Minoritet og majoritet i Norge
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Samtalestarter 1
Etter sju år i Norge, reiser Sara på besøk til hjemlandet sitt. En dag skal hun på besøk til onkelen og tanten sin. Hun er invitert til middag, og kommer presis klokka seks, som hun tenker er en vanlig middagstid. Hun har med seg en blomsterbukett og en eske sjokolade. Før hun går inn i huset, tar hun av seg skoene i gangen. Når hun kommer inn i stuen, ser tanten på henne og ler. «Så norsk, du har blitt!» utbryter hun.
Hva mente tanten?
Utforsk diagrammet
Innvandrerbefolkningen i Norge
Snakk sammen
Læreren må ta utgangspunkt i situasjonen i deltakergruppens hjemland og styre samtalen etter det.
De fleste mennesker søker fellesskap med det man kjenner fra før, og det er en av grunnene til at innvandrere søker seg til områder der andre fra samme folkegruppe bor. En annen grunn til at mange ønsker å bo i byer kan være muligheter for jobb. Reisevei kan være et argument for ikke å bo på landsbygda. Mange er vant til å ha alle tilbud i nærheten og å bo med mange mennesker rundt seg.
Snakk gjerne om hva som skal til for å føle tilhørighet til et lokalsamfunn/land, for eksempel felles språk, kjennskap til kultur og tradisjoner eller enkel kommunikasjon med folk.
Statens forhold til nasjonale minoriteter varierer fra land til land og gjennom tidene. Hvordan er dette i deltakernes hjemland?
Lenker
Tips til undervisninga
Samtalestartar 1
Sara reiser på besøk til heimlandet sitt etter å ha budd sju år i Noreg. Ein dag skal ho på besøk til tanta og onkelen. Ho er boden til middag og kjem presis klokka seks, som ho tenkjer er vanleg middagstid. Ho har med seg ein bukett blomar og ei konfektøskje. Før ho går inn i huset, tek ho av seg skoa i gangen. Når ho kjem inn i stova, ser tanta på henne og ler. «Så norsk du har blitt!» utbryt ho.
Kva meinte tanta?
Innvandrarbefolkninga i Noreg
Snakk saman
Læraren må ta utgangspunkt i situasjonen i heimlanda til deltakargruppa og styre samtalen deretter.
Dei fleste menneske søkjer fellesskap med det ein kjenner frå før, og dette er ein av grunnane til at innvandrarar gjerne søkjer seg til område der det bur andre frå same folkegruppe. Ein annan grunn til at mange vil bu i byar kan vere moglegheiter for å finne jobb. Reiseveg kan vere eit argument mot å busetje seg på landsbygda. Mange er vane med å ha alt av tilbod i nærleiken og bu med mange menneske omkring seg.
Snakk gjerne om kva som skal til for å kjenne at ein høyrer til i eit land eller eit lokalsamfunn, til dømes felles språk, kjennskap til kultur og tradisjonar, eller at det er enkelt å kommunisere med folk.
Korleis staten ser på nasjonale minoritetar, varierer frå land til land og gjennom tidene. Korleis er situasjonen i heimlanda til deltakarane?
Minoritet og majoritet i Norge
Mennesker har flyttet rundt i verden til alle tider. Et eksempel fra nyere tid er utvandringen fra Europa til Amerika. Mer enn tretti millioner europeere flyttet dit i perioden 1820–1930. Fra Norge flyttet det ca. åtte hundre tusen mennesker.
Majoriteten av dem som bor i Norge, har norsk familiebakgrunn. De siste seksti årene er det kommet mange innvandrere til Norge. Noen er kommet som flyktninger, og andre er kommet for å finne jobb. De er kommet fra både Europa og fra resten av verden.
Ved inngangen til 2024 bor det 5,5 millioner mennesker i Norge. Mer enn én million av dem er født i utlandet eller har foreldre som er født i utlandet. Dette utgjør ca. tjue prosent av befolkningen i Norge. En stor andel av innvandrerne i Norge har norsk statsborgerskap. De største innvandrergruppene kommer fra Polen, Litauen, Ukraina, Sverige og Syria. Det bor innvandrere i alle kommuner i Norge. Likevel bor det flere innvandrere i byene enn på landsbygda.
Nasjonale minoriteter
Det bor flere folkegrupper i Norge med flere hundre års tilknytning til landet. Vi kaller disse gruppene nasjonale minoriteter. Disse nasjonale minoritetene er
- samer
- jøder
- kvener/norskfinner
- skogfinner
- romer
- romanifolk/tatere
Kilde: regjeringen.no
Norge ratifiserte en avtale om nasjonale minoriteters rettigheter i 1999. I denne avtalen forplikter staten seg til å legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, kan bevare og utvikle sin kultur, slik som religion, språk, tradisjoner og kulturarv.
Integrering
Norge har et politisk mål om å være et samfunn der majoriteten og minoritetene kan leve godt sammen og oppleve et fellesskap og en tilhørighet til landet vi alle bor i. Hovedmålet for integreringspolitikken er at også innvandrere og barna deres skal få bruke ressursene sine og være med på å bidra til fellesskapet på lik linje med majoritetsbefolkningen. For å få til dette er en av nøklene at alle som bor i landet, har gode norskkunnskaper.
Snakk sammen
- Er ditt opprinnelsesland preget av innvandring eller utvandring?
- Hvorfor flytter mennesker fra hjemlandene sine?
- Hvorfor tror bor det flere innvandrere i byene enn på landsbygda i Norge, tror du?
- Noen byer har bydeler der en veldig stor andel av innbyggerne er innvandrere. Hvorfor er det er slik, tror du? Synes du dette er positivt? Hvorfor eller hvorfor ikke?
- Bør innvandrere lære språket i det landet de flytter til? Hvorfor eller hvorfor ikke?
- Bør innvandrere ta til seg tanker og leveregler fra det landet de flytter til? Hvorfor eller hvorfor ikke?
- Finnes det nasjonale minoriteter i ditt hjemland?
- Snakk om statens ansvar for å legge til rette for å bevare nasjonale minoriteter sin kultur.
Velg riktig svar
Omtrent hvor mange innbyggere i Norge er født i utlandet eller har foreldre som er født i utlandet?
Velg riktig svar
Hvor bor det flest innvandrere?
Fullfør setningen
For at innvandrere skal få brukt ressursene sine, er det viktig at de har ...
Velg riktig eller galt
Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?
Velg riktig eller galt
Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?