Fagforeiningar

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Er det vanlig og lovlig med fagforeninger i deltakernes hjemland? Bruk gjerne samtalestarteren som innledning.

Her kan læreren gjerne finne og vise til aktuelle eller tidsnære konflikter og streiker. Har det vært streiker i lokalmiljøet de siste årene?

Forbered gjerne eksempler på fagforeninger som kan være aktuelle for deltakernes yrker/jobber. Finn nettsidene deres osv. Hva koster det å være medlem? Finnes det medlemsfordeler?

Samtalestarter

Moren: Å, jeg er sliten i dag. Åtte timer er lenge å stå i en butikk.
Bestemoren: Ja, du får sette deg ned litt. Men tenk på hvordan det var før i tiden. Jeg husker at faren min fortalte om bestefaren min som kom sliten hjem fra jobben. Det var ikke noen åttetimersdag den gangen. Han jobbet ofte tolv timer på fabrikken.
Datteren: Hvorfor er det kortere arbeidsdager nå?
Bestemoren: Det er noe vi blant annet kan takke fagforeningene for. Mange arbeidere har streiket og slåss for de rettighetene vi har i dag.
Datteren: Er det lov til å streike i dag også?
Moren: Ja, i et demokrati har vi streikerett. Men det er selvfølgelig regler for når og hvordan vi kan streike.

Tips til undervisninga

Er fagforeiningar vanlege og lovlege i heimlanda til deltakarane? Bruk gjerne samtalestartaren som innleiing.

Her kan læraren gjerne finne og vise til aktuelle eller tidsnære konfliktar og streikar. Har det vore streikar i lokalmiljøet dei siste åra?

Ver gjerne budd med døme på fagforeiningar som kan vere aktuelle for deltakarane sine yrke/jobbar. Finn nettsida deira osv. Kva kostar det å vere medlem? Finst det medlemsfordelar?

Samtalestartar

Mora: Å, eg er sliten i dag. Åtte timar er lenge å stå i ein butikk.
Bestemora: Ja, du får setje deg ned litt. Men tenk på korleis det var før i tida. Eg hugsar at far min fortalde om bestefar min som kom sliten heim frå jobben. Det var ikkje nokon åttetimarsdag den gongen. Han jobba ofte tolv timar på fabrikken.
Dottera: Kvifor har vi kortare arbeidsdagar no?
Bestemora: Det kan vi mellom anna takke fagforeiningane for. Mange arbeidarar har streika og slost for dei rettane vi har i dag.
Dottera: Er det lov å streike i dag òg?
Mora: Ja, i eit demokrati har vi streikerett. Men det finst sjølvsagt reglar for når og korleis vi kan streike.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Demokrati og medborgerskap

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

gi eksempler på rettigheter og plikter man har som arbeidstaker, knyttet til for eksempel fagorganisering, medbestemmelse og arbeidsmiljø

Kjerneelement

Individ og fellesskap
Demokratiforståelse og deltakelse

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

Fagforeiningar

Håndtrykk mellom en kvinne og en mann. Kvinnen holder i et papir. De har nettopp signert en avtale. Foto
GettyImages

Både arbeidstakarar og arbeidsgjevarar i Noreg har eigne organisasjonar som skal fremje rettane deira og moglegheitene til å samarbeide om viktige avtalar. Om lag halvparten av arbeidstakarane i Noreg er organiserte i ei fagforeining eller annan arbeidstakarorganisasjon.

Den viktigaste oppgåva til fagforeiningane er å forhandle med arbeidsgjevarane om løn og andre rettar. Desse rettane kan vere arbeidstid, ferie og rett til opplæring i jobben. Når forhandlingane er over, blir det skrive avtalar som både arbeidsgjevarane og arbeidstakarane pliktar å følgje. Dersom partane ikkje blir samde, kan arbeidstakarane ha rett til å gå ut i streik.

Streikende fra Parat i orange vester. På plakater står det. "Vil du jobbe natt for 26 kroner?" og "Vil du jobbe helg for 46 kroner." Foto.
NTB

Arbeidsgjevaren og arbeidstakarane må samarbeide om dei ulike avtalane for å skape eit godt miljø på arbeidsplassen. Det er difor lagt til rette for ulike former for medbestemming og bedriftsdemokrati i det norske arbeidslivet. Kvar einskild arbeidstakar skal bli høyrd og få vere med på å tilretteleggje sin eigen arbeidssituasjon. Gjennom fagforeininga deltek dei tilsette i drøftingar og får informasjon om verksemda.

Alle arbeidsgjevarar er pålagde å sørgje for at helse, miljø og tryggleik (HMT) blir sikra på arbeidsplassen. Dette arbeidet skal organiserast og følgjast opp av ein representant for dei tilsette, eit verneombod og ein representant for leiinga.

Snakk saman

  • Kva har fagforeiningane å seie i heimlandet ditt?
  • Diskuter streikeretten og i kva for situasjonar denne retten kan bli brukt.
  • Kvifor vel mange å vere medlem av ei fagforeining, trur du?
  • Kvifor vel nesten halvparten av arbeidstakarane å ikkje vere medlem av ei fagforeining, trur du?
AdobeStock
GettyImages

Vel rett svar.

Kor mange prosent av arbeidstakarane i Noreg er med i ei fagforeining eller ein fagorganisasjon?

Vel rett svar.

Kva er den viktigaste oppgåva til fagforeiningane?

Vel rett svar.

Kva kan arbeidstakarane gjere dersom arbeidsgjevarar og arbeidstakarar ikkje blir samde?

Vel rett eller gale.

Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?

Dersom partane ikkje blir samde ved å forhandle, kan arbeidstakarane ha rett til å gå ut i streik.
Det er ikkje arbeidsgjevaren si oppgåve å sørgje for at helse, miljø og tryggleik (HMT) blir sikra på arbeidsplassen.
Dei tilsette sin representant i HMT-saker blir kalla verneombod.
Det norske arbeidslivet er lagt til rette for medbestemming og bedriftsdemokrati.
Arbeidsgjevarar og arbeidstakarar har plikt til å følgje avtalane som blir laga under forhandlingar.

Vel rett eller gale.

Les påstandane. Kva er rett? Kva er gale?

Omtrent 30 prosent av arbeidstakarane i Noreg er med i ei fagforeining.
Fagforeiningar forhandlar berre om løn.
Kvar einskild arbeidstakar skal bli høyrd og få vere med på å tilretteleggje sin eigen arbeidssituasjon.
Det er ikkje lov for arbeidstakarar å gå ut i streik i Noreg.
Verneombodet representerer arbeidsgjevarane.