Sosiale arenaer

Lærerinnhold

Tips til undervisningen

Snakk sammen

Dette handler igjen om tilhørighet til lokalsamfunnet, knytting av kontakter, nettverksbygging, osv. Det kan også handle om utenforskap. Snakk gjerne om konsekvensene for et barn dersom alle kameratene er med på en fritidsaktivitet, mens en selv ikke får være med fordi foreldrene ikke ser viktigheten av det. Det er selvsagt noe helt annet om barnet selv ikke ønsker å være med på aktiviteten.

Læreren bør på forhånd ha skaffet seg en viss oversikt over tilbud og muligheter både for barn og voksne der deltakerne bor. Hva finnes av frivillige organisasjoner, idrettsforeninger osv.

Når det gjelder ulikheter i uskrevne regler, er læreren ofte den beste kilde til å finne eksempler på dette. Lærere som kjenner både deltakernes kultur og bakgrunn og den norske kulturen, vil kunne finne mange eksempler fra dagliglivet.
Eksempler: ta av skoene når man går inn i et hus, spise opp all maten på tallerkenen eller ikke, høflighetsfraser når man møtes, å komme presis til avtaler eller ikke, hilse på fremmede, samtaletemaer, sittemønster på tog og buss og lignende.

Tips til undervisninga

Snakk saman

Dette handlar igjen om å høyre til i lokalsamfunnet, knyte kontaktar, byggje nettverk, osv. Det kan òg handle om utanforskap. Snakk gjerne om kva konsekvensar det kan ha for eit barn om alle kameratane er med på ein aktivitet på fritida, medan ein sjølv ikkje får vere med fordi foreldra ikkje tykkjer det er så viktig. Det er sjølvsagt noko heilt anna om barnet sjølv ikkje har lyst til å vere med på aktiviteten.

Læraren bør på førehand ha skaffa seg ei viss oversikt over tilbod og moglegheiter både for barn og vaksne i området der deltakarane bur – kva som finst av frivillige organisasjonar, idrettsforeiningar osv.

Når det gjeld ulikskapar i uskrivne reglar, er læraren ofte den beste kjelda til døme. Lærarar som kjenner både deltakarane sin kultur og bakgrunn og den norske kulturen, kan finne mange døme frå dagleglivet.
Døme: Om ein tek av seg skoa eller ikkje når ein går inn i eit hus, et opp all maten på tallerken eller ikkje, kva høviske fraser som blir utveksla når ein møtest, å kome presis til avtalar eller ikkje, helse på framande, samtaletema, sitjemønster på tog og buss og liknande.

Læreplan

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter
Muntlige ferdigheter

Tverrfaglige tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven

bruke kunnskap om omgangsformer i det norske samfunnet og om hvordan man kan delta aktivt på sosiale, frivillige og politiske arenaer

Kjerneelement

Individ og fellesskap

Læringsaktivitet

Muntlig aktivitet

Sosiale arenaer

Fem voksne mennesker sitter på café. De har hver sin bok åpen foran seg. De smiler og ler, og snakker om boka de har lest. De har bokklubb.
GettyImages

Sosiale arenaer er steder mennesker møtes for å være sammen. Mennesker har gjerne ulike sosiale arenaer i livene sine. Familien, både den nærmeste familien og slekten, kan være sosiale arenaer. Skoler og arbeidsplasser er viktige sosiale arenaer for mange. Mange treffer vennene sine på fritiden. Kanskje de treffes ute på en kafé eller liknende, eller de møtes hjemme hos hverandre. Mange voksne går på ulike kurs eller etterutdanner seg på fritiden. Noen synger i kor eller spiller et instrument, og andre er med i ulike organisasjoner. Dette er også sosiale arenaer.

Organiserte fritidsaktiviteter

En mann og tre jenter står med hver sin fotball på en fotballbane. Mannen gir instruksjoner. Han er faren til en av jentene og treneren til jentelaget. Foto
GettyImages

Mange barn er med i forskjellige organiserte fritidsaktiviteter. Kanskje er de med i et idrettslag, eller de spiller i korps. Noen er med i speideren, mens andre er med i en fotogruppe. I mange av disse aktivitetene er foreldrene involvert. Kanskje en mamma er trener for håndballaget? Kanskje foreldrene bytter på å kjøre og hente barna til ulike aktiviteter? For en som er ny i Norge, eller som har flyttet til et nytt sted, kan dette være en fin måte å bli kjent med folk i nærmiljøet på.

