Dadka laga tirada badan yahay iyo kuwa tirada badan ee Norway

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Samtalestarter 1

Etter sju år i Norge, reiser Sara på besøk til hjemlandet sitt. En dag skal hun på besøk til onkelen og tanten sin. Hun er invitert til middag, og kommer presis klokka seks, som hun tenker er en vanlig middagstid. Hun har med seg en blomsterbukett og en eske sjokolade. Før hun går inn i huset, tar hun av seg skoene i gangen. Når hun kommer inn i stuen, ser tanten på henne og ler. «Så norsk, du har blitt!» utbryter hun.

Hva mente tanten?

Utforsk diagrammet

Innvandrerbefolkningen i Norge

Snakk sammen

Læreren må ta utgangspunkt i situasjonen i deltakergruppens hjemland og styre samtalen etter det.

De fleste mennesker søker fellesskap med det man kjenner fra før, og det er en av grunnene til at innvandrere søker seg til områder der andre fra samme folkegruppe bor. En annen grunn til at mange ønsker å bo i byer kan være muligheter for jobb. Reisevei kan være et argument for ikke å bo på landsbygda. Mange er vant til å ha alle tilbud i nærheten og å bo med mange mennesker rundt seg.

Snakk gjerne om hva som skal til for å føle tilhørighet til et lokalsamfunn/land, for eksempel felles språk, kjennskap til kultur og tradisjoner eller enkel kommunikasjon med folk.

Statens forhold til nasjonale minoriteter varierer fra land til land og gjennom tidene. Hvordan er dette i deltakernes hjemland?

Tips til undervisninga

Samtalestartar 1

Sara reiser på besøk til heimlandet sitt etter å ha budd sju år i Noreg. Ein dag skal ho på besøk til tanta og onkelen. Ho er boden til middag og kjem presis klokka seks, som ho tenkjer er vanleg middagstid. Ho har med seg ein bukett blomar og ei konfektøskje. Før ho går inn i huset, tek ho av seg skoa i gangen. Når ho kjem inn i stova, ser tanta på henne og ler. «Så norsk du har blitt!» utbryt ho.

Kva meinte tanta?

Innvandrarbefolkninga i Noreg

Snakk saman

Læraren må ta utgangspunkt i situasjonen i heimlanda til deltakargruppa og styre samtalen deretter.

Dei fleste menneske søkjer fellesskap med det ein kjenner frå før, og dette er ein av grunnane til at innvandrarar gjerne søkjer seg til område der det bur andre frå same folkegruppe. Ein annan grunn til at mange vil bu i byar kan vere moglegheiter for å finne jobb. Reiseveg kan vere eit argument mot å busetje seg på landsbygda. Mange er vane med å ha alt av tilbod i nærleiken og bu med mange menneske omkring seg.

Snakk gjerne om kva som skal til for å kjenne at ein høyrer til i eit land eller eit lokalsamfunn, til dømes felles språk, kjennskap til kultur og tradisjonar, eller at det er enkelt å kommunisere med folk.

Korleis staten ser på nasjonale minoritetar, varierer frå land til land og gjennom tidene. Korleis er situasjonen i heimlanda til deltakarane?

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

gi eksempler på mangfold i Norge med vekt på ulike familieformer, levesett, boformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket

Kjerneelement

Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

Dadka laga tirada badan yahay iyo kuwa tirada badan ee Norway

AdobeStock

Dadku weligood adduunka waa guurguuri jireen. Tusaale aan fogayn ayaa ah haajiriddii Yurub laga tagey oo Maraykanka la aaday. In ka badan soddon milyan oo reer Yurub ah ayaa halkaas u guuray intii u dhexaysay 1820–1930. Norway waxaa ka guuray qiyaastii siddeed boqol oo kun oo qof.

Mennesker kommer med båt til New York. Illustrasjon.
GettyImages

Dadka Norway ku nool badankoodu waxay ka soo jeedaan qoysas norwiiji ah. Lixdankii sano ee u danbeeyay ajnebi badan ayaa Norway yimid. Qaar waxay ku yimaadeen qaxootinnimo, qaar kalena waxay ahaayeen shaqa-doon. Waxay ka kala yimaadeen Yurub iyo dunida inteeda kale.

Billowga 2024-ka waxaa Norway ku nool 5,5 milyan oo qof. In ka badan hal milyan oo ka mid ah ayaga ama waalidkood ayaa dibedda ku dhashay. Tiradaasi waa ku dhowaad boqolkiiba labaatan dadweynaha Norway. Qaar badan oo ajnebiga Norway ku nool ah ayaa haysta dhalashada norwiijiga. Ajnebiga ugu badan waxay ka yimaadeen waddammada Booland, Litaawen, Yukrayn, Iswiidhan iyo Suuriya. Ajnebi ayaa deggan degmooyinka Norway oo dhan. Laakiin ajnebigu magaalooyinka ayuu uga badan yahay tuulooyinka.

