Ravnopravnost i jednakost
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Se filmen
Videoen består av 14 klipp som illustrerer likeverd og likestilling. I de første tre klippene ser vi mennesker av forskjellige kjønn og hudfarger jobbe sammen på arbeidsplassen. I den andre delen av filmen ser vi klipp av menn og kvinner som utfører samme aktivitet: de jobber på PC, gjør husarbeid og lager mat med barna. Deretter ser vi en liten jente som leser en bok, og en liten gutt som leser en bok med punktskrift. Den siste delen av filmen viser likeverd og likestilling for minoriteter, rullestoltennis, tegnspråk og pride-feiring.
Forslag til spørsmål
Hva tenker du når du hører ordet likestilling? Hva tenker du når du hører ordet likeverd? Er de forskjellige?
Kan du komme på noen eksempler på likestilling? Kan du komme på noen eksempler der du har sett at mennesker ikke har blitt likestilt?
Hvem har ansvar for å sørge for et likestilt samfunn i Norge? Hva kan de gjøre for å oppnå likestilling?
Hva burde man gjøre for å oppnå likestilling på arbeidsplassen? Hva burde man ikke gjøre?
Synes du likestilling og likeverd er viktig? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Samtalestarter 1
Moren: Å mor, se på dette bildet jeg fant da jeg kikket gjennom de gamle fotoalbumene!
Bestemoren: Ja, dette er tatt 8. mars da du var et par år gammel. Jeg gikk i kvinnetoget, og du var selvsagt med i barnevogna. Se den fine plakaten – Lik lønn for likt arbeid!
Moren: Ja, det var den gang. Det har heldigvis skjedd mye siden da. Kvinnenes rettigheter her hos oss er jo mye bedre nå enn før, men det er fortsatt en vei å gå.
Datteren: Hvorfor i all verden gikk dere i tog? Det er vel en selvfølge at kvinner og menn har samme rettigheter!?
Samtalestarter 2
Bestemoren: Jeg var en tur i sentrum i dag. Vet dere hva jeg så? To damer kysset hverandre midt på fortauet. Jeg tror de var kjærester!
Moren: Det var de sikkert. Det er jo mange mennesker av samme kjønn som er kjærester. Bare tenk på Rolf og Arne i etasjen under.
Bestemoren: Ja, de ja. Men de jo så hyggelige.
Datteren: Hva er det som er så spesielt med det da?
Hvordan har synet på homofile endret seg over tid, tror du?
Snakk sammen
Diskuter gjerne begrepene likestilling og likeverd. Er dette begreper som er kjent og aktuelle i deltakernes hjemland? På hvilken måte?
Eksempler på betydningen av likestilling: Samfunnet tilrettelegger for alle (f. eks. for blinde eller mennesker i rullestol). Informasjonsmateriell oversettes slik at alle kan forstå informasjonen. Ulike trossamfunn bør få økonomisk støtte. Alle individer har rett til å leve et godt liv med aksept for den man er.
Stikkord til spørsmålet om arbeid utenfor hjemmet: økonomi, bruke evner, utnytte ressursene i samfunnet, selvstendighet, likestilling, planlegging, samarbeid
Relevante temaer å snakke om rundt spørsmålet om deltidsstillinger: pensjon, inntekt, selvstendighet, tilstedeværelse i familien
Utforsk deltidsarbeid for kvinner og menn i det interaktive diagrammet.
Lenker
Tips til undervisninga
Sjå filmen
Videoen er sett saman av 14 klipp som illustrerer likeverd og likestilling. I dei første tre klippa ser vi menneske av forskjellige kjønn og hudfargar jobbe saman på arbeidsplassen. I den andre delen av filmen ser vi klipp av menn og kvinner som gjer det same: jobbar på PC, gjer husarbeid og lagar mat med barna. Deretter ser vi ei lita jente som les ei bok, og ein liten gut som les ei bok med punktskrift. Den siste delen av filmen viser likeverd og likestilling for minoritetar, og vi ser rullestoltennis, teiknspråk og pride-feiring.
