Aile-okul işbirliği

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Brev fra læreren

Kanskje noen deltakere kjenner seg igjen i bestemorens bekymringer? Det er nok flere som har den erfaringen at skolen kun tar kontakt med hjemmet dersom noe er galt. Vi ser i samtalen at både moren og datteren har en annen oppfatning og er vant til at det er samarbeid mellom skole og hjem gjennom hele skolegangen.

Snakk sammen

Det kan være viktig å bruke tid på å snakke om at skolen skal være et godt sted å være for alle. Hvem er alle? Vi tenker at dette innbefatter både små og store, elever med ulike forutsetninger, familieforhold, osv. Det sier noe om undervisningssituasjonen, men også om friminuttene og om skoleveien. Elevene skal læres opp til å bli empatiske mennesker som viser respekt og empati for andre, både medelever og lærere. Lærerne skal omgås elevene med samme respekt og empati.

Last ned dokumentet med rettigheter og plikter i skolen. Diskuter foreldrenes, elevenes og skolens rettigheter og plikter. Oversett gjerne teksten til deltakernes språk.

Elevene skal læres opp til å bli ansvarlige medborgere i et demokrati. Helt fra de er små får de være med på å ta beslutnnger som omfatter skolehverdagen sin, for eksempel gjennom elevrådsarbeid, å være med i ulike grupper som gjennomfører ulike arrangementer, osv.

Elevene jobber mye i grupper helt fra de tidlige klassetrinnene. På denne måten lærer de at alle må bidra i gruppen og at gruppen har et felles ansvar for resultatet. Det er ikke veldig populært å være en som lener seg tilbake og lar de andre i gruppen gjøre hele jobben. Dette kan også ses på som et ledd i opplæringen til å være medborger i et demokrati, en beboer eller forelder som tar del i dugnader,osv.

Utfordringer i hjem–skolesamarbeidet:

Kan dette gjelde noen i deltakergruppen din? Hvis det er tilfelle, bør det brukes tid på dette. Snakk om hvorfor det kan bli utfordringer og problemer. Er deltakerne bekymret for noe? Er det noe de misforstår?

Tips til undervisninga

Brev frå læraren

Kanskje nokre av kursdeltakarane kjenner seg att i uroa til bestemora? Det er nok fleire som har den erfaringa at skulen berre tek kontakt med heimen dersom det er noko gale. Vi ser i samtalen at både mora og dottera har ei anna oppfatning og er vane med at skulen og heimen samarbeider gjennom heile skulegangen.

Snakk saman

Det kan vere viktig å bruke tid på å snakke om at skulen skal vere ein god stad å vere for alle. Kven er alle? Vi tenkjer at dette dekkjer både store og små, elevar med ulike føresetnader og familiesituasjonar, osv. Det seier noko om undervisningssituasjonen, men òg om friminutta og skulevegen. Elevane skal lærast opp til å bli empatiske menneske som syner respekt for og empati med andre, både medelevar og lærarar. Lærarane skal omgåast elevane med same respekt og empati.

Last ned dokumentet med rettar og plikter i skulen. Diskuter rettane og pliktene til foreldra, elevane og skulen. Omset gjerne teksten til språka/språket til deltakarane.

Elevane skal lærast opp til å bli ansvarlege medborgarar i eit demokrati. Heilt frå dei er små får dei vere med på å ta avgjerder om skulekvardagen sin, til dømes gjennom elevrådsarbeid, ved å vere med i grupper som organiserer ulike arrangement, osv.

Elevane jobbar mykje i grupper heilt frå dei tidlege klassetrinna. På denne måten lærer dei at alle må bidra i gruppa, og at gruppa har eit felles ansvar for resultatet. Det er ikkje spesielt populært å vere ein som lenar seg tilbake og let dei andre i gruppa gjere heile jobben. Dette kan ein òg sjå som eit ledd i opplæringa av barna til å bli medborgarar i eit demokrati, ein bebuar eller forelder som er med på dugnadar, osv.

Utfordringar i samarbeidet mellom heimen og skulen:

Kan dette gjelde medlemar av deltakargruppa di? Dersom det er tilfelle, bør de bruke tid på dette. Snakk om kvifor utfordringar og problem kan oppstå. Uroar deltakarane seg for noko? Er det noko dei misforstår?

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

samtale om sentrale verdier som det norske skole- og utdanningssystemet bygger på, og hva som forventes av foreldre i samarbeidet mellom skole og hjem

Kjerneelement

Individ og fellesskap
Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

Aile-okul işbirliği

Et skrivebord sett ovenfra med notatblokk, blyant og hender som skriver på laptop. Foto.
AdobeStock

Kız: İşte öğretmenimden bir mektup. Gelecek hafta bir gelişim görüşmesine gelmen gerekiyor.

