Samarbeid hjem–skole

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Brev fra læreren

Kanskje noen deltakere kjenner seg igjen i bestemorens bekymringer? Det er nok flere som har den erfaringen at skolen kun tar kontakt med hjemmet dersom noe er galt. Vi ser i samtalen at både moren og datteren har en annen oppfatning og er vant til at det er samarbeid mellom skole og hjem gjennom hele skolegangen.

Snakk sammen

Det kan være viktig å bruke tid på å snakke om at skolen skal være et godt sted å være for alle. Hvem er alle? Vi tenker at dette innbefatter både små og store, elever med ulike forutsetninger, familieforhold, osv. Det sier noe om undervisningssituasjonen, men også om friminuttene og om skoleveien. Elevene skal læres opp til å bli empatiske mennesker som viser respekt og empati for andre, både medelever og lærere. Lærerne skal omgås elevene med samme respekt og empati.

Last ned dokumentet med rettigheter og plikter i skolen. Diskuter foreldrenes, elevenes og skolens rettigheter og plikter. Oversett gjerne teksten til deltakernes språk.

Elevene skal læres opp til å bli ansvarlige medborgere i et demokrati. Helt fra de er små får de være med på å ta beslutnnger som omfatter skolehverdagen sin, for eksempel gjennom elevrådsarbeid, å være med i ulike grupper som gjennomfører ulike arrangementer, osv.

Elevene jobber mye i grupper helt fra de tidlige klassetrinnene. På denne måten lærer de at alle må bidra i gruppen og at gruppen har et felles ansvar for resultatet. Det er ikke veldig populært å være en som lener seg tilbake og lar de andre i gruppen gjøre hele jobben. Dette kan også ses på som et ledd i opplæringen til å være medborger i et demokrati, en beboer eller forelder som tar del i dugnader,osv.

Utfordringer i hjem–skolesamarbeidet:

Kan dette gjelde noen i deltakergruppen din? Hvis det er tilfelle, bør det brukes tid på dette. Snakk om hvorfor det kan bli utfordringer og problemer. Er deltakerne bekymret for noe? Er det noe de misforstår?

Tips til undervisninga

Brev frå læraren

Kanskje nokre av kursdeltakarane kjenner seg att i uroa til bestemora? Det er nok fleire som har den erfaringa at skulen berre tek kontakt med heimen dersom det er noko gale. Vi ser i samtalen at både mora og dottera har ei anna oppfatning og er vane med at skulen og heimen samarbeider gjennom heile skulegangen.

Snakk saman

Det kan vere viktig å bruke tid på å snakke om at skulen skal vere ein god stad å vere for alle. Kven er alle? Vi tenkjer at dette dekkjer både store og små, elevar med ulike føresetnader og familiesituasjonar, osv. Det seier noko om undervisningssituasjonen, men òg om friminutta og skulevegen. Elevane skal lærast opp til å bli empatiske menneske som syner respekt for og empati med andre, både medelevar og lærarar. Lærarane skal omgåast elevane med same respekt og empati.

Last ned dokumentet med rettar og plikter i skulen. Diskuter rettane og pliktene til foreldra, elevane og skulen. Omset gjerne teksten til språka/språket til deltakarane.

Elevane skal lærast opp til å bli ansvarlege medborgarar i eit demokrati. Heilt frå dei er små får dei vere med på å ta avgjerder om skulekvardagen sin, til dømes gjennom elevrådsarbeid, ved å vere med i grupper som organiserer ulike arrangement, osv.

Elevane jobbar mykje i grupper heilt frå dei tidlege klassetrinna. På denne måten lærer dei at alle må bidra i gruppa, og at gruppa har eit felles ansvar for resultatet. Det er ikkje spesielt populært å vere ein som lenar seg tilbake og let dei andre i gruppa gjere heile jobben. Dette kan ein òg sjå som eit ledd i opplæringa av barna til å bli medborgarar i eit demokrati, ein bebuar eller forelder som er med på dugnadar, osv.

Utfordringar i samarbeidet mellom heimen og skulen:

Kan dette gjelde medlemar av deltakargruppa di? Dersom det er tilfelle, bør de bruke tid på dette. Snakk om kvifor utfordringar og problem kan oppstå. Uroar deltakarane seg for noko? Er det noko dei misforstår?