Framlegg til spørsmål
Kva tenkjer du når du høyrer ordet likestilling? Kva tenkjer du når du høyrer ordet likeverd? Er dei to omgrepa forskjellige?
Kan du gje døme på likestilling? Kan du gje døme på situasjonar der du har sett at menneske ikkje har vore likestilte?
Kven har ansvar for eit likestilt samfunn i Noreg? Kva kan dei gjere for å oppnå likestilling?
Kva burde ein gjere for å oppnå likestilling på arbeidsplassen? Kva burde ein ikkje gjere?
Synest du likestilling og likeverd er viktig? Kvifor? Kvifor ikkje?
Samtalestartar 1
Mora: Mor, sjå på dette biletet eg fann då eg bladde gjennom dei gamle fotoalbuma!
Bestemora: Ja, dette biletet blei teke 8. mars då du var eit par år gamal. Eg gjekk i kvinnetoget, og du var sjølvsagt med i barnevogna. Sjå den fine plakaten – Lik løn for likt arbeid!
Mora: Ja, det var den gongen. Det har heldigvis skjedd mykje sidan då. Kvinner sine rettar er jo mykje betre her hos oss no enn tidlegare, men det står framleis ein del att.
Dottera: Kvifor i all verda gjekk de i tog? Det er då vel sjølvsagt at kvinner og menn har dei same rettane!
Samtalestartar 2
Bestemora: Eg var ein tur i sentrum i dag, og veit de kva eg såg? To damer kyste kvarandre midt på fortauet! Eg trur dei var kjærastar.
Mora: Det var dei sikkert ... Det er jo mange menneske som er kjærast med ein av same kjønn. Berre sjå på Rolf og Arne i etasjen under.
Bestemora: Ja, dei, ja. Men dei er jo så trivelege.
Dottera: Kva er det som er så spesielt med det, då?
Korleis har synet på homofile endra seg over tid, trur du?
Snakk saman
Diskuter gjerne omgrepa likestilling og likeverd. Er dette omgrep som er kjende og aktuelle i heimlanda til deltakarane? På kva måte?
Døme på kva likestilling tyder: Samfunnet må vere fysisk lagt til rette for alle (til dømes for blinde og folk i rullestol). Informasjonsmateriell må omsetjast slik at alle kan forstå informasjonen. Ulike trussamfunn bør få økonomisk støtte. Alle har rett til å leve eit godt liv og bli godtekne som dei er.
Stikkord til spørsmålet om arbeid utanfor heimen: Økonomi, bruke evner, utnytte ressursane i samfunnet, sjølvstende, likestilling, planlegging, samarbeid
Relevante tema å snakke om i samband med spørsmålet om deltidsstillingar: pensjon, inntekt, sjølvstende, å vere til stades i familien
Utforsk deltidsarbeid for kvinner og menn i det interaktive diagrammet.
Pogledajte film
Ravnopravnost i jednakost
Jedna od najvažnijih vrijednosti u norveškom društvu je jednakost među ljudima. To znači da se smatra da svi ljudi podjednako vrijede, bez obzira na spol, starosnu dob, nivo/razinu funkcionalnosti, kulturno porijeklo/podrijetlo, etničko porijeklo/podrijetlu ili seksualnu orijentaciju. Društvo radi na tome da svima pruži jednake mogućnosti na osnovu njihovih preduslova/preduvjeta. Primjeri za to su ponude škole za učenike s različitim poteškoćama u razvoju, ponuda nastave norveškog jezika imigrantima i princip jednake plate/plaće za jednak rad.
