Minoritet og majoritet i Noreg
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Samtalestarter 1
Etter sju år i Norge, reiser Sara på besøk til hjemlandet sitt. En dag skal hun på besøk til onkelen og tanten sin. Hun er invitert til middag, og kommer presis klokka seks, som hun tenker er en vanlig middagstid. Hun har med seg en blomsterbukett og en eske sjokolade. Før hun går inn i huset, tar hun av seg skoene i gangen. Når hun kommer inn i stuen, ser tanten på henne og ler. «Så norsk, du har blitt!» utbryter hun.
Hva mente tanten?
Utforsk diagrammet
Innvandrerbefolkningen i Norge
Snakk sammen
Læreren må ta utgangspunkt i situasjonen i deltakergruppens hjemland og styre samtalen etter det.
De fleste mennesker søker fellesskap med det man kjenner fra før, og det er en av grunnene til at innvandrere søker seg til områder der andre fra samme folkegruppe bor. En annen grunn til at mange ønsker å bo i byer kan være muligheter for jobb. Reisevei kan være et argument for ikke å bo på landsbygda. Mange er vant til å ha alle tilbud i nærheten og å bo med mange mennesker rundt seg.
Snakk gjerne om hva som skal til for å føle tilhørighet til et lokalsamfunn/land, for eksempel felles språk, kjennskap til kultur og tradisjoner eller enkel kommunikasjon med folk.
Statens forhold til nasjonale minoriteter varierer fra land til land og gjennom tidene. Hvordan er dette i deltakernes hjemland?
Lenker
Tips til undervisninga
Samtalestartar 1
Sara reiser på besøk til heimlandet sitt etter å ha budd sju år i Noreg. Ein dag skal ho på besøk til tanta og onkelen. Ho er boden til middag og kjem presis klokka seks, som ho tenkjer er vanleg middagstid. Ho har med seg ein bukett blomar og ei konfektøskje. Før ho går inn i huset, tek ho av seg skoa i gangen. Når ho kjem inn i stova, ser tanta på henne og ler. «Så norsk du har blitt!» utbryt ho.
Kva meinte tanta?
Innvandrarbefolkninga i Noreg
Snakk saman
Læraren må ta utgangspunkt i situasjonen i heimlanda til deltakargruppa og styre samtalen deretter.
Dei fleste menneske søkjer fellesskap med det ein kjenner frå før, og dette er ein av grunnane til at innvandrarar gjerne søkjer seg til område der det bur andre frå same folkegruppe. Ein annan grunn til at mange vil bu i byar kan vere moglegheiter for å finne jobb. Reiseveg kan vere eit argument mot å busetje seg på landsbygda. Mange er vane med å ha alt av tilbod i nærleiken og bu med mange menneske omkring seg.
Snakk gjerne om kva som skal til for å kjenne at ein høyrer til i eit land eller eit lokalsamfunn, til dømes felles språk, kjennskap til kultur og tradisjonar, eller at det er enkelt å kommunisere med folk.
Korleis staten ser på nasjonale minoritetar, varierer frå land til land og gjennom tidene. Korleis er situasjonen i heimlanda til deltakarane?
Minoritet og majoritet i Noreg
Menneske har til alle tider flytta rundt i verda. Utvandringa frå Europa til Amerika er eit døme frå nyare tid. Meir enn tretti millionar europearar reiste til Amerika i perioden 1820–1930. Frå Noreg flytta om lag åtte hundre tusen menneske.
Størsteparten av dei som bur i Noreg, har norsk familiebakgrunn. I løpet av dei siste seksti åra har det kome mange innvandrarar til Noreg. Somme har kome som flyktningar, og andre kom for å finne seg arbeid. Dei har kome både frå Europa og resten av verda.
Ved starten av 2024 bur det 5,5 millionar menneske i Noreg. Meir enn éin million av dei er fødde i utlandet eller har foreldre som er fødde i utlandet. Det utgjer rundt tjue prosent av innbyggjarane i Noreg. Ein stor del av innvandrarane i Noreg har norsk statsborgarskap. Dei største innvandrargruppene kjem frå Polen, Litauen, Ukraina, Sverige og Syria. Det bur innvandrarar i kvar einaste kommune i Noreg. Likevel bur det fleire innvandrarar i byane enn på landsbygda.
Nasjonale minoritetar
Det bur fleire folkegrupper i Noreg som har hatt tilknyting til landet i fleire hundre år. Desse gruppene kallar vi for nasjonale minoritetar. Dei nasjonale minoritetane er:
- samar
- jødar
- kvenar/norskfinnar
- skogfinnar
- romar
- romanifolk/taterar
Kjelde: regjeringen.no
Noreg ratifiserte ein avtale om rettane til nasjonale minoritetar i 1999. I denne avtalen forpliktar staten seg til å leggje til rette for at personar som høyrer til nasjonale minoritetar, kan bevare og utvikle kulturen sin, til dømes religion, språk, tradisjonar og kulturarv.
Integrering
Det er eit politisk mål at Noreg skal vere eit samfunn der majoriteten og minoritetane kan leve godt i lag og oppleve eit fellesskap og kjenne at ein høyrer til i landet vi alle bur i. Hovudmålet for integreringspolitikken er at innvandrarar og barna deira òg skal få bruke ressursane sine og vere med på å bidra til fellesskapet på lik linje med majoriteten i folket. Nøkkelen til å lukkast med dette er at alle som bur i landet, har gode norskkunnskapar.
Snakk saman
- Er opphavslandet ditt prega av innvandring eller utvandring?
- Kvifor flyttar menneske frå heimlandet sitt?
- Kvifor bur det fleire innvandrarar i byane enn på landsbygda, trur du?
- Nokre byar har bydelar der ein svært stor del av innbyggjarane er innvandrarar. Kvifor er det slik, trur du? Tykkjer du dette er positivt? Kvifor eller kvifor ikkje?
- Bør innvandrarar lære seg språket i det landet dei flyttar til? Kvifor eller kvifor ikkje?
- Bør innvandrarar ta til seg tankar og levereglar frå det landet dei flyttar til? Kvifor eller kvifor ikkje?
- Finst det nasjonale minoritetar i heimlandet ditt?
- Snakk om staten sitt ansvar for å leggje til rette for at kulturen til nasjonale minoritetar blir bevart.
Vel rett svar.
Om lag kor mange av innbyggjarane i Noreg er fødde i utlandet eller har foreldre som er fødde i utlandet?
Vel rett svar.
Kvar bur det flest innvandrarar?
Fullfør setninga.
For at innvandrarar skal få brukt ressursane sine, er det viktig at dei har ...
Vel rett eller gale.
Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?
Vel rett eller gale.
Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?