Büyükanne: Öğretmen neden bir mektup yazdı? Yanlış bir şey mi yaptın?

Kız: Hayır ya, bu sadece öğretmenle normal bir görüşme. Sınıftaki herkese bir mektup verildi.

Büyükanne: Yanlış bir şey yapmadığına emin misin? Ben okula giderken veliler sadece çocukları kötü davrandıklarında öğretmenle konuşurdu.

Anne: Artık öyle değil, biliyorsun. Öğretmenle konuşmak ve nasıl gittiğini duymak istiyorum. Ayrıca ödevlerle ilgili bazı sorularım da var.

Mor sitter på en stol, datteren står ved siden av. De snakker med kvinnelig lærer som sitter bak en pult. Foto.
AdobeStock

Çocukların ana sorumluluğu ebeveynlerindedir. Bununla birlikte, ebeveynlerin yetiştirme ve eğitim konusunda anaokulu ve okul ile iş birliği yapması çocuklar ve gençler için iyidir.

Ebeveynler ve okul, çocukla birlikte, çocuğun ihtiyacı olanı öğrenmesini sağlamalıdırlar. Yılda en az iki kez, öğrenci, veliler ve öğretmen bir araya gelip derslerdeki gelişim ve öğrencinin okulda kendini nasıl hissettiği hakkında konuşmalıdır.

Ebeveynlerin okuldaki tüm yazılı bilgileri okuması ve bunlara aşina olması önemlidir. Ebeveynler, merak ettikleri bir şey olursa öğretmenle veya okuldaki diğer kişilerle iletişime geçebilirler.

Birlikte konuşun

  • Okulun herkes için iyi bir yer olması ne anlama geliyor?
  • Katılımcı karar verme ve ortak sorumluluk ne anlama geliyor?

Bazen iş birliği istediğimiz gibi yürümez. Ebeveynler ve okul, neyin önemli ve doğru olduğu konusunda farklı görüşlere sahip olabilir. Bir diğer sorun ise okul ve velilerin birbirlerinden farklı beklentileri olabilmesidir. Bazı öğretmenler aşağıdaki durumlardan bahsetmektedir:

  • Veli toplantılarına ve gelişim görüşmelerine veliler katılmamaktadır.
  • Ebeveynler çocukları yaz tatilinde kendi ülkelerine götürür. Ağustos ayında okul başladığında geri dönmemişlerdir. Çocuklar okula birkaç hafta veya ay sonra gelmektedir.
  • Norveç'te doğan çocuklar, okula başladıklarında zayıf Norveççe becerilerine sahiptir.
  • Ebeveynler, öğrencilerin, örneğin kamp okulu gibi okul dışında gerçekleşen öğretimlere katılmalarını istememektedirler.
  • Öğrencilerin jimnastik veya yüzme derslerine katılmasına izin verilmemektedir.
  • Bazı ebeveynler niçin böyle seçimler yapıyor?
  • Çocuklar için sonuçları ne olabilir?
  • Bu sorunlara olası çözümler hakkında konuşun.
Tenåringsjente sammen med andre ungdommer. Smiler. Foto
GettyImages

Doğru cevabı seç

Öğretmenler, öğrenciler ve veliler, öğrencinin okulda kendini nasıl hissettiği ve öğrencinin derslerdeki gelişimi hakkında ne sıklıkla konuşur?

Doğru cevabı seç

Öğretmenle yapılan görüşmelerde ne hakkında konuşulur?

doğru cevabı seç

Bazen iş birliği istediğimiz gibi yürümez. Sorun ne olabilir? Birden fazla doğru cevap vardır.

Doğru mu yanlış mı seç

İddiaları oku. Hangisi doğru? Hangisi yanlış?

Ebeveynlerin okuldaki tüm yazılı bilgileri okuması ve bunlara aşina olması önemlidir.
Okuldan gelen bilgiler Facebook'tan gelir.
Ebeveynler, merak ettikleri bir şey varsa öğretmenle veya okuldaki diğer kişilerle iletişime geçebilir.
Ebeveynler ve okul neyin önemli ve doğru olduğu konusunda daima hemfikirdir.
Çocukların ana sorumluluğu ebeveynlerindedir.

Doğru mu yanlış mı seç

İddiaları oku. Hangisi doğru? Hangisi yanlış?

Okul, çocuğun eğitim sorumluluğunu ebeveynlerle paylaşır.
Çocuk, neye ihtiyacı olduğunu öğrendiğinden kendisi emin olmalıdır.
Okuldan gelen yazılı bilgilerin takip edilmemesinde bir sakınca yoktur.
Bazı öğretmenler, öğrencilerin jimnastik veya yüzme derslerine katılmasına izin verilmemesinin sorunlu olduğunu söylüyor.