченості населення.
  • Знання – це сила.
  • Освічене населення – найгірший ворог диктатури.

Норвегія має давні традиції шкільної освіти. У 18 столітті економічна ситуація в країні була дуже складно.ю. Проте освіту вважали настільки важливою, що держава прийняла рішення, що всі діти мають ходити до школи і платити за це мали з державного бюджету.

За триста років, відколи в Норвегії була запроваджена обов’язкова освіта, зміст навчання дуже змінився. У 18 столітті за мету ставили надання учням знань про християнство. Згодом у школі запровадили вивчення різних практичних навичок, як-от письмо, арифметика, кулінарія, шиття та столярство.

У наш час в школі викладають багато предметів, які дають дітям та молоді добру загальну освіту. Вони здобувають фактичні знання та основні навички, зокрема навчаються читати, писати та рахувати.

З раннього дитинства діти користуться цифровими інструментами. Діти вчаться знаходити корисну інформацію та використовувати її для вирішення різноманітних завдань. Вони також вчаться думати самостійно та співпрацювати з іншими.

Tips til undervisningen

Det er et godt og velkjent pedagogisk prinsipp å starte med stoff som deltakerne kjenner fra tidligere, før man går over til nytt stoff. Gjennom å snakke om deltakernes egen skolegang og deres forhold til skolevesen og utdanning kan man finne likheter og ulikheter i arbeidet med det norske systemet.

Snakk sammen

Det norske samfunnet legger stor vekt på formell utdanning. Noen deltakere må starte eller fullføre egen utdanning i Norge. Noen har barn som skal ta utdanning i Norge. For noen av deltakerne kan det å snakke om betydningen av utdanning i det norske samfunnet være en inngang til å legge planer for veien videre.

I noen deltakergrupper kan det være interessant å diskutere forholdet mellom utdanningsnivå i befolkningen og styresett. Kan man for eksempel tenke seg at et land med et høyt utdanningsnivå i befolkningen også er et diktatur? Er et sosialdemokrati, som for eksempel det norske, avhengig av en utdannet befolkning?

Snakk om kunstverket

En liten gutt sitter bøyd over en bok. Han leser. Maleri.
©O. Væring Eftf. AS «Lille Ebbe leser» malt av Christian Krogh (1920).

Tips til undervisninga

Det er eit godt og velkjent pedagogisk prinsipp å byrje med stoff som deltakarane kjenner frå før, og deretter gå over til nytt stoff. Ved å snakke om deltakarane sin eigen skulegang og deira forhold til skulevesen og utdanning kan ein finne likskapar og ulikskapar medan vi arbeider med det norske systemet.

Snakk saman

Det norske samfunnet legg stor vekt på formell utdanning. Nokre deltakarar må starte eller fullføre si eiga utdanning i Noreg, og nokre har barn som skal ta utdanning i Noreg. For nokre av deltakarane kan det å snakke om kva utdanning tyder i det norske samfunnet fungere som ei innleiing til å leggje planar for vegen vidare.

I nokre deltakargrupper kan det vere interessant å diskutere korleis utdanningsnivået i folket og styresettet i eit land heng saman. Kan ein til dømes tenkje seg at eit land som har eit høgt utdanna folk, òg er eit diktatur? Er eit sosialdemokrati, til dømes det norske, avhengig av eit utdanna folk?

Snakk om kunstverket

En liten gutt sitter bøyd over en bok. Han leser. Maleri.
©O. Væring Eftf. AS «Lille Ebbe leser» malt av Christian Krogh (1920).