Merke- og helligdager
Merke- og helligdager
1. nyttårsdag
Den første dagen i året er 1. januar. Vi kaller denne dagen 1. nyttårsdag. Da er butikkene stengt, mange har fri fra jobben, og barna har fri fra skolen.
Samefolkets dag
6. februar feirer samer i Finland, Norge, Russland og Sverige samefolkets dag. Det er offisiell flaggdag i Norge, men ikke fridag.
Kvinnedagen
8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Den ble markert første gang i Norge i 1915. I 1970-årene engasjerte mange seg i arbeidet for likestilling og for kvinners rettigheter, og den internasjonale kvinnedagen har blitt markert i Norge hvert år siden 1972. Noen går i 8. marstog, og det holdes taler og appeller. 8. mars er ikke en offisiell fridag.
Påske
I mars eller april er det påske. Tidspunktet varierer fra år til år. Påsken er en kristen høytid som feires til minne om Jesu død og oppstandelse. For mange som bor i Norge handler ikke påsken først og fremst om religion, men om noen ekstra fridager etter en lang vinter.
Skjærtorsdag, langfredag og 1. og 2. påskedag er helligdager. Butikkene er stengt, og mange har fri fra jobben disse dagene. Skolebarn har fri hele påsken, og mange arbeidstakere tar ut ferie i tillegg til helligdagene.
Kristi himmelfartsdag og pinse
Kristi himmelfartsdag og pinse er to andre kristne høytider. Kristi himmelfartsdag er en torsdag 40 dager etter påske. 10 dager etter Kristi himmelfartsdag er det pinse. Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag er fridager for mange, og butikkene er stengt.
Arbeidernes dag
1. mai er den internasjonale arbeiderdagen. Mange går i tog denne dagen og viser hvilke politiske saker de er opptatt av. 1. mai er en offentlig fridag, og butikkene er stengt.
Nasjonaldagen
17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer at landet fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814. 17. mai er først og fremst barnas dag. Nesten alle barnehage- og skolebarn pynter seg, går i tog, vifter med det norske flagget og synger. I toget går musikkorps i flotte uniformer. Mange barn spiller i disse korpsene.
På 17. mai får gjerne barna spise så mye is og pølser de vil. Barn i Norge gleder seg veldig til denne dagen. 17. mai er en offentlig fridag, og butikkene er stengt.
Jul
I desember feirer mange i Norge jul. Julen er en kristen høytid som markerer Jesu fødsel. Julen og julefeiringen er en viktig tradisjon for de fleste. Julen er først og fremst en familiefeiring.
Den 24. desember kaller vi julaften. Da er det vanlig å spise tradisjonell julemiddag sammen med familien. Det er forskjellige tradisjoner i ulike landsdeler. De fleste familier har også sine egne tradisjoner og synes det er viktig å holde på dem. Det er vanlig å gi hverandre gaver på julaften – julegaver.
1. og 2. juledag er helligdager. Butikkene er stengt, og mange har fri fra jobben disse dagene. Skolebarn har fri hele julen, og mange arbeidstakere tar ut ferie i tillegg til helligdagene.
Nyttårsaften
Den siste dagen i året er 31. desember. Denne kvelden kalles nyttårsaften, og mange feirer sammen med familie og venner. Ved midnatt ser vi ofte raketter og annet fyrverkeri som lyser opp den mørke nattehimmelen. Nyttårsaften er ikke en fridag.
Tradisjoner og merkedager som ikke følger kalenderen: fødselsdag, bryllup,
dåp, konfirmasjon og begravelse.
Snakk sammen
- Hvilke merkedager kjenner du til fra før? Hvordan er du vant til at de markeres?
- Hvorfor feirer mennesker ulike merkedager?
- Hvilke merkedager er viktige for deg? Hvordan vil markeringen av disse endre seg nå når du bor i Norge?
- Kan det tenkes at noen av de typisk norske merkedagene blir viktige for deg etter hvert?
Velg riktig svar
Hvilke dager er ikke fridager?
Velg riktig svar
Når er Norges nasjonaldag?
Velg riktig svar
Hva kaller vi årets siste dag?
Velg riktig eller galt
Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?
Velg riktig eller galt
Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?
Velg riktig bilde
Hvilken av merkedagene er offisiell fridag i Norge?