Iskool iyo waxbarasho

  • Maxaad iskoolkaagii ka xasuusataa?
  • Sidee ayuu ahaa xiriirka ardayda iyo macallinku?
  • Iskoolku waalidka ma la lahaa wadashaqayn? Sidee ayay wadashaqayntaasi u dhici jirtay?
  • Maxaad ka taqaannaa iskoollada Norway?

Ka dooda waxyaalaha soo socda:

  • Dimoqoraaddiyaddu waxay u baahan tahay dadweyne aqoon leh.
  • Aqoontu waa awood.
  • Cadawga koowaad ee kelitalisku waa dadweyne aqoon leh.

Waxbarashada iyo iskoolku taariikh dheer ayay Norway ku leeyihiin. Xaaladda dhaqaalaha ee waddanku aad ayay u liidatay qarnigii 18-aad. Laakiin waxbarashada waxaa loo arkayay muhiim, waxaana go'aan lagu gaaray in carruuruhu dhammaan iskool dhigtaan oo ay dawladdu kharashka bixiso.

Waxyaalaha iskoollada lagu barto aad ayay isu beddeleen saddexdii qarni ee ay waxbarashada khasabka ah waddanka ka jirtay. Hadafka waxbarashadu waxay qarnigii 18-aad ahayd in ardayda la baro diinta masiixiga. Markii danbe waxaa lagu daray waxyaalo gacanta laga qabto sida qorista, xisaabta, cunta-karinta, tolmada iyo nijaarnimada.

Wakhtigan xaadirka ah waxaa la dhigaa maaddooyin badan oo carruurta iyo dhallinyarada gayeysiinaya aqoon guud oo fiican. Waxay bartaan aqoon rasmi ah iyo dhammaystir aasaasi ah oo ay u yeeshaan maaddooyinka ay ka midka yihiin akhrinta, qoridda iyo xisaabta.

Carruurtu qalab dhigitaal ah ayay isticmaalaan laga billaabo yaraantooda. Waxay carruurtu bartaan in ay warbixin fiican la soo baxaan oo ay warbixintaas ku xalliyaan laylisyo kala duwan. Waxay sidoo kale bartaan in ay iskood u fikiraan iyo in ay dadka kale la shaqeeyaan.

Tips til undervisningen

Det er et godt og velkjent pedagogisk prinsipp å starte med stoff som deltakerne kjenner fra tidligere, før man går over til nytt stoff. Gjennom å snakke om deltakernes egen skolegang og deres forhold til skolevesen og utdanning kan man finne likheter og ulikheter i arbeidet med det norske systemet.

Snakk sammen

Det norske samfunnet legger stor vekt på formell utdanning. Noen deltakere må starte eller fullføre egen utdanning i Norge. Noen har barn som skal ta utdanning i Norge. For noen av deltakerne kan det å snakke om betydningen av utdanning i det norske samfunnet være en inngang til å legge planer for veien videre.

I noen deltakergrupper kan det være interessant å diskutere forholdet mellom utdanningsnivå i befolkningen og styresett. Kan man for eksempel tenke seg at et land med et høyt utdanningsnivå i befolkningen også er et diktatur? Er et sosialdemokrati, som for eksempel det norske, avhengig av en utdannet befolkning?

Snakk om kunstverket

En liten gutt sitter bøyd over en bok. Han leser. Maleri.
©O. Væring Eftf. AS «Lille Ebbe leser» malt av Christian Krogh (1920).

Tips til undervisninga

Det er eit godt og velkjent pedagogisk prinsipp å byrje med stoff som deltakarane kjenner frå før, og deretter gå over til nytt stoff. Ved å snakke om deltakarane sin eigen skulegang og deira forhold til skulevesen og utdanning kan ein finne likskapar og ulikskapar medan vi arbeider med det norske systemet.

Snakk saman

Det norske samfunnet legg stor vekt på formell utdanning. Nokre deltakarar må starte eller fullføre si eiga utdanning i Noreg, og nokre har barn som skal ta utdanning i Noreg. For nokre av deltakarane kan det å snakke om kva utdanning tyder i det norske samfunnet fungere som ei innleiing til å leggje planar for vegen vidare.

I nokre deltakargrupper kan det vere interessant å diskutere korleis utdanningsnivået i folket og styresettet i eit land heng saman. Kan ein til dømes tenkje seg at eit land som har eit høgt utdanna folk, òg er eit diktatur? Er eit sosialdemokrati, til dømes det norske, avhengig av eit utdanna folk?

Snakk om kunstverket

En liten gutt sitter bøyd over en bok. Han leser. Maleri.
©O. Væring Eftf. AS «Lille Ebbe leser» malt av Christian Krogh (1920).