Dadka waddanka u dhashay ee laga tirada badan yahay

Norway waxaa ku nool dad waddanka joogay dhawr boqol oo sano. Dadkaas waxaan ugu yeernaa dadka waddanka u dhashay ee laga tirada badan yahay. Dadkaan waddanka u dhashay ee laga tirada badan yahay waa

  • dadka saamiga
  • juhuudda
  • keveenka/norwiiji-fiinishka
  • reer Finlandkii kaymaha
  • romaanka
  • dadka romaaniga/taaterka

Xigasho: regjeringen.no

Norway waxay 1999-kii saxiixday heshiiska xuquuqda dadka waddanka u dhashay ee laga tirada badan yahay. Heshiiskaan wuxuu qaranka ku waajibinayaa dadka waddanka u dhashay ee laga tirada badan yahay in loo suurageliyo sidii ay u haysan lahaayeen una sii horummarin lahaayeen dhaqankooda, diintooda, afkooda, caadooyinkooda iyo waxyaalihii ay dhaqankooda ka dhaxleen.

Is-dhexgalka bulshada

Norway waxay leedahay hadaf siyaasadeed oo ah in bulshadu ahaato mid dadka tirada badan iyo kuwa laga tirada badan yahay ay si fiican u wada noolaan karaan ayagoo dareemaya midnimo iyo in waddanka la wada leeyahay. Hadafka guud ee siyaasadda is-dhexgalku waa in ajnebiga iyo carruurtooduba ay isticmaalaan khayraadkooda oo ay danta guud uga qaybqaataan si la mid ah dadka tirada badan. Mid ka mid ah furayaasha hadafkaas lagu gaarayo ayaa ah in ay dadka waddanka ku nool oo dhan af-norwiijiga si fiican u yaqaannaan.

Barn i barnehage. Foto
GettyImages

Wada hadla

  • Waddankaagii hore ma laga haajiraa mise waa loo soo haajiraa?
  • Maxay dadku waddankooda uga guuraan?
  • Maxay kula tahay sababta ay Norway ajnebigu magaalooyinka ugu badan yihiin marka tuulooyinka loo eego?
  • Magaalooyinka qaar ayaa waxaa jira xaafado ay dadka deggan ajnebi u badan yihiin. Maxay kula tahay sababtu? Ma inay wax wanaagsan tahay ayaad taas u aragtaa? Haddii haa, waa maxay sababtu?, Haddii mayana, waa maxay sababtu?
  • Ma tahay in ajnebigu bartaan luuqadda waddanka ay u soo guureen? Haddii haa, waa maxay sababtu?, Haddii mayana, waa maxay sababtu?
  • Ma tahay in ajnebigu bartaan fikirka iyo qaabka nolosha ee waddanka ay u soo guureen? Haddii haa, waa maxay sababtu?, Haddii mayana, waa maxay sababtu?
  • Waddankaagii ma leeyahay dad laga tira badan yahay oo waddanka u dhashay?
  • Ka wada hadla mas'uuliyadda qaranka ka saaraan sidii ay dadka waddanka u dhashay ee laga tirada badan yahay dhaqankooda u haysan lahaayeen.
Fire ungdommer med ulikt opphav. Foto.
GettyImages

Dooro jawaabta saxda ah

Dadweynaha Norway qiyaastii meeqa ayaa ayaga ama waalidkood ay dibedda ku dhasheen?

Dooro jawaabta saxda ah

Ajnebiga badankiisu xaggee ayay deggan yihiin?

Jumladda dhammaystir

Si ay ajnebigu u isticmaalaan khayraadkooda, waxaa muhiim ah ...

Dooro sax ama khalad

Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?

Norway waxay 1999-kii ansixisay heshiiska xuquuqda dadka waddanka u dhashay ee laga tirada badan yahay.
Norway waxay leedahay hadaf siyaasadeed oo ah in bulshadu ahaato mid dadka tirada badan iyo kuwa laga tirada badan yahay ay si fiican u wada noolaan karaan.
Dadka Norway ku nool badankoodu, kama soo jeedaan qoysas norwiiji ah.
Qiyaastii boqolkiiba konton ayaa dadweynaha Norway ayaga ama waalidkood ay dibedda ku dhasheen.
Dadka saamiga, keveenka iyo yuhuuddu waa dad Norway u dhashay oo laga tiro badan yahay.

Dooro sax ama khalad

Akhri doodaha. Maxaa sax ah? Maxaa khalad ah?

In ka badan soddon milyan oo reer Yurub ah ayaa Maraykanka u guuray intii u dhexaysay 1820–1930.
Qiyaastii siddeed boqol oo norwiiji ah ayaa Maraykanka u haajiray intii u dhexaysay 1820 iyo 1930.
Lixdankii sano ee u danbeeyay ajnebi badan ayaa Norway yimid.
Ajnebiga ugu badan Norway waxay ka yimaadeen waddammada Iswiidhan, Denmark, Ingiriiska, Aysland iyo Booland.
Dadka waddanka u dhashay ee laga tirada badan yahay waa dad Norway joogay dhawr boqol oo sano.