Škola i obrazovanje

  • Čega se sjećate iz školskih dana?
  • Kakav je bio odnos između nastavnika i učenika?
  • Saradnja/Suradnja između škole i roditelja? Kako se odvijala ova saradnja/suradnja?
  • Šta znate o školi u Norveškoj?

Prodiskutujte/Prodiskutirajte o ovim tvrdnjama:

  • Demokratija/Demokracija zavisi od /ovisi o prosvijećenog stanovništva.
  • Znanje je moć.
  • Obrazovano stanovništvo je najgori neprijatelj diktature.

Školovanje i obrazovanje imaju dugu tradiciju u Norveškoj. Ekonomska situacija u zemlji je u 18. vijeku/stoljeću bila izuzetno/iznimno loša. Ipak, obrazovanje se smatralo toliko važnim da je donijeta/donesena odluka da sva djeca trebaju ići u školu, i da će to finansirati/financirati država.

Školsko gradivo se mnogo promijenilo za tri stotine godina, koliko u ovoj zemlji postoji obavezno/obvezno školovanje. U 18. vijeku/stoljeću je cilj obrazovanja bio da učenici steknu znanja o hrišćanstvu/kršćanstvu. Kasnije je u škole uvedena i nastava različitih praktičnih vještina, kao što je pisanje, računanje, priprema hrane, šivenje/šivanje i stolarstvo.

U naše vrijeme se izvodi nastava iz mnogih predmeta koji djeci i mladima trebaju pružiti dobro opšte/opće obrazovanje. Uče činjenice i stiču/stječu osnovne/temeljne vještine, kao što je čitanje, pisanje i računanje.

Djeca koriste digitalne alatke od malih nogu. Djeca uče kako da nađu tačne/točne informacije i primijene te informacije kako bi riješili različite probleme. Takođe/Također uče samostalno razmišljati i sarađivati/surađivati s drugima.

Tips til undervisningen

Det er et godt og velkjent pedagogisk prinsipp å starte med stoff som deltakerne kjenner fra tidligere, før man går over til nytt stoff. Gjennom å snakke om deltakernes egen skolegang og deres forhold til skolevesen og utdanning kan man finne likheter og ulikheter i arbeidet med det norske systemet.

Snakk sammen

Det norske samfunnet legger stor vekt på formell utdanning. Noen deltakere må starte eller fullføre egen utdanning i Norge. Noen har barn som skal ta utdanning i Norge. For noen av deltakerne kan det å snakke om betydningen av utdanning i det norske samfunnet være en inngang til å legge planer for veien videre.

I noen deltakergrupper kan det være interessant å diskutere forholdet mellom utdanningsnivå i befolkningen og styresett. Kan man for eksempel tenke seg at et land med et høyt utdanningsnivå i befolkningen også er et diktatur? Er et sosialdemokrati, som for eksempel det norske, avhengig av en utdannet befolkning?

Snakk om kunstverket

En liten gutt sitter bøyd over en bok. Han leser. Maleri.
©O. Væring Eftf. AS «Lille Ebbe leser» malt av Christian Krogh (1920).

Tips til undervisninga

Det er eit godt og velkjent pedagogisk prinsipp å byrje med stoff som deltakarane kjenner frå før, og deretter gå over til nytt stoff. Ved å snakke om deltakarane sin eigen skulegang og deira forhold til skulevesen og utdanning kan ein finne likskapar og ulikskapar medan vi arbeider med det norske systemet.

Snakk saman

Det norske samfunnet legg stor vekt på formell utdanning. Nokre deltakarar må starte eller fullføre si eiga utdanning i Noreg, og nokre har barn som skal ta utdanning i Noreg. For nokre av deltakarane kan det å snakke om kva utdanning tyder i det norske samfunnet fungere som ei innleiing til å leggje planar for vegen vidare.

I nokre deltakargrupper kan det vere interessant å diskutere korleis utdanningsnivået i folket og styresettet i eit land heng saman. Kan ein til dømes tenkje seg at eit land som har eit høgt utdanna folk, òg er eit diktatur? Er eit sosialdemokrati, til dømes det norske, avhengig av eit utdanna folk?

Snakk om kunstverket

En liten gutt sitter bøyd over en bok. Han leser. Maleri.
©O. Væring Eftf. AS «Lille Ebbe leser» malt av Christian Krogh (1920).