Likestilling og likeverd

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Se filmen

Videoen består av 14 klipp som illustrerer likeverd og likestilling. I de første tre klippene ser vi mennesker av forskjellige kjønn og hudfarger jobbe sammen på arbeidsplassen. I den andre delen av filmen ser vi klipp av menn og kvinner som utfører samme aktivitet: de jobber på PC, gjør husarbeid og lager mat med barna. Deretter ser vi en liten jente som leser en bok, og en liten gutt som leser en bok med punktskrift. Den siste delen av filmen viser likeverd og likestilling for minoriteter, rullestoltennis, tegnspråk og pride-feiring.

Forslag til spørsmål

Hva tenker du når du hører ordet likestilling? Hva tenker du når du hører ordet likeverd? Er de forskjellige?
Kan du komme på noen eksempler på likestilling? Kan du komme på noen eksempler der du har sett at mennesker ikke har blitt likestilt?
Hvem har ansvar for å sørge for et likestilt samfunn i Norge? Hva kan de gjøre for å oppnå likestilling?
Hva burde man gjøre for å oppnå likestilling på arbeidsplassen? Hva burde man ikke gjøre?
Synes du likestilling og likeverd er viktig? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Samtalestarter 1

Moren: Å mor, se på dette bildet jeg fant da jeg kikket gjennom de gamle fotoalbumene!
Bestemoren: Ja, dette er tatt 8. mars da du var et par år gammel. Jeg gikk i kvinnetoget, og du var selvsagt med i barnevogna. Se den fine plakaten – Lik lønn for likt arbeid!
Moren: Ja, det var den gang. Det har heldigvis skjedd mye siden da. Kvinnenes rettigheter her hos oss er jo mye bedre nå enn før, men det er fortsatt en vei å gå.
Datteren: Hvorfor i all verden gikk dere i tog? Det er vel en selvfølge at kvinner og menn har samme rettigheter!?

Samtalestarter 2

Bestemoren: Jeg var en tur i sentrum i dag. Vet dere hva jeg så? To damer kysset hverandre midt på fortauet. Jeg tror de var kjærester!
Moren: Det var de sikkert. Det er jo mange mennesker av samme kjønn som er kjærester. Bare tenk på Rolf og Arne i etasjen under.
Bestemoren: Ja, de ja. Men de jo så hyggelige.
Datteren: Hva er det som er så spesielt med det da?

Hvordan har synet på homofile endret seg over tid, tror du?

Snakk sammen

Diskuter gjerne begrepene likestilling og likeverd. Er dette begreper som er kjent og aktuelle i deltakernes hjemland? På hvilken måte?

Eksempler på betydningen av likestilling: Samfunnet tilrettelegger for alle (f. eks. for blinde eller mennesker i rullestol). Informasjonsmateriell oversettes slik at alle kan forstå informasjonen. Ulike trossamfunn bør få økonomisk støtte. Alle individer har rett til å leve et godt liv med aksept for den man er.

Stikkord til spørsmålet om arbeid utenfor hjemmet: økonomi, bruke evner, utnytte ressursene i samfunnet, selvstendighet, likestilling, planlegging, samarbeid

Relevante temaer å snakke om rundt spørsmålet om deltidsstillinger: pensjon, inntekt, selvstendighet, tilstedeværelse i familien

Utforsk deltidsarbeid for kvinner og menn i det interaktive diagrammet.

Tips til undervisninga

Sjå filmen

Videoen er sett saman av 14 klipp som illustrerer likeverd og likestilling. I dei første tre klippa ser vi menneske av forskjellige kjønn og hudfargar jobbe saman på arbeidsplassen. I den andre delen av filmen ser vi klipp av menn og kvinner som gjer det same: jobbar på PC, gjer husarbeid og lagar mat med barna. Deretter ser vi ei lita jente som les ei bok, og ein liten gut som les ei bok med punktskrift. Den siste delen av filmen viser likeverd og likestilling for minoritetar, og vi ser rullestoltennis, teiknspråk og pride-feiring.