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

samtale om sentrale verdier som det norske skole- og utdanningssystemet bygger på, og hva som forventes av foreldre i samarbeidet mellom skole og hjem

Kjerneelement

Individ og fellesskap
Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

Samarbeid hjem–skole

Et skrivebord sett ovenfra med notatblokk, blyant og hender som skriver på laptop. Foto.
AdobeStock

Datteren: Her er et brev fra læreren min. Du må komme til utviklingssamtale i neste uke.

Bestemoren: Hvorfor har læreren skrevet brev? Har du gjort noe galt?

Datteren: Nei da, det er bare en vanlig samtale med læreren. Alle i klassen har fått brev.

Bestemoren: Er du sikker på at du ikke har gjort noe galt? Da jeg gikk på skolen, snakket foreldrene med læreren bare når barna hadde oppført seg dårlig.

Moren: Det er ikke sånn nå, vet du. Jeg vil gjerne snakke med læreren og høre hvordan det går. Jeg har også noen spørsmål om leksene.

Mor sitter på en stol, datteren står ved siden av. De snakker med kvinnelig lærer som sitter bak en pult. Foto.
AdobeStock

Foreldrene har hovedansvaret for barna sine. Likevel er det bra for barn og ungdom om foreldrene samarbeider med barnehagen og skolen om oppdragelse og utdanning.

Foreldrene og skolen skal sammen med barnet selv passe på at barnet lærer det det trenger. Minst to ganger i året skal eleven, foreldrene og læreren snakke sammen om faglig utvikling og om hvordan eleven har det på skolen.

Det er viktig at foreldrene leser og setter seg inn i all skriftlig informasjon fra skolen. Foreldrene kan kontakte læreren eller andre på skolen hvis de lurer på noe.

Snakk sammen

  • Hva betyr det at skolen skal være et godt sted å være for alle?
  • Hva betyr medbestemmelse og medansvar?

Noen ganger fungerer ikke samarbeidet slik vi ønsker. Foreldrene og skolen kan ha forskjellige meninger om hva som er viktig og riktig. Et annet problem kan være at skole og foreldre har ulike forventninger til hverandre. Noen lærere kan fortelle om disse situasjonene:

  • Foreldrene møter ikke opp på foreldremøter og utviklingssamtaler.
  • Foreldrene tar barna med på sommerferie til hjemlandet. De kommer ikke tilbake når skolen begynner i august. Barna kommer på skolen etter noen uker eller måneder.
  • Barn som er født i Norge, har dårlige norskferdigheter når de begynner på skolen.
  • Foreldre vil ikke at elevene skal være med på undervisning som foregår utenfor skolen, for eksempel leirskole.
  • Elever får ikke være med på gymnastikk- eller svømmeundervisning.
  • Hvorfor tar noen foreldre slike valg?
  • Hva kan konsekvensen bli for barna?
  • Snakk om mulige løsninger på disse problemene.
Tenåringsjente sammen med andre ungdommer. Smiler. Foto
GettyImages

Velg riktig svar

Hvor ofte har lærer, elev og foreldre samtaler om hvordan eleven har det på skolen og elevens faglige utvikling?

Velg riktige svar

Hva snakker man om i samtaler med læreren?

Velg riktig svar

Noen ganger fungerer ikke samarbeidet slik vi ønsker. Hva kan være problemet? Flere svar er riktige.

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Det er viktig at foreldrene leser og setter seg inn i all skriftlig informasjon fra skolen.
Informasjon fra skolen kommer på Facebook.
Foreldrene kan kontakte læreren eller andre på skolen hvis det er noe de lurer på.
Foreldrene og skolen er alltid enige om hva som er viktig og riktig.
Foreldrene har hovedansvaret for barna sine.

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Skolen deler ansvaret for barnets opplæring med foreldrene.
Barnet skal selv passe på at det lærer det det trenger.
Det går greit å ikke følge med på skriftlig informasjon fra skolen.
Noen lærere forteller at det er problematisk at elever får ikke være med på gymnastikk- eller svømmeundervisning.