Frivillig arbeid

Frivillig arbeid er arbeid der man ikke er ansatt på vanlig måte. Man mottar ikke lønn for arbeidet. Frivillig arbeid er jobber som går over kortere perioder – ingen jobber full tid som frivillig! Frivillig arbeid er gjerne knyttet til organisasjoner med et samfunnsnyttig formål. Eksempler på slike organisasjoner er Røde Kors, idrettslag, kulturarrangementer osv.

I de skandinaviske landene deltar mange i frivillige organisasjoner. Her kan man lære nye ting og få nye venner. Mange av disse organisasjonene fungerer også som en slags opplæring i demokrati. Deltakerne får erfaring med demokratiske spilleregler, som møtedeltakelse, valg og avstemninger. Flere frivillige organisasjoner påvirker også de politiske prosessene, både i lokalsamfunnet og nasjonalt.

Gjennom å engasjere seg i én eller flere frivillige organisasjoner vil man oppleve å bli kjent med mennesker der man bor og føle en tilhørighet til lokalsamfunnet sitt. Man vil få et større nettverk, noe som kan gi positive utslag både når det gjelder jobb, utdanning og hverdagsliv.

En kvinne er i skogen. Hun har med seg en stor plastpose som hun kaster søppel i. Hun bøyer sge ned for å plukke opp en flaske hun kan kaste. Hun jobber frivillig med å plukke søppel. Foto
GettyImages

Å være sammen

I alle samfunn finnes det mange skrevne lover og regler. Det finnes også mange regler som alle kjenner, men som ikke er skrevet ned. Disse reglene er forskjellige fra kultur til kultur. Et eksempel er hvordan vi hilser på hverandre. I Norge er det vanlig å håndhilse, både for kvinner og menn. Det er også vanlig å ta hverandre i hånden når vi går fra hverandre. Venner hilser ofte på hverandre ved å si «hei», klemme hverandre eller slå hverandre på skulderen. Vanlig åpningshilsen er: «Hei, hvordan går det?» Det vanlige svaret er: «Takk, bare bra. Og med deg?»

Farget mann og hvit kvinne snakker sammen. Foto
GettyImages

Innvandreren: Vil du besøke meg en dag?
Nordmannen: Ja, det hadde vært hyggelig.

En måned senere:
Innvandreren: Hvorfor har du ikke besøkt meg?
Nordmannen: Du har jo ikke invitert meg.

Hva skjedde? I Norge må man invitere til en spesiell dag og tid. Nordmenn går sjelden på besøk til venner uten at det er avtalt på forhånd.

Snakk sammen

  • Er det viktig at foreldre legger til rette for at barna skal få være med i organiserte fritidstilbud? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Kjenner du til noen frivillige organisasjoner der du bor?
  • Diskuter utsagnet «Uten frivilligheten stopper Norge».
  • Hvilke positive sider har det å jobbe som frivillig?
  • Finn eksempler på uskrevne regler du kjenner fra før.
  • Finn eksempler på uskrevne regler i Norge.
  • Det er store forskjeller på hvordan vi i ulike kulturer ser på gjester, overnattingsbesøk, hva som kreves av den som har besøk, hvor lenge man kan være på besøk osv. Diskuter disse forskjellene.
GettyImages
GettyImages

Velg riktig svar

Hva er sosiale arenaer?

Velg riktig svar

Hva er frivillig arbeid?

Velg riktig svar

Hva er vanlig måte å hilse når man møter noen for første gang i Norge?

Velg riktig svar

Hva kan være fordelen med å arbeide som frivillig?

Velg riktig eller galt

Les påstandene. Hva er riktig? Hva er galt?

Mange barn er med i organiserte fritidsaktiviteter.
20 prosent av Norges befolkning jobber fulltid med frivillig arbeid.
Det er få i Skandinavia som gjør frivillig arbeid.
En uskreven regel er en regel som alle kjenner, men som ikke er skrevet ned.
Nordmenn besøker ofte venner uten at det er avtalt på forhånd.