ስነኣእምሮኣዊ ጥዕና

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Samtalen med John

Dette kan være et ømtålig tema og læreren må tilpasse samtalen til deltakergruppa.

Legen vil undersøke om Johns plager er psykosomatiske. Kan det tenkes at John har vondt i magen fordi hans psykiske helsetilstand ikke er god? John er kanskje ikke villig til å innrømme at han har et psykisk problem.
Sinn og kropp er en enhet. Hjelpeløshet, stress og depresjoner kan utløse fysiske helseproblemer.

Forholdet til psykisk helse er ulikt i ulike kulturer og kan også endre seg over tid. I noen kulturer og innenfor enkelte grupper er psykiske problemer tabubelagt. De siste årene har det å slite med psykiske problemer blitt mer akseptert i Norge. Hva tenker deltakerne?

Man kan få hjelp hos fastlegen, psykolog, psykiater eller annet fagpersonell. Det kan også være fint å snakke med familie og venner.

Snakk sammen

Se kommentarer over. Psykisk helse vil sannsynligvis påvirkes på en eller annen måte og i større eller mindre grad som følge av migrasjon. Dette kan man gjerne være åpen på og snakke om.

Alles liv vil gå opp og ned. Noen dager er bedre enn andre. Det er et skille mellom å være sliten og lei seg, trist eller ensom og det å ha en psykisk lidelse. Men selv om man ikke er syk og har en diagnose, kan det være nødvendig å snakke om situasjonen med noen, og å få hjelp til å bearbeide opplevelser og å gå videre med livet på en positiv måte.

Tips til undervisninga

Samtalen med John

Dette kan vere eit ømtolig tema, og læraren må tilpasse samtalen til deltakargruppa.

Legen vil undersøkje om John sine plager er psykosomatiske. Kan det tenkjast at John har vondt i magen fordi den psykiske helsa hans ikkje er god? John vil kanskje ikkje vedgå at han har eit psykisk problem.
Det er ikkje noko klårt skilje mellom kropp og sinn. Hjelpeløyse, stress og depresjon kan utløyse fysiske helseproblem.

Synet på psykisk helse varierer mellom ulike kulturar og kan endre seg over tid. I nokre kulturar og nokre grupper er psykiske problem tabu. Dei siste åra har det blitt meir akseptert i Noreg å slite med psykiske problem. Kva tenkjer deltakarane?

Ein kan få hjelp av fastlegen, ein psykolog eller psykiater, eller av andre fagfolk. Det kan òg vere fint å snakke med familie og vener.

Snakk saman

Sjå kommentarar over. Migrasjon vil sannsynlegvis påverke den psykiske helsa på eit eller anna vis og i større eller mindre grad. Det kan ein gjerne vere open om og snakke om.

Alle liv har opp- og nedturar. Somme dagar er betre enn andre. Det er eit skilje mellom å vere sliten og lei seg, trist eller einsam og det å ha ei psykisk liding. Men sjølv om ein ikkje er sjuk og har ein diagnose, kan ein ha bruk for å snakke med einkvan om situasjonen sin og få hjelp til å arbeide gjennom opplevingar og gå vidare i livet på ein positiv måte.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Digitale ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

gi eksempler på hvordan fysisk og psykisk helse kan bli påvirket av livsstil og ulike hendelser, som for eksempel migrasjon

Kjerneelement

Individ og fellesskap

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

ስነኣእምሮኣዊ ጥዕና

ጆን፡ ኣነ ጌና ኣብ ከስዐይ ማዕረ ከም ቅድም ቃንዛ ኣሎኒ። ጽቡቕ ድቃስ’ውን ኣይድቅስን ኣለኹ።
ዶክተር፡ ኵሉ ዝከኣል ዝበለ መርመራታት ኣካዪድናልካ ኢና፡ ኣብ ከብድኻ ወላ ሓንቲ ጸገም ኣይረኸብናን።
ጆን፡ ኣነ እዚ ኣይርድኣንን ኣሎ።
ዶክተር፡ ኢልካ! ብዝተረፈ ግን ከመይ ኣለኻ፧ ጌና ጓህን ጽምዋን ይስምዓካ ኣሎ ድዩ፧
ጆን፡ ስለምንታይ ኢኻ ብዛዕባ’ዚ ትሓተኒ ዘለኻ፧ ጸገመይ ኣብ ከብደይ እዩ ዘሎ።

