Grunnskole

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Sammenlikn gjerne de ulike punktene med forholdene i deltakernes hjemland.

Snakk sammen

En ulikhet mellom norsk skole og den skolen mange deltakere kjenner til fra hjemlandet sitt, kan være det at elevene er forventet å argumentere for egne synspunkter i norsk skole. Læreren sitter ikke alltis på fasiten. En annen ting kan være at elevene flyttes opp til neste klassetrinn etter et skoleår uavhengig av innsats. Elevene får heller ikke karakterer i barneskolen.

Bruk gjerne tid på formålsparagrafen. Hva innebærer det at undervisningen bygger på kristne og humanistiske prinsipper? Hvilke prinsipper er dette? Er disse prinsippene problematiske for elever og foreldre med andre religioner og/eller kulturer? Snakk også gjerne sammen om betydningen av begrepene åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Er dette universelle verdier?

Tips til undervisninga

Samanlikn gjerne dei ulike punkta med tilhøva i deltakarane sine heimland.

Snakk saman

Ein ting ved den norske skulen som gjerne er ulikt den skulen mange deltakarar kjenner frå heimlandet sitt, er at det er venta at elevane i den norske skulen skal argumentere for sine eigne synspunkt. Læraren sit ikkje alltid på fasiten. Ein annan ting kan vere at elevane blir flytte opp til neste klassetrinn etter eit skuleår uansett korleis dei har gjort det. Elevane får heller ikkje karakterar i barneskulen.

Bruk gjerne tid på føremålsparagrafen. Kva inneber det at undervisninga byggjer på kristne og humanistiske prinsipp? Kva er desse prinsippa? Er desse prinsippa problematiske for elevar og foreldre med tilknyting til andre religionar og/eller kulturar? Snakk òg gjerne saman om kva omgrepa åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet tyder. Er dette universelle verdiar?

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

samtale om sentrale verdier som det norske skole- og utdanningssystemet bygger på, og hva som forventes av foreldre i samarbeidet mellom skole og hjem
gi eksempler på barn, unge og voksnes rettigheter, plikter og muligheter i det norske utdanningssystemet, og hvordan utdanning kan finansieres

Kjerneelement

Demokratiforståelse og deltakelse
Individ og fellesskap

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

Grunnskole

Klasserom sett ovenfra med elever ved hver sin pult. Foto.
AdobeStock

Fakta om grunnskolen i Norge:

  • Alle barn i Norge har rett til opplæring i 13 år. Grunnskolen er 10-årig.
  • Grunnskolen er obligatorisk og gratis.
  • Barna begynner på skolen i august det året de fyller seks år.
  • Grunnskolen er delt i barnetrinnet (1. til 7. trinn) og ungdomstrinnet (8. til 10. trinn).
  • Elevene på barnetrinnet får en muntlig eller skriftlig vurdering, men ikke karakterer.
  • Elevene på ungdomstrinnet får karakterer. Karakterskalaen er 1–6, der 6 er beste karakter.
  • På ungdomsskolen får elevene også karakterer i orden og oppførsel. De tre karakterene er: god, nokså god og lite god.
  • Alle barn i grunnskolen flyttes automatisk opp til neste klassetrinn etter sommerferien. Ingen barn går to år på samme klassetrinn.
  • Elevene bruker ikke uniform.
  • Fysisk avstraffelse er forbudt i Norge, både på skolen og hjemme.
  • Deler av undervisningen foregår utenfor skolebygningen. Eksempler er turer, leirskole, svømmeundervisning og museumsbesøk.
  • De fleste barn i Norge går på offentlige skoler, under fem prosent går på privat grunnskole. Da betaler foreldrene en egenandel.
  • Fag i grunnskolen er matematikk, norsk, engelsk, fremmedspråk, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving, KRLE, kunst og håndverk, musikk, mat og helse og valgfag.
AdobeStock

Grunnskolen er organisert på samme måte over hele landet og alle elever undervises etter samme læreplan. Politikerne på Stortinget vedtar disse læreplanene. Elevene får på denne måten ganske lik utdanning uansett hvilken kommune i landet de bor i.

På samme måte som i barnehagen sier formålsparagrafen til den norske skolen at den skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen. Den skal også bygge på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.

På skolen i Norge jobber elevene mye i grupper, og de har ofte prosjektarbeid. På denne måten lærer barna å arbeide sammen med andre og å ta hensyn til hverandre.

Alle barn i norsk grunnskole har lik rett til opplæring. Elever som trenger ekstra hjelp, skal få det. Det skal ikke gjøres forskjell på elever på grunn av bosted, familiebakgrunn eller kjønn. Det er få spesialskoler i Norge. De fleste barn får den hjelpen de trenger, på skolen i nærmiljøet sitt.

Snakk sammen

  • Hvordan er skolesystemet i Norge likt/forskjellig fra det skolesystemet du kjenner fra før?
  • Hva tenker du om verdiene i formålsparagrafen til skolen?
  • Diskuter karakterer i skolen.
  • Diskuter bruk av uniform i skolen.
Seks barn sitter i klasserom bak skrivebord. Alle rekker ei hånd opp i lufta. Foto.
Tre gutter sitter bak hvert sitt skrivebord i et klasserom. De har på seg skoleuniform. En av dem smiler mot kamera. Foto.
AdobeStock

Velg riktig svar

Når begynner barna på skolen?

Velg riktig svar

Hvor mange prosent av barna går på privatskole i Norge?

Velg riktig svar

På ungdomsskolen får elevene karakterer i orden og oppførsel. Hvilke karakterer kan de få?

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Grunnskolen er obligatorisk og gratis.
Grunnskolen varer i 13 år.
Barnetrinnet er fra 1. til 6. trinn.
Elevene på ungdomstrinnet får karakterer. Karakterskalaen er 1–6, der 6 er beste karakter.
Fysisk avstraffelse er forbudt i Norge, både på skolen og hjemme.

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Barna får ganske lik utdanning uansett hvilken kommune i landet de bor i.
På skolen i Norge jobber elevene sjelden i grupper, og de har ikke prosjektarbeid.
Alle barn i norsk grunnskole har lik rett til å få opplæring.
Det er politikerne på Stortinget som vedtar læreplanene.
Det skal ikke gjøres forskjell på elever på grunn av bosted, familiebakgrunn eller kjønn i grunnskolen.