Maendeleo endelevu
Lærerinnhold
Tips til undervisningen
Se filmen
Filmen viser 21 klipp. I de første ti klippene ser vi miljøproblemene vi står ovenfor: is som smelter, røyk og forurensning, biltrafikk, flytrafikk, brennende skog, forsøpling og isbjørner som står alene på et isflak. De neste to klippene viser miljøvennlig energi: vannkraft og vindkraft. De siste ni klippene viser hva vi som privatpersoner kan gjøre for å bekjempe klimakrisen: dyrke planter og grønnsaker, demonstrere for klimavennlige tiltak, sykle til jobben, ta toget, bruke el-bil, pante flasker, kjøpe brukte klær og reparere klærne vi allerede har.
Forslag til spørsmål
Hva tenker du på når du hører ordet «bærekraftig»?
Hva kan man gjøre for å leve bærekraftig? Hva burde man ikke gjøre?
Er det enkelt å leve bærekraftig? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Hvem kan legge til rette for at mennesker skal kunne leve bærekraftig? Hvordan?
Hvilke råd ville du gitt til en venn som ønsket å være mer miljøvennlig, men ikke visste hvordan?
Snakk sammen
Læreren kan gjerne samle på og presentere ulike nyhetsoppslag om naturkatastrofer som flom, tørke, skogbranner, ekstrem hete osv. rundt i verden.
Under koronapandemien har vi sett at det er en fordel for et land å være selvforsynt med matvarer og også andre varer. Er det mulig for alle land å være like selvforsynte? Hva ville skjedd i Norge dersom vi bare kunne kjøpt mat og varer produsert i Norge?
Lenker
Tips til undervisninga
Sjå filmen
Filmen er sett saman av 21 klipp. I dei første ti klippa ser vi miljøproblema vi står overfor: is som smeltar, røyk og forureining, biltrafikk, flytrafikk, brennande skog, forsøpling og isbjørnar som står åleine på eit isflak. Dei neste to klippa viser miljøvenleg energi: vasskraft og vindkraft. Dei siste ni klippa viser kva vi som privatpersonar kan gjere for å kjempe mot klimakrisa: dyrke plantar og grønsaker, demonstrere for klimavenlege tiltak, sykle til jobben, ta toget, bruke elbil, pante flasker, kjøpe brukte klede og reparere kleda vi allereie har.
Framlegg til spørsmål
Kva tenkjer du på når du høyrer ordet «berekraftig»?
Kva kan ein gjere for å leve berekraftig? Kva burde ein ikkje gjere?
Er det enkelt å leve berekraftig? Kvifor? Kvifor ikkje?
Kven kan leggje til rette for at menneske skal kunne leve berekraftig? Korleis?
Kva råd ville du gjeve til ein ven som ønskjer å vere meir miljøvenleg, men ikkje veit korleis?
Snakk saman
Læraren kan gjerne samle på og presentere ulike medieoppslag om naturkatastrofar som flaum, tørke, skogbrannar, ekstrem varme o.a. rundt om i verda.
Under koronapandemien har vi sett at det er ein fordel for eit land å vere sjølvforsynt, både med matvarer og andre varer. Er det mogleg for alle land å vere like sjølvforsynte? Kva ville skjedd i Noreg dersom vi berre kunne kjøpe mat og varer som er produserte i Noreg?
Tazama filamu
Maendeleo endelevu
Malengo ya Maendeleo Endelevu ya Umoja wa Mataifa ni mpango wa pamoja wa maendeleo endelevu, kote ulimwenguni. Lengo la malengo haya ni kumaliza umaskini, kukabiliana na aina tofauti za ukosefu wa usawa na kukomesha mabadiliko ya hali ya hewa ifikapo 2030.
Mabadiliko ya tabianchi
Hali ya hewa na tabianchi ni mambo mawili tofauti. Hali ya hewa ndiyo unayoona kila siku ukiwa nje au unapotazama kwenye dirisha, nayo tabianchi ni wastani wa hali ya hewa kwa muda mrefu. Katika miaka 100 iliyopita, mabadiliko makubwa yametokea katika hali ya hewa duniani. Watafiti wengi wa hali ya hewa ulimwenguni wanaamini kwamba uzalishaji wa kaboni unaotekelezwa na binadamu ndio umesababisha mabadiliko ya haraka na yenye madhara makubwa tunayoona leo.
Mabadiliko tunayoona ni pamoja na:
- Kiwango cha joto kinaongezeka duniani.
- Maji yanaongezeka baharini na yanazidi kuwa yenye asidi.
- Barafu inayeyuka.
- Kiwango cha mvua kimebadilika sana na hali ya hewa imekuwa mbaya zaidi.
Rasilimali zinazozalishwa upya
Rasilimali zinazozalishwa upya ni kauli inayorejelea maliasili zinazoweza kujitengeneza. Watu wanaweza kutumia rasilimali hizi, na zikitumiwa ipasavyo, haziwezi kukwisha.
Mifano ya rasilimali zinazozalishwa upya:
- wanyama, miti na mimea
- mvua, upepo na maji
- mwanga wa jua
Mifano ya rasilimali zisizozalishwa upya:
- mafuta
- gesi
- makaa
Chakula kinachozalishwa nchini
Chakula kinachozalishwa nchini kinakuzwa karibu na wanakoishi walaji. Chakula kinapozalishwa nchini, hakihitajiki kusafirishwa hivyo inapunguza uchafuzi wa hewa kutokana na usafirishaji. Pia ni rahisi kudhibiti uzalishaji wa chakula kinachozalishwa nchini. Hii inaweza kuhusisha viua-wadudu vinavyonyunyizwa, matumizi ya viua-viini kwa nyama na samaki na maslahi ya wanyama.
Jadilianeni pamoja
- Jadili kuhusu mabadiliko ya hali ya hewa. Je, inaathiri vipi nchi yako? Je, inaathiri vipi nchi ya Norwe?
- Jadili kuhusu rasilimali zinazozalishwa upya. Je, kipi hutokea watu wanapotumia rasilimali hizi kwa haraka zaidi kuliko kiwango cha uzalishaji wake?
- Jadili kuhusu manufaa na changamoto za vyakula vinavyozalishwa nchini.
- Je, ni muhimu kwa nchi kujitegemea? Kwa nini ni muhimu au si muhimu?
- Jadili kuhusu malengo ya Umoja wa Mataifa ya maendeleo endelevu. Je, unadhani baadhi ya malengo hayo ni muhimu zaidi kuliko mengine? Je, mataifa yote yanazingatia malengo haya?
Chagua jibu sahihi
Je, tabianchi ni nini?
Chagua jibu sahihi
Je, kulingana na watafiti wengi wa hali ya hewa, mabadiliko makubwa na ya haraka katika hali ya hewa yamesababishwa na nini?
Chagua jibu sahihi
Rasilimali zinazozalishwa upya ni nini?
Chagua taarifa sahihi au isiyo sahihi
Soma taarifa hizi. Ipi ni sahihi? Ipi si sahihi?
Chagua taarifa sahihi au isiyo sahihi
Soma taarifa hizi. Ipi ni sahihi? Ipi si sahihi?
Bofya picha sahihi
Je, ni picha ipi inayoonyesha rasilimali isiyozalishwa upya?