  • ስለምንታይ’ዩ እቲ ዶክተር ንጆን ጓህን ጽምዋን ኣሎዎ እንተዀይኑ ዝሓቶ ዘሎ፧
  • ስለምንታይ እዩ ጆን ቍሩብ ጸርጸር ዝበለ፧
  • ኣብ መንጎ ስነኣእምሮኣዊን ኣካላዊን ሕማምት ዘሎ ምትእስሳር ተመያየጡሉ።
  • ንስነኣእምሮ ጥዕናዊ ጸገማት ኣብ ዓድኻን ኣብ ኖርወይን ሰባት ብኸመይ እዮም ዝርእዩዎ፧
  • ንጆን ክሕግዞ ዝኽእል መን’ዩ፧

ድሕሪ ገለ ሰሙናት፡
ዶክተር፡ ሰላም ጆን! ዳግማይ ክንራኸብ ምኽኣልና ኣዝየ ሕጕስ’የ። እንታይ ክሕግዘካ፧
ጆን፡ ብዛዕባ’ቲ ኣብ ዝሓለፈ እዋን ዝተዛረብናዮ ክሓስብ ቀንየ። ኣነ ሓገዝ የድልየኒ`ሎ መስለኒ። ህይወት ከቢድን ኣጸጋምን ኰይኑ እዩ ዝስምዓኒ ዘሎ። ፈጺመ ሓጐስ ኣይስምዓንን፡ ኵሉ ግዜ ድማ ድኻም ይስምዓኒ። ሓደ ሓደ ግዜ ብዘይ ምኽንያት እሓርቕ። ብዘይካ’ዚ ልዋም ዘሎዎ ድቃስ ኣይድቅስን፡ ብዛዕባ’ቲ ኣብ ዓደይ ዘሕለፍኩዎ ነገራት ከኣ ለይቲ ለይቲ የባህርረኒ።
ዶክተር፡ ናብ ስነልቦና ክኢላ ከመሓላልፈካ እየ።
ጆን፡ ክኢላ ስነልቦና፧ ኣነ’ኮ ኣብ ርእሰይ ወላ ሓንቲ ጸገም የብለይን።
ዶክተር፡ ኣይፋሉን፡ ሓደ ሓደ ግዜ ግን ምስ በዓልሞያ ብዛዕባ ጸገማትካ ምምዝርራብ ሓጋዚ እዩ። እቲ ክኢላ ስነልቦና ምስጢር ናይ ምዕቃብ ግቡእ ከም ዘሎዎን እቲ ንስኻ ትብሎ ንኻልእ ሰብ ኣሕሊፉ ክህብ ከም ዘይክእልን ዘክር። ናብኡ ኬድካ ክሕግዘካ ዝኽእል እንተዀይኑ ሓንሳብ ዘይትፍትኖ፧
ጆን፡ እወ ሕራይ ካብዚ ሕጂ ዘሎ ዝኸፍእ ዘሎ ኣይመስለንን። ክፍትኖ እኽእል’የ።

  • ብዛዕባ’ቲ ሓኪም ዝሃቦ እማመ እንታይ ይመስለካ፧
  • እቲ ጆን ዝሃቦ ግብረመልሲ እንታይ ይመስለካ፧

ብዙሓት ሰባት ኣብ ህይወቶም ዝተፈላለየ ናይ ስነኣእምሮ ጸገም የጋጥሞም’ዩ። ስነኣእምሮኣዊ ሕማማት ንምምዕባል ብዙሕ ጠንቅታት ክህልዎ ይኽእል’ዩ። ኣብ ህይወት ዘሎ ከም ናይ ስድራቤት ጸገማት ወይ ናይ ስራሕ ጸገማት ዝኣመሰለ ሽግራት ክኸውን ይኽእል’ዩ። ሓደ ሓደ ግዜ ናይ ስነኣእምሮ ሕማማት ድሕሪ ቅልውላው ህይወት ማለት ከም ሞት፡ ሓደጋታት ወይ ኵናት ክመጽእ ይኽእል’ዩ። ገለ ሰባት ብሰንኪ ስድራቤታዊ ተወርሶ ስነኣእምሮኣዊ ምምዝባል ንምምዕባል ዝተቓልዑ ክዀኑ ይኽእሉ እዮም። ጭንቀት ክኣ እቲ መበገሲ ረቛሒ ክኸውን ይኽእል’ዩ።