Framlegg til spørsmål

Kva tenkjer du når du høyrer ordet likestilling? Kva tenkjer du når du høyrer ordet likeverd? Er dei to omgrepa forskjellige?
Kan du gje døme på likestilling? Kan du gje døme på situasjonar der du har sett at menneske ikkje har vore likestilte?
Kven har ansvar for eit likestilt samfunn i Noreg? Kva kan dei gjere for å oppnå likestilling?
Kva burde ein gjere for å oppnå likestilling på arbeidsplassen? Kva burde ein ikkje gjere?
Synest du likestilling og likeverd er viktig? Kvifor? Kvifor ikkje?

Samtalestartar 1

Mora: Mor, sjå på dette biletet eg fann då eg bladde gjennom dei gamle fotoalbuma!
Bestemora: Ja, dette biletet blei teke 8. mars då du var eit par år gamal. Eg gjekk i kvinnetoget, og du var sjølvsagt med i barnevogna. Sjå den fine plakaten – Lik løn for likt arbeid!
Mora: Ja, det var den gongen. Det har heldigvis skjedd mykje sidan då. Kvinner sine rettar er jo mykje betre her hos oss no enn tidlegare, men det står framleis ein del att.
Dottera: Kvifor i all verda gjekk de i tog? Det er då vel sjølvsagt at kvinner og menn har dei same rettane!

Samtalestartar 2

Bestemora: Eg var ein tur i sentrum i dag, og veit de kva eg såg? To damer kyste kvarandre midt på fortauet! Eg trur dei var kjærastar.
Mora: Det var dei sikkert ... Det er jo mange menneske som er kjærast med ein av same kjønn. Berre sjå på Rolf og Arne i etasjen under.
Bestemora: Ja, dei, ja. Men dei er jo så trivelege.
Dottera: Kva er det som er så spesielt med det, då?

Korleis har synet på homofile endra seg over tid, trur du?

Snakk saman

Diskuter gjerne omgrepa likestilling og likeverd. Er dette omgrep som er kjende og aktuelle i heimlanda til deltakarane? På kva måte?

Døme på kva likestilling tyder: Samfunnet må vere fysisk lagt til rette for alle (til dømes for blinde og folk i rullestol). Informasjonsmateriell må omsetjast slik at alle kan forstå informasjonen. Ulike trussamfunn bør få økonomisk støtte. Alle har rett til å leve eit godt liv og bli godtekne som dei er.


Stikkord til spørsmålet om arbeid utanfor heimen: Økonomi, bruke evner, utnytte ressursane i samfunnet, sjølvstende, likestilling, planlegging, samarbeid

Relevante tema å snakke om i samband med spørsmålet om deltidsstillingar: pensjon, inntekt, sjølvstende, å vere til stades i familien

Utforsk deltidsarbeid for kvinner og menn i det interaktive diagrammet.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

samtale om likestilling og kvinners deltakelse i arbeidslivet, utdanning og politikk, og betydningen det har hatt for utviklingen av samfunnet
samtale om menneskerettigheter som ytringsfrihet og vern mot diskriminering

Kjerneelement

Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet
Video

Sjå filmen

Likestilling og likeverd

En folkemasse jubler og holder opp pride-flagg som er regnbuefarget og trans-flagg som er lyseblå og lyserosa.
GettyImages

Likeverd mellom menneske er ein av dei aller viktigaste verdiane i det norske samfunnet. Det tyder at ein meiner at alle menneske har like stor verdi, uansett kjønn, alder, funksjonsnivå, kulturell bakgrunn, etnisk opphav eller seksuell legning. Samfunnet jobbar for å gje alle like moglegheiter ut frå sine eigne føresetnader. Døme på dette er skuletilbod for elevar med ulike funksjonshemmingar, tilbodet om norskopplæring til innvandrarar og prinsippet om lik løn for likt arbeid.