Sedamdesetih godina 20. stoljeća se sve veća i veća pažnja pridavala pravima žena u društvu i njihovim mogućnostima u obrazovanju i privredi uopšte/gospodarstvu uopće. Učešće/Udio žena na tržištu rada od tada je naglo poraslo i danas je zaposleno gotovo isto onoliko žena koliko i muškaraca. Ipak još uvijek postoje tipična ženska i muška zanimanja, i znatno više žena od muškaraca ne radi puno radno vrijeme. Otprilike isti broj žena i muškaraca danas ima visoko obrazovanje, ali većina i dalje bira tradicionalno. Žene češće stiču/stječu obrazovanje na polju brige/skrbi i podučavanja, a muškarci na polju tehnologije i nauke/znanosti. Iako žene sada čine gotovo polovinu zaposlenih, i dalje su dvije od tri osobe na rukovodećim pozicijama muškarci.
Tokom/Tijekom posljednjih decenija svjedoci smo promjene u stavovima prema muškim i ženskim zadacima i njihovom mjestu, kako u javnoj sferi, tako i u porodici/obitelji i kući. Danas je u većini porodica/obitelji, a pogotovo u mlađim porodicama/obiteljima, uobičajeno dijeliti kućne poslove i brigu/skrb oko djece, ali prema istraživanjima, žene i dalje provode više vremena u kućnim poslovima od muškaraca. Kako će pojedine porodice/obitelji odlučiti organizovati/organizirati svoj život i zadatke, je na njima samima. Ipak, ideju jednakosti i jednakosti ponovo nalazimo u zakonima i pravima. Svi koji žive u Norveškoj moraju se pridržavati ovih pravila. To se odnosi, na primjer/primjerice, na Zakon o ravnopravnosti i diskriminaciji, Zakon o braku i Zakon o nasljeđivanju.
Članak 185 u krivičnom/kaznenom zakoniku iz 2005. godine često se naziva i Članak o rasizmu. Ovaj članak zakona zabranjuje diskriminišuće/diskriminirajuće izjave i govor mržnje na osnovu/osnovi nečije etničke pripadnosti, boje kože, ideologije, vjere, seksualne orijentacije ili invaliditeta. Ovaj članak zakona ograničava slobodu izražavanja. Svrha Članka o rasizmu je zaštita manjina.
Izvor: SSB (Centralni biro za statistiku/Središnji ured za statistiku)
Razgovarajte
- Ravnopravnost se ne odnosi samo na spolove. Ona se može odnositi i na ravnopravnost među različitim generacijama/naraštajima, ljudima različitih ekonomskih mogućnosti, različitim nacionalnostima i etničkim pripadnostima, različitim stepenima/razinama funkcionalnih sposobnosti, različitim vjerskim pripadnostima, različitim seksualnim orijentacijama itd. Razgovarajte o tome šta ovo znači za pojedinca i za društvo.
- Šta može biti razlog da mladi, kojima su roditelji imigrantskog porijekla/podrijetla, češće studiraju nego mladi kojima su roditelji etnički Norvežani?
- Razgovarajte o tome zašto muškarci i žene danas rade izvan kuće u Norveškoj. Koje prednosti i mane vidite ovdje?
- Kako porodica/obitelj mora sarađivati/surađivati kada i majka i otac rade izvan kuće?
- Više žena nego muškaraca ne radi puno radno vrijeme. Šta mislite, zašto je to tako? Koje kratkoročne i dugoročne posljedice to ima po ženu i porodicu/obitelj ?
Završite rečenicu
Jedna od najvažnijih vrijednosti u norveškom društvu je …
Odaberite tačan/točan odgovor
Kada se počela posvećivati veća pažnja pravima žena?
Završite rečenicu
Iako žene sada čine gotovo polovinu zaposlenih, i dalje su ...
Navedite šta je tačno/točno, a šta pogrešno
Pročitajte tvrdnje. Šta je tačno/točno? Šta je pogrešno?
Navedite šta je tačno/točno, a šta pogrešno
Pročitajte tvrdnje. Šta je tačno/točno? Šta je pogrešno?