ጸገማት ከጋጥሙና ከለዉ ብዛዕባ እቶም ጸገማት ምስ ሰባት ምዝርራብ የድልየና ይኸውን እዩ። ሓደ ሓደ ግዜ ምስ ስድራቤትካ ወይ ኣዕሩኽትኻ ምዝርራብ እኹል’ዩ። ኣብ ካልእ እዋን ግን ካብ ሰብ ሞያ ሓገዝ የድልየና እዩ። ሓደ ክኢላ ስነልቦና ወይ ካልኦት ሰብ ሞያ ንጸገማትና ፍታሕ ኣብ ምርካብ መብዛሕትኡ ግዜ ክሕግዙና ይኽእሉ እዮም። ኣድላዪ ኣብ ዝኾነሉ እቲ ቀዋሚ ሓኪምና ናብ ክኢላ ስነልቦና ከመሓላልፈና ይኽእል።

ኣብ ስነኣእምሮኣዊ ጥዕና ዘሎ ኣረኣእያ ተቐዪሩ እዩ። ኣብዚ ሕጂ እዋን መብዛሕትኡ ኣብ ኖርወይ ዝነብር ሰብ ኣብ ስነኣእምሮኣዊ ሕማማት ክፉትን ብርድኢት ዓይኒ ዝርእይዎ። መብዛሕትኦም ሰባት ስነኣእምሮኣዊ ሕማማት ዘሎዎም ልክዕ ከምቶም ኣካላዊ ሕማማት ዘሎዎም ሕክምናን ክንክንን ክረኽቡ ኣለዎም ኢሎም ይኣምኑ። ካብ ስነኣእምሮኣዊ ሕማማት ምሕዋይ ተኽእሎ ከም ዘሎ’ውን ይኣምኑ እዮም።

En mann i 60-årene sitter på en stol og snakker med en psykolog. Foto
Fem personer sitter i en sirkel. En mann har hånden støttende på skulderen til en kvinne som forteller om problemene hun har. Foto
GettyImages

ብሓባር ተዘራረቡ

  • ብዛዕባ ስነኣእምሮኣዊ ጥዕና ኣብ ዝተፈላለየ ግዜን ኣብ ዝተፈላለየ ሕብረተሰብን ዘሎ ኣረኣእያ ብሓባር ተዘራረቡ።
  • ጽቡቕ ስነኣእምሮኣዊ ጥዕና ንኽህልወና እንታይ ክንገብር ንኽእል፧
GettyImages
GettyImages

ቅኑዕ መልሲ ምረጽ

መብዛሕትኦም ኣብ ኖርወይ ብዛዕባ ስነኣእምሮኣዊ ሕማም እንታይ ኣረኣእያ ኣሎዎም፧

ቅኑዕ መልሲ ምረጽ

ስነ ኣእምሮኣዊ ጸገማት ዘጋጥሞ መን'ዩ፧

ቅኑዕ መልሲ ምረጽ

መዛርብቲ ዘድልየካ እንተዀይኑ እቲ ቀዋሚ ሓኪምካ እንታይ ክገብር ይኽእል፧

ነዚ ምሉእ ሓሳባት መልኣዮ

ሕማቕ ስነ ኣእምሮኣዊ ጥዕና ብኸመይ ክጸልወና ይኽእል፧

ቅኑዕ ወይ ጌጋ ምረጽ

ነዚ መግለጽታት ኣንብቦ። ኣየናይ'ዩ እቲ ቅኑዕ፡ ኣየናይከ እቲ ጌጋ፧

ብዙሓት ሰባት ኣብ ህይወቶም ዝተፈላለየ ናይ ኣእምሮ ጸገማት ኣሎዎም።
እቶም ስድራቤታዊ ተወርሶ ዘሎዎም ጥራይ'ዮም ብስነኣእምሮኣዊ ጸገማት ዝሳቐዩ።
ጸቕጢ ሓደ ካብ ንስነኣእምሮኣዊ ጸገማት ከለዓዕል ዝኽእል ረቛሒ እዩ።
ቀዋሚ ሓኪምካ ናብ ስነልቦና ክኢላ መተሓላለፊ ወረቐት ክህበካ ይኽእል'ዩ።
መብዛሕትኦም ሰባት ካብ ስነኣእምሮኣዊ ሕማም ምሕዋይ ከም ዝከኣል እምነት ኣሎዎም።