Mange ansatte sitter rundt et bord. De er på jobbmøte. De ansatte er kvinner og menn av forskjellige hudfarger, og en person sitter i rullestol. Bildet illustrerer yrkesdeltakelse. Foto
GettyImages

I 1970-åra blei det retta meir og meir merksemd mot kvinner sine rettar i samfunnet og moglegheitene deira på utdanningsfeltet og i arbeidslivet generelt. Yrkesdeltakinga til kvinnar har gått kraftig opp sidan den gongen, og i dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Likevel finst det framleis typiske kvinne- og mannsyrke, og mange fleire kvinner enn menn jobbar deltid. I dag er det omtrent like mange kvinner og menn som har høgare utdanning, men dei fleste gjer framleis tradisjonelle val. Kvinner utdannar seg oftare innanfor omsorg og undervisning, medan menn utdannar seg innanfor teknikk og naturvitskap. Sjølv om kvinner no utgjer nesten halvparten av dei som er i jobb, er framleis nesten to av tre leiarar i arbeidslivet menn.

Far og sønn vasker opp og gjør rent kjøkkenbenken. Foto.
GettyImages

Dei siste tiåra har vi opplevd ei endring i haldningane til menn og kvinner sine oppgåver og deira plass i det offentlege rom, i familien og i heimen. I dei fleste familiar i dag, særleg i yngre familiar, er det vanleg å dele på både arbeidet i heimen og omsorgsarbeidet, men undersøkingar viser at kvinner framleis brukar meir tid enn menn på husarbeid. Det er opp til kvar einskild familie korleis dei vel å organisere livet sitt og oppgåvene sine. Likevel finn vi att tanken om likestilling og likeverd i lover og rettar. Alle som bur i Noreg, må følgje desse reglane. Det gjeld til dømes likestillings- og diskrimineringslova, ekteskapslova og arvelova.

§ 185 i straffelova av 2005 blir gjerne kalla for rasismeparagrafen. Denne lovparagrafen forbyr diskriminerande eller hatefulle ytringar som er retta mot menneske på grunn av deira etnisitet, hudfarge, livssyn, religion, seksuelle legning eller funksjonshemming. Denne paragrafen set grenser for ytringsfridomen. Føremålet med rasismeparagrafen er å verne minoritetar.

Kjelde: SSB

Snakk saman

  • Likestilling gjeld ikkje berre mellom kjønna. Det kan òg vere tale om likestilling mellom ulike generasjonar, menneske med ulik økonomisk evne, ulike nasjonalitetar og etniske grupper, ulike grader av funksjonsevne, ulik religiøs tilknyting, ulik seksuell legning osv. Snakk saman om kva dette har å seie for einskildindividet og for samfunnet.
  • Kva kan grunnen vere til at ungdom som har foreldre med innvandrarbakgrunn, i større grad enn ungdom med etnisk norske foreldre vel å ta høgare utdanning?
  • Snakk saman om kvifor menn og kvinner arbeider utanfor heimen i Noreg i dag. Kva fordelar og ulemper ser de med dette?
  • Korleis må familien samarbeide når både mor og far jobbar utanfor heimen?
  • Fleire kvinner enn menn jobbar deltid. Kvifor er det slik, trur de? Kva konsekvensar får dette for kvinna og familien på kort og lang sikt?

Fullfør setninga.

Ein av dei aller viktigaste verdiane i det norske samfunnet er ...

Vel rett svar.

Når byrja ein å rette meir merksemd mot kvinner sine rettar?

Fullfør setninga.

Sjølv om kvinner no utgjer nesten halvparten av dei som er i jobb, er framleis nesten ...

Vel rett eller gale.

Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?

Yrkesdeltakinga til kvinner har gått kraftig opp sidan 1970-talet.
I dag står nesten like mange kvinner som menn i jobb.
Det er flest menn som jobbar deltid.
Mellom leiarar er det eit fleirtal av kvinner.
§ 185 i straffelova av 2005 forbyr diskriminerande eller hatefulle ytringar.

Vel rett eller gale.

Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?

Det er uvanleg for menn å gjere husarbeid og omsorgsarbeid i Noreg.
Undersøkingar viser at kvinner framleis brukar meir tid på husarbeid enn menn gjer.
§ 185 i straffelova av 2005 set grenser for ytringsfridomen.
Føremålet med § 185 er å verne minoritetar.
Likeverd tyder at alle menneske har like stor verdi.